Nye EU-regler kan svekke nasjonale tiltak for å hindre finanskrise

EU-SAMARBEID: Finansminister Siv Jensen og Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen da de presenterte norsk tilslutning til EUs finanstilsynsordning på et hastemøte i Stortingets finanskomité Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
EU-SAMARBEID: Finansminister Siv Jensen og Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen da de presenterte norsk tilslutning til EUs finanstilsynsordning på et hastemøte i Stortingets finanskomité Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Etter at Stortinget i fjor vedtok å legge norsk finansverden under et finanstilsyn i Brussel, kan nye EU-regler innskrenke muligheten til nasjonale krav til soliditet i norske finansselskaper.

EU-kommisjonen foreslo 23. november i fjor endringer i reglene som skal styrke tilliten til finansvesenet, men som på noen punkter kan komme til å svekke nasjonale tiltak i land som Norge og Sverige.

Det går fram av en prosess som nå pågår i EU.

Sist torsdag slo finanskomiteen i den svenske Riksdagen alarm, og i neste omgang må også Norge på grunn av EØS-avtalen endre vårt lovverk om krav til kapitaldekning hos og tilsyn med finansinstitusjonene.

Nasjonale tiltak blir kuttet

De opprinnelige EU-reglene på området ble vedtatt i 2013 og gir Finanstilsynet i de enkelte land hjemler til å gi finansinstitusjonene pålegg om mer kapital enn det som følger av de felles minstekravene i det som på EUs fagspråk kalles «pilar I» i regelverket.

Finansmyndighetene blir pålagt å vurdere hvilke risikoer som ikke er dekket eller bare delvis dekket av pilar I-kravene, og gjennom Pilar II-regler gi pålegg om ytterligere kapital hvis vilkårene for dette er oppfylt.

Det er disse Pilar II-tiltakene nasjonale myndigheter kan sette i verk, som nå blir redusert dersom Kommisjonens utkast blir vedtatt.

– Store konsekvenser for samfunnsøkonomien

«Ändringsförslagen för pelare 2-bestämmelserna innebär bl.a. att tillsynsmyndigheten inte får ta höjd för system- eller makrotillsynsrisker i pelare 2-kravet, vilket i dag är möjligt. », skriver den svenske finanskomiteen.

De trekker fram svenske krav ved boliglån som eksempel på pilar 2-tiltak som kan bli rammet.

Det svenske boliglånsmarkedet er for øvrig noe EU er engstelig for.

««En för låg nivå på ett instituts kapital i förhållande till de risker som institutet är exponerat för eller utsätter det finansiella systemet för kan innebära stora konsekvenser för statsfinanserna och samhällsekonomin som helhet.», skriver den svenske finanskomiteen.

De slår derfor fast at medlemsstat på nasjonalt nivå må ha mulighet og rett til å vedtak de tiltakene som anses nødvendig for å sikre den finansielle stabiliteten i landet.

Les: EU frykter at ubalanse i svensk økonomi skal spre seg

Klar bane i Norge etter Finanstilsyns-striden

Norge har i praksis vedtatt EUs kapitaldekningsdirektiv (CRD) og kapitaldekningsforordning (CRR) for lengst.

Men formelt er disse ennå ikke innført i EØS-avtalen. Grunnen er at en bråte direktiver og forordninger på finansmarkeds-området ikke kunne vedtas i EØS fordi Norge vegret seg for å legge seg under EUs overnasjonale Finanstilsyn.

Det ville stride mot Grunnlovens forbud mot suverenitetsavståelse.

Stortingsflertallet fant i all hast en vri som det mente var lovlig etter Grunnloven. Dermed vedtok Stortinget 13. juni 2016 å legge norsk Finanstilsyn under Brussel.

Dermed er det trolig et tidsspørsmål før også kapitaldeknings-lovverket fra 2013 blir innført i EØS - og med dem endringene EU måtte vedta framover.

Likedan vil en lang liste annet EU-lovverk på finansområdet blir norsk lov.

Les også: Vil gi opp norsk suverenitet over Finanstilsynet av hensyn til 1,6 prosent av norsk bankkapital

Les alt om Finanstilsyns-striden

Les mer om EU-kommisjonens endringsforslag (engelsk)

Privatøkonomi
Populært