Bøndene gjør et stort inntektsbyks i 2015

TAR IGJEN LITT: Gapet mellom bøndenes og andre gruppers inntekt ser ut til å skrumpe litt i år. Illustrasjonfoto: Colourbox.
TAR IGJEN LITT: Gapet mellom bøndenes og andre gruppers inntekt ser ut til å skrumpe litt i år. Illustrasjonfoto: Colourbox.

Gjennomsnittlig inntekt for et årsverk i jordbruket ventes å øke med 26.900 kroner, 8,7 prosent, fra 2014 til 2015.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik foregår jordbruksoppgjøret

I jordbruksoppgjøret forhandler staten med Norges Bondelga og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om de økonomiske vilkårene for landets bønder.

De viktigste inntektssidene som påvirkes av jordbruksoppgjøret er hvilke priser bøndene skal få for varene, og tilskudd fra staten.

Formelt hører ikke skattebestemmelser innunder jordbruksavtalen, men partene har de siste årene også lagt til grunn et jordbruksfradrag fra skatten.

Her er de viktigste datoene for jordbruksoppgjøret 2015:

  • Jordbruket presenterer sitt krav fredag 24. april
  • Staten skal etter planen presentere sitt tilbud tirsdag 5. mai
  • Jordbruksforhandlingene skal være avsluttet fredag 15. mai

Les mer om jordbruksavtalene hos Landbruks- og matdepartementet

Det går fram av beregningene fra Budsjettnemnda for jordbruket, det tekniske organet som utarbeider faktagrunnlaget foran jordbruksoppgjøret, som vil bli offentliggjort klokka 15 fredag.

Bonden vil dermed sitte igjen med 337.700 kroner som lønn for ett års strev i år, og til dekning av kapitalen bonden har bundet opp i sin bedrift. I fjor var inntekten per årsverk 310.800.

Disse tallene inkluderer også virkningen av et spesielt jordbruksfradrag i skatten.

Samtidig ventes antall årsverk i jordbruket å gå ned fra 47.000 i fjor, til 45.900 i år, ifølge tallene som ABC Nyheter har fått innsyn i.

Det er en reduksjon på 2,3 prosent - og dermed en tilsvarende effektivitetsvekst dersom produksjonen opprettholdes.

Les også: De har kuttet tilskudd til de små, gitt mer til de store bøndene

Sylvi Listhaug slapp billig unna

Et årsverk i jordbruket belønnes fortsatt godt under nivået ellers i samfunnet. En årslønn i industrien ga 449.700 kroner i 2014, ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Inntekten i landbruket utgjorde dermed 69,1 prosent av industriarbeiderlønn i 2014.

De 26.900 kronene i forventet inntektsveks i år, kommer før virkningene av den nye jordbruksavtalen som skal inngås mellom staten og bondeorganisasjonene i vår. Nye priser som avtales der, vil gjelde fra andre halvår 2015.

Men lite eller ingenting av inntektsbykset som bøndene får fra 2014 til 2015, kommer fra landbruks- og matminister Sylvi Listhaugs (FrP) budsjett.

Les også: Spire fikk Bondelaget på kroken foran jordbruksforhandlingene

Værguder og finansmarkeder

Omlag 340 millioner stammer fra økte priser, og gir 7400 kroner per årsverk.

Videre har landbruket en stor, oppsamlet gjeld. Dermed kommer bøndene godt ut av det fallende rentenivået. Gjeldsbetalinga går ned med omtrent 600 millioner, det vil si ca. 13.000 kroner per årsverk.

Omslaget fra voldsom overproduksjon av svinekjøtt i 2013, til grillsommer av de sjeldne og voksende forbruk i 2014, fører til prisbedringer på svinekjøtt på 2,30 kroner kiloen, som utgjør ca. 6000 på gjennomsnittsberegninger for alle bøndene.

Så vil noen kanskje huske at sommeren 2013 var våt. Så våt at store kornarealer ble satt ut av spill. 2014 bød på solskinn i viktige kornområder, og ga betydelig vekst i avlingene. Samtidig med godt melkesalg er også dette en forklaring på de økte inntektene.

Les også: Må kjøre traktor 1800 timer året - fordi bruket er så stort

Småbruker-lederen: – Null fra staten

– Er tallene gledelige for deg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg?

– Ja. La oss ta det gledelige først: Det er såpass lav rente at det gir stor reduksjon i utgiftene til den norske bonden. Det er kjempebra, svarer hun og fortsetter:

– Også den gode sommeren, som blant annet gjorde at mange grillet, gjorde at man klarte å ta ut målprisen. Det gir også gode inntekter. Så har Tine spart kostnader ved å redusere antall meierier.

– Men ser vi på effekten av jordbruksoppgjøret alene, så er det så lavt som 7500 kroner for gjennomsnittsårsverket. Og av dette kom det ikke én krone fra staten, men fra prisene. Sylvi Listhaug ønsket egentlig å redusere overføringene. Men samarbeidspartiene fikk økt det til null, altså på samme nivå som året før, sier Furuberg til ABC Nyheter.

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra Ann Merete Furuberg

Les Budsjettnemndas beregninger


Personvernpolicy