Listhaug klar for nye runder i ringen

– Hvis du ser historisk på det, blir det bråk om alle jordbruksoppgjør, sier Listhaug til NTB.

Spissformuleringen holder iallfall stikk når det gjelder årets oppgjør. Bondeorganisasjonene raste mot statsråden og brøt forhandlingene. Tilbudet fra staten endte så med å bli endret av Stortinget, i seg selv en sjeldenhet.

Selv er landbruksministeren godt tilfreds med det endelige resultatet og sier avtalen ble bedre enn hun hadde drømt om på forhånd.

Fornøyd

– Det ble tidenes forenkling. 26 av 29 forslag gikk igjennom. Det har aldri vært gjort så store endringer i jordbruksavtalen før, sier Listhaug.

Noe av det som gledet henne mest var doblede melkekvoter og grep som sikrer bedre inntjening for de store matprodusentene, som er heltidsbønder.

– I tillegg fikk vi til en dreining som gjør at de som produserer fårekjøtt får betalt mer for kjøttet og mindre for å ha en sau. I sum vil avtalen sørge for økt matproduksjon i årene som kommer.

Men i mål kom hun ikke. Flere grep står for tur i det kommende jordbruksoppgjøret. Å gjøre noe med forgubbingen blant norske bønder, for eksempel.

– Landbruksnæringen skal være attraktiv for ungdom. Da må de som produserer mye mat, få bedre betalt. Det er urettferdig at de som er deltidsbønder tjener mer enn heltidsbønder.

– Forenkling er et annet nøkkelord. Vi vil at bonden skal bestemme mer og staten mindre, sier hun.

Les også: Listhaug blåste opp til for Stortinget å fjerne konsesjonsloven

Stort sprik

Spriket er stort mellom de landbrukspolitiske lovnadene i regjeringsplattformen og stortingsflertallets syn. Det har bidratt til å gjøre Sylvi Listhaug til regjeringens kanskje mest omstridte statsråd.

– Det var jeg forberedt på. Når noen kommer inn og ønsker å gjøre endringer, så må en regne med støy. Redselen for det nye vil alltid være stor enten det gjelder denne eller andre bransjer, sier hun.

Listhaug måtte gå utenom KrF og bare lene seg til Venstre for å doble grensen for kyllingproduksjon. Men å fjerne priskontrollen ved omsetning av landbrukseiendom viste seg å være mer komplisert.

Lovforslaget ble fremmet før sommeren, men Stortinget utsatte behandlingen til neste år. Da vil forslaget om å fjerne konsesjonsloven, og dermed også boplikten, bli behandlet.

Hva som blir resultatet er ikke gitt, for skepsisen er stor hos støttepartiene KrF og Venstre.

Les også: Listhaug og Foss anklages for å misbruke bøndene

Ikke nederlag

Senterpartiet mener utsettelsen av priskontrollen er et stort nederlag for Listhaug. Selv ser hun det ikke slik.

– Absolutt ikke. Jeg er veldig fornøyd med at vi har diskutert priskontrollen i snart ett år. Flere har blitt kjent med hvor urimelig lovgivningen er, sier Listhaug.

– Det er uhørt at det offentlige i 2014 kan blande seg inn i prisen som avtales mellom kjøper og selger av landbrukseiendom. Det ville ha blitt ramaskrik om vi innførte det samme systemet for vanlige hus og leiligheter, altså at kommunen kunne gripe inn og pålegge deg å selge for en lavere sum, tilføyer hun.

Les også: KrF: – De rike vil støvsuge landet for flotte eiendommer

Motargumentet om at en slik regelendring vil gjøre det langt vanskeligere for unge mennesker å overta en landbrukseiendom har hun lite til overs for.

– Det er mange unge som heller ikke har råd til å kjøpe hus eller leilighet. Men det betyr ikke at det offentlige av den grunn skal gå inn og regulere prisen, sier hun.

At debatten har gått høyt det siste året, tar Listhaug selv mye av æren for.

– Jeg tror aldri det har vært så mye snakk om landbrukspolitikk rundt middagsbordene som etter at jeg ble statsråd. Diskusjonen har nådd flere, og det synes jeg er veldig bra, sier hun.