Jordbruksoppgjøret i Stortinget:

Sp alene om å gi bøndene 495 mill. mer og inntektsgaranti

ENSOM ULV: Senterpartiets Geir Pollestad i Stortingets næringskomité. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)
ENSOM ULV: Senterpartiets Geir Pollestad i Stortingets næringskomité. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Sterke signaler om bondeinntektene fra partiene i fersk innstilling fra Stortingets næringskomité.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Senterpartiets Geir Pollestad foreslo i dag å gi landbruket 495 millioner kroner mer i tilskudd enn Norges Bondelag og regjeringen ble enige om i årets jordbruksoppgjør.

Det går fram av innstillingen fra Stortingets næringskomité om årets jordbruksoppgjør, som ble lagt fram i dag.

Sp-forslaget utgjør mer enn en tidobling av de 45 millionene i jordbruksavtalen Bondelaget inngikk, og Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt.

Men bøndene, som ser ut til å få 3000 kroner mindre i inntektsmuligheter enn gjennomsnittet i samfunnet for øvrig, må se langt etter de pengene.

Sp er alene om å gå inn for dette i næringskomitéen.

SV og Miljøpartiet de Grønne (MDG) sitter ikke i komiteen, men kan ikke skape flertall for slike forslag når Stortinget neste uke skal behandle jordbruksoppgjøret i plenum.

Sp alene om kroner

Flertallet, regjeringspartiene H og Frp og støttepartiene Venstre og KrF mener at jordbruksoppgjøret 2015 markerte et nytt viktig skritt i arbeidet for å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet landbruk med både store og små bruk i hele landet.

De beklager at Bonde- og Småbrukarlaget ikke ville være med på en slik avtale.

Alle er på papiret enige i at jordbrukets folk må få en god inntektsutvikling på linje med andre grupper. Støttepartiene KrF og Venstre har imidlertid vært med på regjeringens premiss om at det skal måles i prosent, ikke i kroner.

Siden bøndene har langt lavere inntekt i utgangspunktet, vil samme prosenttillegg som andre for hvert år øke gapet i kroner og øre.

KrF vil - og vil ikke

Næringskomiteens leder, Geir Pollestad foreslo derfor på vegne av Sp:

«Stortinget ber regjeringen gjennom kommende jordbruksoppgjør legge til rette for at bøndenes inntekt får samme kronemessige utvikling som andre grupper, samt en opptrapping for tetting av inntektsgap.»

Dette fikk ikke tilslutning av andre, heller ikke av Arbeiderpartiets representanter. Ap har praktisert samme syn om prosentvis utvikling som de nåværende blåblå partiene gjør.

Kristelig Folkepartis representant Line Henriette Hjemdal sier til ABC Nyheter at partiet ønsker at bøndene skal følge andre grupper målt i kroner.

– KrF ønsker fortsatt kronemessig lik utvikling. Dette er viktig for å tette inntektsgap, som vi har i programmet vårt, bekrefter hun, selv om ABC Nyheter ikke har klart å finne det i innstillingen fra næringskomiteen.

Alle vil ha jordbruksavtale

Alle partiene mener at jordbruksavtalesystemet må opprettholdes. Det har Frp tidligere vært imot.

Arbeiderpartiet og Sp understreker imidlertid at forhandlingsinstituttet ikke er et redskap for en mindretallsregjering til å få gjennom politikk det ikke er flertall for i Stortinget.

Det mener de to partiene at regjeringen i år gjorde et forsøk på, med forslaget i sitt første tilbud i jordbruksoppgjøret om å redusere antall melkekvoteregioner.