Asylpakken varsler om høststorm på Stortinget

Finansminister Siv Jensen (Frp) (t.v.) og statsminister Erna Solberg (H) tar av seg mikrofonene etter at de har presentert regjeringen sitt forslag til endringer i statsbudsjettet 2016, det såkalte asylbudsjettet, på en pressekonferanse i Oslo fredag.
Finansminister Siv Jensen (Frp) (t.v.) og statsminister Erna Solberg (H) tar av seg mikrofonene etter at de har presentert regjeringen sitt forslag til endringer i statsbudsjettet 2016, det såkalte asylbudsjettet, på en pressekonferanse i Oslo fredag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Knallharde forhandlinger om statsbudsjett, asylpolitikk og skattereform venter partiene på Stortinget. Regjeringens foreslåtte bistandskutt høster storm.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En samlet opposisjon avviser forslaget om å bruke 7,3 milliarder bistandskroner på hjemlige flyktningtiltak neste år. Grepet vil gjøre Norge til det desidert største mottakslandet av norsk bistand i 2016.

– På grensen til uansvarlig, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik.

– Uaktuelt å la verdens fattige ta den største regninga for den dugnaden vi skal gjennom i Norge, fastslår KrF-leder Knut Arild Hareide.

Begge samarbeidspartiene hevder regjeringens grep vil kunne straffe seg.

– Dette er en oppskrift på at enda flere land kommer i krig, enda flere mennesker kommer på flukt, og våre utfordringer bare blir større, sier Hareide til NTB.

Les også: Flykt­nin­ger tvinger regje­rin­gen til skatter­e­vers

Økte utgifter

Regjeringen anslår at 33.000 asylsøkere vil komme til Norge neste år, men åpner for at antallet kan bli så høyt som 50.000. Asyltilstrømmingen medfører ekstrakostnader på 85 milliarder kroner de neste seks årene og 9,5 milliarder i 2016.

For å finansiere dette foretas omdisponeringer innen bistand på 4,2 milliarder kroner, mens 1,2 milliarder hentes fra oljefondet. Regjeringen går også inn for å droppe 2,2 milliarder kroner i foreslåtte skattekutt og dekker inn resten ved å utsette investeringer og bruke ostehøvelen på en mengde budsjettposter.

– Dette kan vi klare. Norge kan klare å ta imot så mange som det ligger an til nå, hvis vi alle jenker oss litt og holder fast ved dugnadsånden, sier statsminister Erna Solberg (H).

Terje Breivik (V). Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Terje Breivik (V). Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Tøffe runder

Optimismen kan være god å ha når Solbergs partifeller på Stortinget tirsdag innleder budsjettforhandlingene med samarbeidspartiene Venstre og KrF.

– Det vil bli meget krevende, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

KrF har en «buffer» på 8 milliarder kroner i sitt alternative budsjett, mens Venstre vil ha 12 milliarder til gode når partiet legger fram sitt budsjett på mandag. Finanspolitisk talsmann Terje Breivik mener det blir enkelt å enes om skatteopplegg og enkelte andre innsparinger.

Den hardeste nøtta blir bistandsmidlene. Utenfor forhandlingene står organisasjonen og heier på KrF og Venstre. Regjeringens forslag vekker harme.

– Dette er et svik mot de fattigste, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

Kuttene er langt større enn det organisasjonene hadde fryktet på forhånd.

– Norge går fra å være best til å konkurrere om å være verst i klassen, sier Redd Barnas Tove Wang.

Les også: Vil ta asylregningen med oljepenger og bistand

Asylforlik

Om ikke forhandlingene om budsjettet er krevende nok i seg selv, har stortingspolitikerne tatt mål av seg til å bli enige om en helt ny skattereform over nyttår.

Innen den tid starter forhandlingene om et annet og kanskje enda vanskeligere forlik – om innvandrings- og integreringspolitikken. Sonderingene mellom de parlamentariske lederne innledes allerede mandag. Frp-leder Siv Jensen håper på støtte til de mange innstrammingstiltakene i tillegget til statsbudsjett som regjeringen la fram fredag.

– Vi må iverksette tiltak som begrenser tilstrømmingen av asylsøkere framover. Men signalet om at vi strammer inn, er viktig nok i seg selv, sier Jensen til NTB.

Kutt i en mengde ytelser, økt vekt på midlertidig opphold, strengere regler for familiegjenforening, flere og raskere returer samt krav om lenger botid før permanent oppholdstillatelse gis, er blant forslagene som fremmes.

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy