Meny

Lav skatteinngang fra lavlønte innvandrere:

Ap-talskvinne: – Sterke tall om skatt fra innvandrere

UROET AV INNVANDRER-TALL: Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen var til stede på pressekonferanse om skatteutvalgets rapport. Nå reagerer hun og andre politikere på nye informasjoner om skatteinnbetalinger fra innvandrere. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
UROET AV INNVANDRER-TALL: Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen var til stede på pressekonferanse om skatteutvalgets rapport. Nå reagerer hun og andre politikere på nye informasjoner om skatteinnbetalinger fra innvandrere. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det er veldig bekymringsfullt at det ikke bare er store forskjeller, men at forskjellene i inntekt og skatteinnbetaling også er økende, sier Arbeidpartiets Marianne Marthinsen.

Tallet på innvandrere til Norge fra EUs østeuropeiske medlemsland er 13-doblet siden EU-utvidelsen i 2004.

Samtidig var skatteinnbetalingen fra de 125.000 EØS-innvandrerne fra Øst-Europa falt til under halvparten av gjennomsnittet for innfødte, meldte ABC Nyheter i går.

Innvandrere fra EUs østeuropeiske land betalte i gjennomsnitt 65.800 kroner i skatt - mot 139.000 fra den innfødte befolkningen i 2013.

Forskjellen utgjør 9,15 milliarder kroner for statskassa.

Les: EU-innvandrere fra Øst-Europa betaler halvparten i skatt

Lundteigen: Varsko og EØS-regulering

Det fikk Senterpartiets Per Olaf Lundteigen til å slå alarm om faren for sviktende finansiering av velferdsstaten - samtidig som innvandringen presser lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsmarkedet.

Nå får Lundteigen støtte fra alle utenom Høyre i at det er grunn til uro. Men bare SV sier seg enig i kravet om å gjøre noe med den frie flyten av arbeidsfolk i EØS.

Tallene ABC Nyheter presenterte i går, viser at andelen skatteinnbetalinger fra disse innvandrerne er fallende. I 2004 lå de på 62 prosent av det norskfødte gjorde.

Les også: – All sysselsettingsvekst i Norge går til utlendinger

Dumpingen i bygg og anlegg

– Vårt svar på dette er todelt, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen til ABC Nyheter.

– Det ene er å bekjempe sosial dumping og lavlønnsstrategier i bedriftene, særlig i bygg- og anleggsbransjen hvor mange av østeuropeerne er sysselsatt, sier Ap-toppen.

– Det andre er åpenbart: At vi må skattekriminaliteten til livs. Vi vet godt at deler av denne næringa som sysselsetter mange østeropere er dels halvkriminell, dels helkriminell. Det handler om å styrke skatteetaten og få mye bedre samkjøring mellom etatene, sier hun.

Marthinsen forteller at Arbeiderpartiet har levert inn et omfattende forslag om styrking av reglene for allmenngjøring, blant annet for å sikre at fagarbeidere fra utlandet ikke skal lønnes etter lovens minstelønn, men ut fra kvalifikasjoner.

– I bygg og anlegg har satsing på fagkompetanse og innovasjon blitt erstatta av lavlønnsstrategi. Denne bransjen står for stagnasjonen i norsk produktivitet, sier Marthinsen.

Hun tar avstand fra Per Olaf Lundteigens ønske om å regulere arbeidsinnvandringen også fra EU-land.

– EØS-avtalen ligger som bærebjelke i vårt samarbeid med Europa. Det å innføre krav til kompetanse fungerer som en barriere mot bare å konkurrere på lavlønn, sier Marianne Marthinsen.

– Lundteigens dårlig skjulte begrunnelse

LUNDTEIGENS AGENDA: - Han har valgt seg ut østeuropeere for å angripe EØS-avtalen, sier Høyres Svein Flåtten. Foto: Thomas Vermes.LUNDTEIGENS AGENDA: - Han har valgt seg ut østeuropeere for å angripe EØS-avtalen, sier Høyres Svein Flåtten. Foto: Thomas Vermes.

– Det er en rekke grupper som står svakt på arbeidsmarkedet og derfor drar ned den gjennomsnittlige skatteinnbetaling, er kommentaren fra Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten.

– Arbeidsinnvandrere er en av de.  Lundteigen har valgt seg ut østeuropeere som arbeidsinnvandrere hit. Hans dårlig skjulte begrunnelse er at han ønsker endringer i EØS-avtalen eller kanskje ikke noe EØS-avtale i det hele tatt, fortsetter Flåtten.

– Lundteigens prinsipielle motstand av alt som smaker av samarbeid med resten av verden er velkjent og ingen stor nyhet. Det er imidlertid fullt mulig å finne enkeltgrupper også av stort sett norske borgere som har lave skattbare inntekter ut fra sin tilknytning til arbeidsmarkedet, skriver Flåtten i en epost til ABC Nyheter.

– Løsningen for alle grupper som står svakt på arbeidsmarkedet og har lav inntekt, må være å skape flere lønnsomme arbeidsplasser slik at flere kan få forbedret arbeids-og inntektsmulighetene sine og grunnlaget for velferdssamfunnet styrkes gjennom økninger i de totale skatteinntektene, slår Flåtten fast.

KrF: – Med EØS styrer vi ikke

IKKE STYRING: - Med EØS kan vi ikke regulere arbeidsinnvandringen, påpeker KrFs Hans Olav Syversen. Foto: KrF.IKKE STYRING: - Med EØS kan vi ikke regulere arbeidsinnvandringen, påpeker KrFs Hans Olav Syversen. Foto: KrF.

Lederen av Stortingets finanskomité, Hans Olav Syversen (KrF) mener skattetallene sier sitt om et endret arbeidsmarked i Norge.

– Det er ingen tvil om at mange befinner seg i lavlønnsnæringer og dermed betaler mindre i skatt. Så er det også sånn at det ikke koster mindre for skole og barnehage for dem. Så på sikt kan det by på utfordringer, sier Syversen til ABC Nyheter.

– Det viktige spørsmålet i et arbeidsmarked utsatt for sosial dumping, er om det er lettere å utnytte mennesker som ikke har de samme forutsetninger for å stå opp for rettighetene sine. Så er det et faktum at gjennom EØS-avtalen styrer vi jo ikke tilfanget av arbeidsinnvandrere, slik man kunne gjort uten, sier han.

– Hva sier du om Lundteigens ønske om å gjøre noe med EØS-avtalen for å kunne regulere innvandringen til Norge?

– Han og Senterpartiet vil jo melde Norge ut. Vi er ikke der. Det vi krever, er at man fokuserer mer på å unngå sosial dumping. Vi har fremmet et forslag i finanskomiteen om svart økonomi og hva vi kan gjøre for å regulere arbeidsmarkedet, svarer Syversen.

– Vi kan ikke være blinde for at et mer uregulert arbeidsmarked også fører til at skatter og avgifter unndras mer, konkluderer Hans Olav Syversen.

– Oppsiktsvekkende, ikke overraskende

– Tallene for skatteinngangen fra EØS-innvandrere, er oppsiktsvekkende. Man skulle tro at det er flere mekanismer på plass når det kommer flere arbeidsinnvandrere, sier SVs finanspolitiske talsmann Snorre Valen til ABC Nyheter.

– Men vi som er mot EØS-avtalen, har advart mot slikt lenge. Det er sånt som skjer når man innfører fri flyt av arbeidskraft når det er store lønnsforskjeller, sier Valen.

– Vi har et lønnsdannelsessystem som gjør at folk får ordentlig betalt uansett hvilken jobb de har. Da må man ha en styring på arbeidsmarkedet. Og det har man ikke i EU, framholder han.

– Har vi forstsatt styring med arbeidsmarkedet i Norge?

– Ja. Men utfordringa er at det er vanskelig å få inkludert arbeidsinnvandrere. Det er svært viktig å få fagorganisert dem. Ting blir ikke lettere av EUs vikarbyrådirektiv og at regjeringen har tenkt å åpne for mer midlertidig arbeid. Det er en oppskrift på at du skal ha grupper som skal ha lavere lønn enn andre, mener Snorre Valen.

Frp sier nei til å regulere

– Dette er urovekkende tall, sier også Frps finanspolitiske talsmann Gjermund Hagesæter til ABC Nyheter.

Han tror innvandrere i større grad enn nordmenn jobber uten å oppgi inntekter, eller oppgir bare deler av inntektene.

– Men først og fremst tror jeg vi har behov for innvandrere. Og de som har kommet inn i det ordinære arbeidsmarkedet, har greie forhold. Så er det nok noen som jobber svart, sier Hagesæter.

– Da jeg skulle ha utført en jobb på huset og ba om anbud, kom flere som snakket gebrokkent og spurte innledningsvis om jeg skulle ha det svart eller hvitt. Her er en utfordring, sier han.

– Jeg tror ikke at det å lukke eller regulere arbeidsinnvandringen er veien å gå. Vi har den reguleringen at man må registrere seg og tjene penger for å oppholde seg her. Det store, svarte arbeidsmarkedet er utfordringen vi er nødt til å finne løsninger på, sier Frp-politikeren.

– Hvis skatteinntektene til staten svikter, vil det bli et problem i det lange løp å finansiere velferden. Foreløpig tror jeg ikke det er en stor utfordring, konkluderer Gjermund Hagesæther.


Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus