Stemmer:Vekstfremgang til tross for politisk usikkerhet

Industriaktiviteten i verden er på høyeste nivå på tre år, stemningen blant forbrukere i USA og Europa er høy og stigende råvarepriser er godt nytt for eksportorienterte vekstmarkedsøkonomier.

Denne kombinasjonen har bidratt til fremgang i aksjemarkedet så langt i 2017 med amerikanske, globale og norske indekser på eller nær historiske toppnivåer. Danske Bank har nå en overvekt aksjer i våre porteføljer, rett og slett fordi dette er aktivaklassen som best kan dra nytte av økt økonomisk aktivitet og et etterlengtet løft i selskapsinntjeningen.

Fremgangen i verdensøkonomien er for første gang siden 2009 drevet både av de utviklede økonomiene, med USA, Europa og Japan i spissen, samt de fremvoksende økonomiene. Det synkroniserte aktivitetsløftet skyldes flere faktorer; positive impulser til bedrifter og husholdninger fra svært lave renter i den vestlige verden, stigende råvarepriser, økende investeringsvilje og ikke minst tegn til en mer stimulerende finanspolitikk. Sistnevnte medfører at selv om sentralbankene trolig har kommet til veis ende med ekstreme pengepolitiske tiltak, overtar amerikanske og til dels europeiske myndigheter stafettpinnen gjennom noe høyere offentlig pengebruk.

For aksjemarkedet er den økonomiske fremgangen svært gode nyheter, da det bidrar til å løfte inntjeningsveksten hos de børsnoterte selskapene, samtidig som stigende optimisme øker viljen til å kjøpe aksjer - til tross for at verdsettelsen ikke lenger er lav.

2017 ligger dermed an til å bli det første året siden 2014 med positiv inntjeningsvekst for globale aksjer.

Selv om Donald Trump ikke kan tilskrives æren for alt dette, er det likevel liten tvil om at hans lovnader om skattelettelser, infrastrukturinvesteringer og deregulering av banksektoren, har bidratt. Dette reflekteres eksempelvis ved S&P 500 Banks-indeksen i USA som har steget 30% siden valget 8. november.

Det er også tydelig at investorene har lagt mer vekt på de potensielt positive effektene av Trumps politikk, enn de negative relatert til utenriks- og handelspolitikken. Sistnevnte har tross alt stått mer i fokus hos presidenten etter innsettelsen, enn konkretisering av den økonomiske politikken.

Motstanden mot Trump har økt i Kongressen, også blant hans republikanske partifeller. Særlig bidro immigrasjonsforbudet til oppstandelse, også i det amerikanske næringslivet. Dermed øker sannsynligheten for at Trump vil møte motstand når hans finanspolitiske planer skal vurderes av den lovgivende delen av det politiske systemet. Tre spørsmål fremstår som avgjørende; 1) vil Trumps økonomiske planer møte de høye forventningene? 2) vil Trump få dette igjennom Kongressen? og 3) hvilken effekt vil faktisk dette få på økonomien?

Gjennomsnittlig BNP-vekst i USA har vært 2,1% siden 2009. Trump vil med hjelp av sin finanspolitikk doble vekstraten til 4%. Utfordringen er at han samtidig vil begrense immigrasjonen og når arbeidsmarkedet i USA allerede er presset, vil en gjennomføring av hans politikk gi økt kamp om kvalifisert arbeidskraft, høyere lønnsvekst og dermed stigende inflasjon.

Les også: Kan kunnskap være fondsinvestorens største fiende?

Er det noen som er opptatt av inflasjon er det den amerikanske sentralbanken (FED). Overstiger prisveksten det nivået FED er komfortable med, vil styringsrenten trolig heves raskere enn det som har vært signalisert. Fordi høyere renter virker dempende på den økonomiske aktiviteten, kan vi komme i en situasjon der Trumps finanspolitiske impulser motvirkes helt eller delvis av en strammere pengepolitikk. Oppsummert er det for det første usikkert hva Trump får igjennom Kongressen, og ikke minst vet vi ikke hvordan den amerikanske sentralbanken vil respondere. Danske Bank forventer en moderat positiv vekstøkning i USA i 2017 og 2018.

Politisk usikkerhet står ikke bare på dagsorden i USA, men også i Europa.

Selv om det gjenstår viktige regjeringsvalg i Nederland, Tyskland og muligens Italia, er det valget i Frankrike som utgjør den største trusselen mot finansmarkedene. Årsaken er valgsystemet, hvor vi har såkalte proporsjonale valg i øvrige land, dvs. at antallet stemmer ved valget bestemmer antallet seter i landets lovgivende forsamling eller parlament. Implikasjonen av dette er at selv om populistiske partier får høy oppslutning, vil det likevel bli utfordrende å få gjennomslag for ekstreme politiske forslag, da representanter fra andre og mer moderate partier vil stemme imot. I Frankrike derimot, har vi et «dikotomt» valgsystem, dvs. at den kandidaten som får flest stemmer i den andre valgrunden, blir president med tilhørende betydelig politisk makt. Front National må riktignok få flertall i parlamentsvalget 11.18.juni, og/eller overleve en tillitsavstemning før regjeringsmakt kan realiseres.

Les også : Et historisk veivalg med globale ringvirkninger

I øyeblikket leder Marine Le Pen og Front National på meningsmålingene med om lag 26% av oppslutningen. Le Pen ønsker å trekke Frankrike ut av både EU og euroen, og fordi Frankrike er regionens nest største økonomi, vil en seier for Front National utgjøre en potensiell eksistensiell trussel mot EU. Særlig i lys av at britene gjennom året vil forhandle om vilkårene for sin egen exit.

Selv om det er fristende å glemme meningsmålinger som et troverdig prediktivt verktøy (klok av skade fra Brexit og valget i USA), indikeres noe større avstand mtp endelig utfall enn det vi så i hhv. juni og november 2016. Selv om Le Pen indikeres å komme godt igjennom valgets første runde, ventes hun å bli slått med god margin, enten det blir Emmanuel Macron eller Francois Fillon som blir motstander, i andre og avgjørende runde. Det er også andre forskjeller;

• Marine Len Pen er, i motsetning til Trump, en erfaren og velkjent politiker hvor velgerne vet hva de får

• I motsetning til de relativt små forskjellene på meningsmålinger før Brexit-avstemningen og valget i USA, er avstanden nå betydelig større i Le Pens disfavør
• Den siste meningsmålingen indikerer at hele 70% av franskmenn støtter landets tilhørighet til EU. Dette er om lag samme andel franskmenn som IKKE støtter Marine Le Pen.
• Valgdeltagelsen i Frankrike er normalt svært høy (ca. 80%) og andelen som ikke enda har bestemt seg mer begrenset. Dette reduserer sannsynligheten for overraskende valgresultater.
• Anslag viser at valgdeltagelsen må falle til under 40% dersom Le Pen skal vinne med Front Nationals velgerbase på om lag 7 millioner.

Selv om det er umulig å spå politiske utfall med sikkerhet, mener vi det makroøkonomiske bildet er såpass positivt at det vil overskygge den politiske risikoen inntil videre. Det er likevel ingen tvil om at både utspill fra Trump-administrasjonen og eventuelle valgsjokk i Frankrike (avgjørende valgrunde 7.mai) kan skape negative bølger. Inntil vi har konkret informasjon å forholde oss rundt politiske utfall beholder vi likevel vår tro på videre fremgang i aksjemarkedet.

Les også: Folkeavstemningen i Italia kan være et forvarsel

Les flere innlegg, tips, råd, kommentarer og analyser