Gjeldssjokk for kommunene:

Denne gjengen har blitt dypt forgjeldet

FRA FEIRING TIL GJELDSBOMBE: 15. mai i fjor feiret alle landets ordførere Grunnloven. Det viser seg at de utgjør en svært forgjeldet gjeng. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
FRA FEIRING TIL GJELDSBOMBE: 15. mai i fjor feiret alle landets ordførere Grunnloven. Det viser seg at de utgjør en svært forgjeldet gjeng. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Fra grunnlovsfeiring til gjeldshverdag for ordførerne: Kommune-Norges samlede gjeld økte med 173 milliarder kroner fra 2008 til 2013. Dermed ble gjeldsbyrden nesten fordoblet på fem år.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske kommuners langsiktige nettogjeld steg i 2013 til 368,8 milliarder kroner - opp fra 195,6 milliarder i 2008.

Det utgjør en formidabel økning på 88,5 prosent på fem år.

I 2013 hadde kommunene dermed hopet opp en gjeld tilsvarende de årlige driftsinntektene, som i 2013 lå på 370,2 milliarder kroner.

Det viser en gjennomgang ABC Nyheter har gjort av Statistisk sentralbyrås såkalte Kostra-database. Med unntak av Oslo, som er både kommune og fylke, omfatter ikke tallene fylkeskommunenes gjeld. De kommer i tillegg.

Verre enn Riksrevisjonens varsko

Tirsdag offentliggjorde Riksrevisjonen en rapport som advarte om at hver sjette kommune er urovekkende høyt gjeldsbelastet. Kommer det en renteøkning, kan de være ille ute.

Situasjonen er imidlertid verre enn som så.

Riksrevisjonen så bare på låneopptakene kommunen har gjort, og tok ikke med forpliktelsene til fremtidige pensjonsutbetalinger.

De inngår i ABC Nyheters tall.

De viser at på de fem årene fra 2008-2013 er anslagene for udekkede pensjonsforpliktelsene nærmest firedoblet, fra 27,5 til 105,8 milliarder kroner.

Men gjeldsbyrden varierer veldig fra kommune til kommune. I vesle Utsira har kommunen pådratt seg 259.000 kroner i gjeld per innbygger, i Ullensvang 3200 kroner.

Vil du vite hvor mye av kommunenes samlede gjeld som hviler på «dine» skuldre og din kommune? Her finner du oversikten.

Gjeld - og skattesvikt

«Høyt gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjonsfond innebærer at hver sjette kommune har begrenset økonomisk handlingsrom hvis det kommer reduksjon av inntekt eller økte renteutgifter. Disse kommunene har til sammen i underkant av én million innbyggere», skriver Riksrevisjonen.

På toppen av dette meldte kommunenes interesseorganisasjon KS 5. februar om skattesvikt året etter tallene vi legger frem, nemlig i fjor.

Les også: Sanner: – Høyere gjeld betyr investeringer i bedre kommunalt tilbud

Sjeføkonom: – Dette må stanse

– Hvor alvorlig anser du situasjonen for å være for hele kommune-Norge, sjeføkonom Per Richard Johansen i kommunenes interesseorganisasjon KS?

– Situasjonen for kommunene samlet er ikke alvorlig. Ifølge Riksrevisjonen er 17 prosent av kommunene i en utsatt posisjon. Så er det ett poeng som Riksrevisjonen ikke har tatt hensyn til: Hvilken inntektsvekst kan kommunene regne med? svarer Johansen.

– En kommune som investerer i en ny skole som følge av økt befolkning, tar opp lån til det, men vil få høyere inntekter etter hvert. Både skatteinntektene og overføringene fra staten vil øke når folketallet øker, legger han til.

– Men det bærer i en retning som før eller senere må stanse opp. Kommunesektoren har de siste årene hatt en sterkere gjeldsvekst enn både husholdninger og bedrifter, sier sjeføkonomen i KS.

Les også: – Jan Tore Sanner er påfallende avslappet over kommunegjeld

Sanner venter på utvalg

Han mener kommunesektoren ikke er i en farlig situasjon nå.

– Men på ett eller annet tidspunkt må vi regne med at det kommer en renteoppgang. Da vil en del kommuner slite for å komme inn i en balansert situasjon, sier Per Richard Johansen.

– Historisk har det ikke vært uvanlig at renta øker med fire prosentpoeng over en toårsperiode, legger han til.

Riksrevisjonen kommer med flere anbefalinger om hvordan kommunene bør få en strammere kontroll med sine gjeldsopptak.

Blant annet oppfordrer de Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å vurdere om kommunelovens bestemmelser er tilstrekkelige til å regulere og følge opp kommunenes gjeldsbelastning.

Statsråd Jan Tore Sanner (H) svarer i et brev 20. januar at det først bør gjøres etter at et utvalg som ble nedsatt i 2013 for å revidere kommuneloven, er ferdig med sitt arbeid. Utvalget har frist til nyttår.

Personvernpolicy