Hellas skraper sammen til låneavdrag

– Avdraget blir betalt, sier visefinansminister Dimitris Mardas til TV-kanalen Mega om et avdrag på 200 millioner euro som forfalt til betaling hos Det internasjonale pengefondet IMF onsdag.

Et større problem oppstår når 750 millioner euro må betales tirsdag.

I alt må grekerne skrape sammen over 8 milliarder kroner i avdrag i mai samtidig som store offentlige utgifter skal dekkes fra en bunnskrapt statskasse.

Regjeringen skal ha bedt kommunekassene om å overføre pengereserver til sentralbanken, og ifølge nyhetsbyrået DPA vurderer den også å tappe pensjonsfond for å skaffe midler. Andre kilder sier imidlertid til AFP at de mener landet kan klare neste avdrag gjennom nye obligasjonslån.

Usikkerhet

Grekerne forhandler fortsatt med kreditorene i EU og IMF om vilkårene for en utbetaling av 7,2 milliarder euro i ferske lånemidler, og usikkerheten råder før finansministrene i eurosonen møtes mandag.

De 18 andre eurolandene mener det gjenstår en god del før Hellas oppfyller vilkårene for nye utbetalinger.

– Jeg er noe skeptisk til om dette vil skje før mandag, men jeg utelukker det ikke, sier den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble til DPA om håpet om en løsning.

Haster

Mens det haster med å få på plass en avtale som unngår gresk statskonkurs, er partene opptatt med å legge ansvaret hos hverandre.

Eurosjef Jeroen Dijsselbloem har gjentatte ganger bedt grekerne få opp farten for å innfri kreditorenes krav, mens en gresk regjeringskilde sier at det ene og alene er kreditorene som bærer ansvaret for at forhandlingene står i stampe.

Han mener ifølge avisen Kathimerini at IMF og EU-kommisjonen sinker prosessen gjennom uenighet om hvilke absolutte krav som skal stilles for at Hellas skal få utbetalt mer lån.

Underskudd

Ifølge avisen Financial Times har IMF truet med å nekte Hellas flere utbetalinger hvis ikke eurosonen sletter en betydelig del av den greske gjelda.

Samtidig mener IMF at den greske økonomien kommer til å gå med underskudd i år, mens EU fastholder at det blir et lite overskudd. Men også EU har skrudd prognosene kraftig ned for grekerne og frykter at den greske statsgjelda kommer til å vokse til hele 180 prosent av brutto nasjonalprodukt i løpet av året.

Bankerott

Uten noen løsning som gir ny likviditet, risikerer Hellas en statskonkurs, og diskusjonene går om hva som skjer om grekerne til slutt går bankerott. I ytterste konsekvens kan de bli presset ut av eurosamarbeidet – kalt en grexit.

– Det er ikke hva vi ønsker, men det betyr ikke at vi er innstilt på å gå med på absolutt alt, advarer Schäuble.

– Aten har kanskje feilaktig gått ut fra det.