Meny

Ukraina-boikott setter milliarder på spill for Norge:

Norge må se Kina overta norske oljekontrakter med Russland

KAN SE LANGT ETTER OLJEMILLIARDER I NORD: Direktør Erling Kvadsheim og næringsminister Monica Mæland. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
KAN SE LANGT ETTER OLJEMILLIARDER I NORD: Direktør Erling Kvadsheim og næringsminister Monica Mæland. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Russland dropper kontrakter med norske offshoreselskaper og inngår nå kontrakter med Kina i Arktis. – Norge rammes hardere av boikotten enn andre land, sier Willy Østreng.

– Vestlige firmaer har etterlatt utrolige muligheter og Kina er i en perfekt posisjon til å utnytte dem.

Det skriver den amerikanske eksperten Andreas Kuersten i en større artikkel om utviklingen av olje- og gassfeltene på russisk sokkel i nord, i det velinformerte tidsskriftet The Diplomat.

Dels må norske selskaper trekke seg ut av prosjekter på russisk sokkel som følge av EUs og USAs boikottaksjon mot Russland i kjølvannet av Ukraina-konflikten. Dels reagerer Russland med å hive ut andre norske firmaer som ikke dekkes av boikottregimet.

I stedet inviterer Russland nå inn kinesisisk kapital og teknologi til sine olje- og gassfelter i Arktis for å fylle tomrommet de vestlige selskapene har etterlatt seg, melder The Diplomat. Til det sier næringsminister Monica Mæland til ABC Nyheter at sanksjonene må gå sin gang.

Milliardkontrakter i vasken

Oljeselskapene Exxon, Eni og Statoil skulle investere 20 milliarder dollar for å ta del i utvinningen i russisk sektor. Nå er de ordrene kansellert fra russisk side.

I stedet er russerne i ferd med å forhandle med Kina om å få opp kinesiske borerigger fra Sørkinahavet, skriver Kuersten i sin artikkel.

Samtidig forhandler det russiske gigantkonsernet Rosneft om å selge 10 prosent av sitt største oljefunn, det allerede etablerte Vankor, til Kina. Det vil gi selskapet kjærkomne inntekter til erstatning for finansiering fra vest.

Også norsk oljeservice- og leverandørbransje går på en boikottsmell - som kan få varige følger. Rosneft avslutter kontraktene med norske serviceskip, kunne BarentsObserver melde i desember.

Fire rederier har fått kansellert oppdrag for ti offshore serviceskip i Karahavet neste sommer. Det gir et inntektstap på over 700 millioner kroner og tøffere kamp om oppdragene i Nordsjøen, fortalte DN.

Riggselskapet North Atlantic Drilling (NADL) varsler at det er blitt enig med det statskontrollerte russiske energiselskapet Rosneft om en utsettelse av en avtale verdt milliarder, skrev Stocklink i november.

Mæland: – Kan bli alvorlig

– Som om ikke oljeprisfallet er nok, kommer det nå rapporter om at Russland vender seg til Kina for å få inn rigger og leverandører til sine arktiske felt, i stedet for Vesten og Norge. Er det en utvikling du og dere er oppmerksomme på, næringsminister Monica Mæland?

– Vi er oppmerksom på at vi er del av en global virkelighet og at konkurransen globalt er veldig stor. Det er den på mange ulike områder, også innenfor denne næringen, svarer Mæland.

– Boikotten får betydning for oljesektoren. Bransjen melder også at dette er noe de kan leve med. Men skulle det bli langvarig, kan det bli alvorlig, sier Høyre-statsråden videre.

– Hva om Kina i mellomtiden har kommet og tatt markedet på de russiske feltene i nord, den dagen boikotten avblåses?

– Jeg kan ikke spekulere i hva som vil skje videre. Jeg mener at disse tiltakene er riktige. Russland har foretatt en folkerettsstridig handling. Det må vi reagere på, og vi har reagert sammen med EU på en måte som næringslivet er helt enig i, sier Monica Mæland til ABC Nyheter.

Les også: Nordsjøolje under 50 dollar fatet

Håper på gass til EU i stedet

Onsdag var direktør Erling Kvadsheim i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass med på oljebransjens møte med næringsminister Mæland. Der var temaet den alvorlige situasjonen for næringa som følge av de lave oljeprisene.

– Er dere oppmerksomme på rapporter om at Russland nå er i ferd med å bytte ut Norge som leverandør og samarbeidspartner i olje- og gassutvinning i Arktis, til fordel for Kina?

– Vi følger den internasjonale utviklingen nøye. Det vi ser, er at Russland nå i større grad vender seg østover, sier Kvadsheim til ABC Nyheter.

Han setter sin lit til at det som ikke har lyktes til nå, en betydelig utvidelse av rørkapasitet og gasseksport til EU, skal dempe virkningene.

– Det viktigste med situasjonen nå, er at det faktisk gir muligheter for norsk oljeindustri når det gjelder å levere norsk gass til Europa. Flere rapporter i EU den siste tiden peker på at EU ønsker å knytte seg til norsk olje og gass, og samarbeid om infrastruktur, sier Kvadsheim.

Liker det ikke, men

– Hva betyr det for norsk industri at det som så ut til å bli et norsk-russisk, arktisk eventyr, ser ut til å bli overtatt av kineserne?

– Nå er vi jo i den situasjonen at vi er del av en boikott overfor deler av aktiviteten på russisk side, svarer Kvadsheim.

– Kan boikotten få mer langsiktige virkninger enn man har trodd?

– Vi vet jo ikke hvor lenge denne situasjonen vil vare. Norsk industri har tradisjonelt et godt samarbeid med russisk industri. Og en del av det samarbeidet fortsetter selv under boikotten fordi det ikke er alle sektorer som blir rammet.

– Store kontrakter er allerede oppsagt fra det russiske oljeselskapet Rosneft og andre?

– Det er riktig. Det er en situasjon vi i utgangspunktet ikke ville ønske. Men vi må jo forholde oss til boikotten vi er bundet av.

Blir bekymret av lang konflikt

Direktør Kvadsheim tror at norske selskaper før eller siden uansett vil komme inn på det russiske markedet igjen, takket være avansert teknologi.

– Kan markedet for Norge på lang sikt gå tapt ved at Kina kommer inn nå, som følge av denne situasjonen?

– Norsk teknologi er i aller høyeste grad konkurransedyktig med kinesisk og annen asiatisk teknologi. Norsk teknologi kommer til å fortsette å bli etterspurt på verdensbasis. Det er viktige deler av norsk teknologi som er ledende og eksporterer til mange markeder.

– Så du er ikke bekymret for den langsiktige virkningen av at Russland nå inngår kontrakter med Kina i stedet for land som Norge?

– Dersom boikotten blir virkelig langvarig, er det bekymringsfullt

– Ønsker dere at boikotten skal opprettholdes?

– Vi forholder oss til den politikken som til enhver tid gjelder, svarer Erling Kvadsheim.

Norge har sin besøkelsestid

Professor og Arktis-ekspert Willy Østreng mener konklusjonen fra artikkelen i The Diplomat, at Russland trekker inn Kina til feltuvikling i nord, er svært solid.

– Det er ingen tvil om at Russland i økende grad har vendt seg mot Asia og i særdeleshet mot Kina. En av driverne for det er sanksjonsregimet som både EU, USA og Norge er med på. Man har inngått avtaler med Kina som er betydelige på olje og gass, sier Østreng til ABC Nyheter.

Østreng er president i Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning, har tidligere ledet Fridtjof Nansens Institutt og har skrevet er rekke bøker om Svalbard- og arktiske spørsmål.

Han minner også om hva Putins fremste spesialrådgiver på Arktis, Artur Tsjilingarov, sa da han var i Oslo før jul:

– Han prøver å argumentere for at lille Norge og Russland fortsatt må kunne løse utfordringene i Arktis gjennom forhandlinger. Forstår ikke Norge at det er en besøkelsestid nå, vil kontrakter i olje og gass gå til andre land, sier Østreng.

Også Østreng tror at norsk industri likevel får en fot innenfor russisk oljesektor i Arktis før eller senere.

– Selv om Kina er et gigantisk marked med store finansielle muskler som kan gå inn i Arktis, er det åpenbart at Norge er svært attraktiv fordi man besitter en offshoreteknologi som få andre land besitter. Kina er ingen seriøs konkurrent på teknologi, sier Østreng.

– Sanksjonsregimet Norge er en del av, er ikke et regime som norske myndigheter etter min oppfatning er glad for. Norge rammes hardere enn andre land av sanksjonsregimet, sier Willy Østreng. 

Les også: Norge vil beholde Russland i Arktisk Råd

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus