Sylvi Listhaug klargjør for Stortinget:

Listhaug blåste opp tall for å fjerne konsesjonsloven

EN TREDEL FORSVANT: Sylvi Listhaug brukte antall ubebodde eiendommer som argument for å fjerne hele konsesjonsloven. Nå bekrefter hun at mange av dem ikke har noe med konsesjonsloven å gjøre. Foto: Torbjørn Tandberg/LMD.
EN TREDEL FORSVANT: Sylvi Listhaug brukte antall ubebodde eiendommer som argument for å fjerne hele konsesjonsloven. Nå bekrefter hun at mange av dem ikke har noe med konsesjonsloven å gjøre. Foto: Torbjørn Tandberg/LMD.

Landbruks- og matministeren viste til 30.000 tomme gårdsbruk som en god grunn til å fjerne hele den norske konsesjonsloven. Nå kommer hun med andre tall til Stortinget.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vil fjerne odelslov, konsesjonslov og boplikt

Regjeringen sendte 15. oktober ut et forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten (odelslova) på høring.

Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige.Regjeringen vil også avvikle prisreguleringen ved salg av landbrukseiendommer.

Konsesjonslovene har vært i kraft siden 1909.

15. oktober detonerte Frps profilerte landbruks- og matminister Sylvi Listhaug en landbrukspolitisk bombe:

Regjeringen går inn for å fjerne hele odels- og konsesjonslovene som regulerer eiendommene i landbruket.

I debatter hele den dagen brukte Listhaug det høye tallet på ubebodde landbrukseiendommer, 30.000, som argument for regjeringens omstridte forslag om å fjerne konsesjonsloven for kjøp og salg av landbrukseiendommer.

Ifølge henne hindrer konsesjonslover, som har vært på plass siden 1909, salg av eiendommene.

I virkeligheten har mange av disse ubebodde brukene ingenting med konsesjonsloven å gjøre, fordi de er for små til å bli omfattet av loven, avdekket ABC Nyheter.

Bakgrunn: Sp krever avklaring av fakta fra Sylvi Listhaug

Bekrefter de virkelige tallene

Nå vedgår statsråd Listhaug at bare 21.100 av i alt 30.600 av disse ubebodde eiendommene som hun snakket om, er store nok til å bli omfattet av konsesjonsloven. Det bekrefter hun i et skriftlig svar til Senterpartiets næringspolitiske talsmann på Stortinget, Geir Pollestad.

I pressemeldingen Landbruks- og matdepartementet la ut 15. oktober, kobler Listhaug konsesjonsloven direkte som årsak til at så mange bruk er ubebodde:

«Loven har virket gjennom mange år, men jeg kan ikke se at resultatene for samfunnet forsvarer dagens praksis. Tvert i mot står over 30.000 garder i dag tomme og ubrukte, samtidig som mange sier de har problemer med å få kjøpe, sier Sylvi Listhaug.»

Les også: Listhaug og Foss anklages for å misbruke bøndene

– En ren bløff fra en statsråd

En tredel av eiendommene hun viste til, har altså ingenting med konsesjonsdebatten å gjøre.

Bare i 2012 ble det solgt nesten 1600 landbrukseiendommer som var underlagt konsesjonsbestemmelser, opplyser Landbruks- og matdepartementet til ABC Nyheter.

Lederen av Norsk-Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg, reagerer sterkt:

– Selv om det sitter langt inne hos meg, har jeg allerede påpekt at statsråden lyver og omgås lettvint med tall. Det gjør at en mister respekt, sier hun til ABC Nyheter.

– Hun har et tungt faglig apparat rundt seg som forer henne med informasjon. Når hun ikke ønsker å bruke denne informasjonen, må det være en ren bløff i en viktig debatt om matproduksjon, legger Furuberg til.

– Dilemma med klart svar

Også Lars Petter Bartnes, lederi Norges Bondelag, reagerer på at landbruks- og matministeren kastet ut feil tall for å begrunne fjerning av reguleringene i landbruket.

– Jeg forventer at man er korrekt i tallbruk i sånne viktige diskusjoner knytta til forvaltning av lovverket i Norge, og er overrasket over at hun ikke brukte riktig tall, sier han til ABC Nyheter.

En reaksjon ABC Nyheter har fått i kommentarfeltet under denne artikkelen, er fra Anne Karlsen, som har gitt seg med gårsdbruk. Hun sitter på eiendommen og kan på grunn av lovreguleringene for landbrukseiendommer ikke få nok ved salg, til at hun kan kjøpe seg et annet, godt husvære.

– Hva sier du til det, Bartnes?

Hun beskriver klart et dilemma i hvordan lovverket fungerer. På den ene siden gir det stabilitet for hvordan eiendommer blir priset slik at det blir mulig å drive jordbruksdrift der, sier han og fortsetter:

– På den andre siden er dette et godt eksempel på at dilemmaet som oppstår når seniorgenerasjonen ønsker å etablere et nytt husvære.

– Har du en løsning på dilemmaet?

– Min prioritering er å sikre at man forvalter jordbrukseiendommene sånn at man sikrer matproduksjonen på en god måte. Da kan ikke eienedommene bli for dyre, fordi de skal forrentes ut fra driften på gården, sier Lars Petter Barntes.

Artikkelen er oppdatert med reaksjon


Personvernpolicy