Meny

Oljedirektoratet tror på enorme mengder olje i Barentshavet nordøst

SYKDOM: Mannen ble syk da han jobbet på oljeplattform på 80-tallet. Denne plattformen er kun ment som illustrasjon. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SYKDOM: Mannen ble syk da han jobbet på oljeplattform på 80-tallet. Denne plattformen er kun ment som illustrasjon. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Antagelsen om Barentshavet som først og fremst en gassprovins står for fall. I uåpnede, men kartlagte områder er det mest olje, tror Oljedirektoratet. 

Dagen etter at delelinjeavtalen med Russland trådte i kraft 7. juni 2011 gikk de første seismikkbåtene inn i det som tidligere var omstridt område, for å starte kartleggingen av den nye norske sokkelen inn mot Russland. Sju år senere har kartleggingen i regi av Oljedirektoratet snudd opp ned på den konvensjonelle kunnskapen om Barentshavet som et område der det er størst sjanse for å finne gass.

Dette kom fram på et seminar i regi av Oljedirektoratet i Oslo tirsdag.

Forventer mest olje

I den nordøstlige delen av Barentshavet som ligger sørøst for Svalbard, startet kartleggingen i 2012. Når seismikken i det 170.000 kvadratkilometer store området blir sammenholdt med grunne boringer, får det store utslag for geologenes ressursestimater.

– Våre anslag viser at det er 60 prosent væske og resten gass i disse områdene. Dette er helt motsatt av forholdene i Barentshavet sør, der det er størst sannsynlighet for å finne gass. Dette er forskjellig fordi petroleumskilden i den nordlige delen av Barentshavet sannsynligvis er oljegenererende, sier letedirektør Sissel Eriksen i Oljedirektoratet.

Dobler anslagene

Tolkingen av den nyinnsamlede seismikken gjør at anslaget for utvinnbare ressurser i Barentshavet nesten kan dobles. I desember i fjor lød ressursanslaget på 1.395 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e). Ved utgangen av april 2017 er dette økt til 2.525 Sm3 o.e.

– Vi tror nå at nesten 65 prosent av de uoppdagede ressursene befinner seg i Barentshavet. For et år siden utgjorde Barentshavet 49 prosent, opplyste Eriksen tirsdag.

Større enn Nordsjøen

Barentshavet nordøst er 10.000 kvadratkilometer større enn sokkelen i Nordsjøen. Kartleggingen viser nye og lovende strukturer og høyder i det nordøstlige Barentshavet. Størrelsen på Sentralbankhøgda og Olgabassenget er justert kraftig opp, og i tillegg en ny struktur Kong Karl-plattformen.

-Vi anser disse for å være særlig interessante i petroleumssammenheng. Vi vet at høydene skiller seg positivt ut, sier letedirektøren og peker på at oljefunnene vest i Barentshavet alle er gjort på geologiske høyder som kan lukke inn oljen.

De lovende strukturene strekker seg fra den nye grensen mot Russland og vestover inn mot Svalbard. Oljedirektoratet understreker at størrelsen på strukturene ikke nødvendigvis sier noe om størrelsen på eventuelle ressurser.

-Men vi snakker om betydelige muligheter både i antall og i størrelse, sier Eriksen.

Mer kartlegging

Hun understreker at det gjenstår mye og ny kartlegging før det uåpnede området Barentshavet nordøst er like godt kartlagt som andre deler av norsk sokkel. I fjor inngikk Oljedirektoratet en avtale med sin russiske motpart om utveksling av seismiske data.

På russisk side i Barentshavet ble oljeselskapet Rosneft tildelt alle lisenser. De planlegger boringer i Barentshavet sør inn mot de åpnede delene av norsk sokkel, og vil gå lenger nord enten samme år eller i 2019.

– Resultatet av disse boringene er selvsagt svært interessant for vårt arbeid. Men det er Stortinget som avgjør om og når det kan bores på norsk side av grensen, sier letedirektør Sissel Eriksen.

Annonse
Populært