Meny

De Grønne og KrF vil måle «brutto nasjonallykke»

Talsperson Rasmus Hansson taler under Miljøpartiet De Grønnes landsmøte i Stavanger i helgen. (Foto: Carina Johansen / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Brutto nasjonalprodukt (BNP) holder ikke for å måle utviklingen i et samfunn, mener De Grønne og KrF. De ønsker nye mål for å finne BNL – brutto nasjonallykke.

De to partiene holdt sine landsmøter i helgen og diskuterte et representantforslag i Stortinget om et nye mål for å finne lykke og livskvalitet.

– Dette tar utgangspunkt i det alle egentlig vet. Hvis folk må velge mellom flere mobiltelefoner eller noen flere timer med barna sine, vil en veldig stor majoritet si at det siste har større verdi enn det første. Men det samfunnsutviklingen legger opp til, er motsatt, sier Miljøpartiet De Grønnes talsperson Rasmus Hansson til NTB.

Han viser til at Finansdepartementets perspektivmelding i dag er nærmest enerådende når det gjelder å si noe om samfunnsutviklingen fram mot 2050.

– Der legges det opp til at vi skal ha enda mer arbeidstid, mye høyere materielt forbruk og enda større kjøpekraft. Jeg er overbevist om at veldig mange mennesker ser at det er helt absurd, sier Hansson.

Spennende idé

KrF-nestleder Dagrun Eriksen mener ideen er spennende.

– Spørsmålet er hvorfor vi ikke har det bedre når vi har det så godt. Norge blir ofte kåret til verdens beste land å bo i, men samtidig scorer vi høyt på statistikk over selvmord og ensomhet, sier hun til NTB.

Målet er et bedre samfunn, hvor livskvaliteten øker og man ikke bare legger vekt på økonomisk vekst som et mål på velstand, forklarer Eriksen.

Som det aller første land i verden begynte lutfattige Bhutan å måle befolkningens lykke i 2008. Men også økonomiprofessor Jeffrey Sachs, OECD og britiske og franske ledere har engasjert seg i diskusjonen.

Kjøttfri dag

For De Grønne er et alternativ til BNP god miljøpolitikk, fordi redusert forbruk gir kutt i klimautslipp. Samtidig handler spørsmålet ifølge Hansson om å skape en samfunnsutvikling som av rent menneskelige hensyn er mindre rettet mot vekst.

Dette kom fram gjennom flere vedtak på De Grønnes landsmøte i Stavanger. Der sa partiet nei til mer søndagshandel, nei til frihandelsavtalen TISA og ja til en kjøttfri dag i norske kantiner og storkjøkken.

De Grønnes søsterparti i Tyskland ble latterliggjort da det fremmet sistnevnte forslag i den tyske valgkampen.

– Jeg ser den problemstillingen, men har stor tiltro til at folk flest vil reagere stikk motsatt, sier Hansson, og viser til argumentene bak forslaget:

– Dette er ikke moralisme, men helse-, landsbruks- og miljøpolitikk.

Kjøttforslaget er del av et vedtak om å gjøre norske, offentlige innkjøp grønnere.

– Ikke rød eller blå

I høstens kommunevalg kan 85 prosent av befolkningen stemme grønt, mot 52 prosent i 2011. De Grønne stiller 237 lister, og mange er spent på om partiet vil samarbeide til høyre eller venstre der det får innflytelse.

Hansson er ikke enig i at landsmøtevedtak som nei til ny E18, nei til mer søndagshandel og ja til 10.000 syriske flyktninger plasserer partiet til venstre på en politisk høyre-venstre-skala. Han viser til at De Grønne blir anklaget både fra høyre og venstre for å stå på motsatt fløy.

Stortingsrepresentanten viser også til at De Grønne er mer skeptisk til «institusjonalisering av hverdagslivet» og mer positiv til å investere statlig risikokapital i privat næringsliv enn venstresiden.

Privatøkonomi
Populært