Canadas statsminister Justin Trudeau og EU-president Donald Tusk undertegner CETA-avtalen søndag. Foto: François Lenoir / Reuters / NTB scanpix
EU og Canada har signert frihandelsavtale
EU og Canada har på et toppmøte i Brussel undertegnet frihandelsavtalen CETA, som fjerner 99 prosent av tollbarrierene mellom Canada og Unionen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette er avtalen:
* Canada og EU ble i 2014, etter fem år med forhandlinger, enige om en frihandelsavtale (CETA).
* Avtalen skulle ratifiseres av EU 18. oktober og undertegnes 27. oktober, men 14. oktober sa den belgiske regionen Vallonia nei til å gi Belgias regjering fullmakt til å undertegne den.
* Motstanderne reagerer blant annet på at avtalen, i likhet med TTIP, vil gi private selskaper beskyttelse mot statlige reguleringer.
* CETA blir sett på som en generalprøve på den mer kontroversielle TTIP-avtalen mellom EU og USA som ennå ikke er ferdig forhandlet.
* CETA vil avskaffe nesten all toll mellom EU og Canada, bortsett fra på landbruksprodukter. Canadiske selskaper vil dessuten få konkurrere om offentlige kontrakter i EU-landene.
* Tilhengerne mener CETA vil øke handelen mellom EU og Canada med 20 prosent, eller 12 milliarder euro – 108 milliarder norske kroner – i året.
* Torsdag 27. oktober ble det kjent at Vallonia ikke lenger vil blokkere signeringen.
* Avtalen ble undertegnet i Brussel søndag 30. oktober. Den skal behandles i EU-parlamentet i desember eller januar.
(Kilde: AFP)
Seremonien ble noe forsinket som følge av tekniske problemer med flyet til Canadas statsminister Justin Trudeau. Men klokka 14 søndag ble den signert med både EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker og president i Det europeiske råd Donald Tusk til stede.
Bakgrunn: EU og Canada undertegner handelsavtale søndag
Til parlamentet
Avtalen skulle i utgangspunktet vært undertegnet torsdag, men etter at regionalforsamlingen i Vallonia i Belgia avviste den, måtte forhandlingene gjenopptas. Etter enkelte endringer var også de folkevalgte i den fransktalende regionen fornøyd, og torsdag ga de klarsignal til at den føderale belgiske regjeringen kunne gi sitt ja.
CETA vil først tre i kraft når den er godkjent av EU-parlamentet, som skal stemme over den i desember eller januar.
Les også: EU med handelsavtale-ultimatum overfor Belgia
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBekymring
Arbeidet med CETA-avtalen begynte for sju år siden, og avtalen er svært omfattende.
Myndighetene i Vallonia var bekymret for at avtalen ville svekke arbeidstakerrettigheter, miljølovgivning og lokalt landbruk og gi for mye makt til internasjonale selskaper.
Genmodifiserte organismer og belgiske forsikringsordninger sto også på listen over ting som skaper bekymring i Vallonia, som har 3,5 millioner innbyggere.
Avtalen åpner for at utenlandske investorer kan anlegge sak mot stater. Det er uklart om de dermed kan kreve kompensasjon eller hindre politiske beslutninger som skader deres investeringer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi er bekymret, det skal ikke engang skje i en normal domstol, sier sjefkonsulent Benedicte Federspiel i den danske organisasjonen Forbrugerrådet Tænk.
Les også: Juncker nekter å gi opp håpet om CETA-avtalen
Artikkelen fortsetter under annonsenKonkurranse for Norge
CETA er sterkt mislikt av globaliseringskritiske aktivister, som jublet da Vallonia satte foten ned for avtalen.
Heller ikke regjeringen i Norge er videre begeistret for avtalen. Grunnen er at den vil senke og på sikt fjerne all toll på canadisk fisk. Dermed risikerer norsk fiskerinæring å møte hardere konkurranse i EU.
– På vegne av norsk sjømatindustri er det best at slike avtaler seiler sin egen sjø, sa fiskeriminister Per Sandberg (Frp) til Dagens Næringsliv tidligere denne uken.
