– Alle venter på «noe», men ingen vet helt «hva»

For to og et halvt år siden sa sentralbanksjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken ECB at han vil gjøre det som er nødvendig for å bevare euroen.

- «Whatever it takes», sa Draghi.

- Og tro meg, det vil være nok, la han til.

Siden den tid er det nesten ikke et eneste konvensjonelt eller ukonvensjonelt pengepolitisk virkemiddel som ikke har vært forsøkt. Rentene er blitt kuttet til under null og sentralbanken har i flere runder pøst på med hundrevis av milliarder i billiglån til europeiske banker.

Frykten for en eurokollaps har riktignok lagt seg, men de siste årene har Draghi fått et nytt problem å hanskes med. Veksten i eurosonen er blodfattig, samtidig som prisveksten er i ferd med å bli negativ.

I markedet håper man på at Draghi også vil gjøre alt for å få veksten i gang igjen og inflasjonen opp mot målet på to prosent.

Forventningene er derfor skrudd i taket foran torsdagens rentemøte i sentralbanken. Et unkonvensjonelt virkemiddel har nemlig sentralbanken ikke forsøkt å bruke i stor skala: Kvantitative lettelser.

Gjennom oppkjøp av store mengder statsgjeld - kjøpt for nyopprettede penger - skal det sprøytes frisk kapital inn i økonomien for å få økt aktivitet, vekst og sysselsetting.

Sentralbanken har allerede fått juridisk klarsignal til å gjøre slike oppkjøp. I markedet forventer et overveldende stort flertall at oppkjøpene vil bli lansert torsdag.

Les også: Sverige er pengetom

Spenndende

- I dag vil alt, absolutt alt, handle om hvilke grep Draghi og ECB nå gjør for å få berget eurosonen ut av den deflasjonsspiralen som truer.

Det skriver makroøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets torsdag, og setter med det stemningen før dagens rentemøte i Den europeiske sentralbanken.

- Ikke bare har inflasjonen falt ned til minus 0,2 prosent, verre er det at inflasjonsforventningene over lengre tid har beveget seg nedover.

Frykten nå er at dette skal gi seg utslag i enda mer negativ inflasjon.

- Kort oppsummert går vi mot en svært spennende dag, hvor det er mye usikkerhet knyttet til hva Draghi vil legge på bordet; alle venter på «noe», men ingen vet helt «hva». Én ting er i hvert fall sikkert, og det er at det verst tenkelige utfallet for eurosonen er at Draghi i dag legger frem en løsning som gjør at markedet begynner å tvile på at han faktisk vil være i stand til å gjøre «whatever it takes», skriver Handelsbanken-økonomen.

Les også: – Regjeringa har to oljeministrar

Rykter

De siste ukene har lekkasjer fra sentralbanken tydet på at beslutningstagerne har gått gjennom ulike alternativer for kjøp av statsobligasjoner i en størrelsesorden på 500 milliarder euro. Det aller siste ryktet er kjøp av obligasjoner for 1 100 mrd euro, fordelt på månedlige kjøp på 50 milliarder med oppstart i mars og varighet ut 2016, ifølge Bloomberg.

- Foruten størrelsen på kjøpene, knytter det seg også usikkerhet til hvordan programmet vil bli implementert, skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets i sin morgenrapport torsdag.

Et annet viktig spørsmål er hvem som skal foreta kjøpene.

- En mulighet er ECB, en annen er at dette vil bli overlatt til de nasjonale sentralbankene. Kjøpene må dessuten fordeles på land, enten etter størrelsen på BNP eller størrelsen på obligasjonsmarkedet.

Sistnevnte mener Magnussen er mindre sannsynlig.

- Enkelte har antydet at det kan bli krevet en viss rating for å komme med i programmet, men dette er antakelig lite trolig. Litt overraskende trakk de lange rentene opp i gårsdagens handel, både i USA og i Tyskland.

Forventninger

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets tror vi kan ha sett markedenes reaksjoner - allerede før rentemøtet har funnet sted.

- Markedsreaksjonene synes å være tatt ut på forhånd, skriver Juel i sin morgenrapport og forklarer hvorfor:

- Euroen mot amerikanske dollar har de siste dagene ligget ganske flatt i underkant av 1,16. Kursen kom litt opp i løpet av gårsdagen. Vi tror ikke på noe nytt kraftig fall i kursen etter ECBs trolige annonsering av statsobligasjonskjøp (QE).

Juel tror stabiliseringen og den svake oppgangen i euro mot dollar også kan tyde på at investorer i går realiserte posisjoner for å sikre profitt.

- Ut fra reaksjonene vi så da amerikanske Fed annonserte de to siste programmene for obligasjonskjøp, kan vi til og med få en viss oppgang i euro mot dollar etter at Draghi har fortalt om beslutningen. Vi tror også renteeffekten av utvidet QE er tatt ut på forhånd, forklarer han.

Rentebeslutningen fra ECB kommer klokken 13.45 torsdag. Pressekonferansen med sentralbanksjef Mario Draghi starter klokken 14.30.

Les også:

– Forhåpentlig vil det virke

OECD-sjef: – Draghi bør få frie tøyler

Sjeføkonom om ECB-møtet: Torsdag må han velge mellom to muligheter

– Da får du et fall i boligprisene i Norge