Meny

Boligprisvekst og høy gjeld uroer regjeringen

Finansminister Siv Jensen (Frp) møtte nylig sentralbanksjef Øystein Olsen (bak) og statsminister Erna Solberg (H) for å diskutere utsiktene for norsk økonomi fremover. Tirsdag advarte Jensen om at kombinasjonen av høye boligpriser og høy gjeld utgjør en fare for den finansielle stabiliteten i Norge. (Foto: Audun Braastad / NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nordmenn som tøyer strikken for å sikre seg drømmeboligen, får varsellampene til å lyse for finansminister Siv Jensen (Frp).

– Utviklingen i boligpriser og gjeld gjør oss sårbare, sa Jensen i en tale om rikets tilstand og utsiktene for norsk økonomi i Oslo tirsdag.

– Kombinasjonen av høye boligpriser og høy gjeld utgjør en fare for den finansielle stabiliteten, slo finansministeren fast.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at boligprisene steg med 5,8 prosent i fjerde kvartal i fjor sammenlignet med året før. Lite tyder derfor på at nordmenn på boligjakt lar seg skremme av utsikter til svakere vekst i norsk økonomi. Trygge jobber og utsikter til lave renter lenge er trolig to viktige årsaker til det.

– Blir dypere

Men Finanstilsynet har lenge vært bekymret for at nordmenns boliggjeld øker for raskt sammenlignet med lønnsutviklingen. Sist i november slo tilsynet fast at stadig flere av oss ikke vil tåle at renten stiger til 8 prosent.

Nå sier også finansministeren rett ut at boligprisutviklingen gjør oss sårbare, fordi en nedgang vil få ringvirkninger.

– Dersom boligprisene skulle falle, vil det gi svikt i panteverdier og formuer, som kan etterfølges av en generell nedgang i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Bedriftenes produksjon, lønnsomhet og evne til å betjene lån vil svekkes, og arbeidsledigheten øke, forklarer Siv Jensen.

Hun mener derfor høye boligpriser og tilsvarende høy gjeld gjør oss sårbare.

– Erfaringer fra Norge og andre land viser at økonomiske tilbakeslag blir dypere og varer lenger når de har rot i finansielle ubalanser. Det er viktig at både husholdninger og banker bygger reserver i gode tider og tar hensyn til at rentene etter hvert vil komme opp fra det lave nivået vi ser i dag, sier Jensen.

Tror på rentekutt

En rekke banker satte ned utlånsrentene da Norges Bank før jul kuttet styringsrenten til rekordlave 1,25 prosent.

Det skjedde samtidig med at et kraftig fall i oljeprisen og en varslet svikt i oljeinvesteringene bidrar til langt mer usikre utsikter for norsk økonomi. Rekordlave renter i Sverige, Danmark og eurosonen er også en del av bakteppet.

Men flere eksperter tror styringsrenten skal ytterligere ned, noe som vil kunne føre til økt press og fortsatt prisvekst i boligmarkedet. De fleste tror også renten forblir lav i lang tid.

Sparebank 1 Gruppen har uttalt at vi må forberede oss på at styringsrenten kan bli kuttet mot 0 også i Norge.

– Sjokk kan ramme

Meglerhuset DNB Markets tror Norges Bank i juni vil kutte renta enda en gang på grunn av svakere vekstutsikter, men sjeføkonom Øystein Dørum stiller spørsmål ved om det egentlig er så lurt. Han viser blant annet til at rentekutt ser ut til å stimulere boligmarkedet og kredittveksten.

DNB-sjef Rune Bjerke mener norsk økonomi er tjent med en rente på godt over null.

– På litt lenger sikt tror jeg økonomien er tjent med en rente som ligger godt over null, sa Bjerke til NTB i Davos nylig.

Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen er urolig over hva konsekvensene kan bli dersom rentene øker eller vi får et omslag i norsk økonomi.

– Det er flere typer sjokk som kan ramme norsk økonomi og norske finansinstitusjoner, og den høye husholdningsgjelden og de høye boligprisene gjør oss sårbare, sa han i november.
Privatøkonomi
Populært