LOs sjefsøkonom: – Robert Eriksson sprer trygdetåke
– Hvis Oslo får OL, må arbeids- og sosialministeren holde seg langt unna Holmenkollen. Ellers blir det tåkeproblemer.
Kraftsalven kommer fra LOs sjefsøkonom Stein Reegård.
Han anklager arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) for å spre tåketale om vilkårene for å få trygd eller sosialhjelp i Norge, og hva for å overdrive omfanget av sine tiltak.
– Eriksson har etterlatt inntrykk av at han skal gjøre svære greier for å få trygdemottakere i aktivitet. Men det eneste han konkret har foreslått, er å innføre en aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, sier Reegård og legger til:
– Men det kan kommunene allerede nå stille krav om.
Les også: Robert Eriksson vil tvinge trygdemottakere til å stå opp
"Bare å hente penger på NAV"
5. juni sendte Arbeids- og sosialdepartementet ut på høring et lovforslag om at NAV skal innføre aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere.
Det har NAV-kontorene mulighet til allerede i dag. De kan blant annet sette som vilkår for sosialhjelp at vedkommende utfører passende arbeidsoppgaver i kommunen. Men praksisen er ulik fra kontor til kontor.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I media etterlater Eriksson inntrykk av at det skal gjøres svære greier. Men ingenting er konkretisert utenom dette lille punktet, sa Stein Reegård da LO torsdag satte norsk arbeidslivspolitikk på dagsorden på et lunsjseminar.
– Og Stortinget har nettopp vedtatt nye uføreregler uten særlig diskusjon. Men Erikssons uttalelser bygger opp under den tradisjonelle mistroen til trygdesystemet, at det "bare er å stikke innom NAV og få penger", sier Reegård.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSommerferie-høring slutt
Reegård bekrefter at kravet til aktivitet for å få sosialhjelp, praktiseres med større og mindre intensitet. Ifølge ham er det først og fremst et spørsmål om ressurser.
– Det er krevende å hjelpe folk som har falt av, på igjen, sier han og konkluderer om statsrådens utspill:
– Skulle vi få OL, må vi holde Eriksson langt borte fra Holmenkollen. Ellers får vi tåkeproblemer. Det eneste han har foreslått, er aktivitetskrav mange kommuner allerede praktiserer.
Artikkelen fortsetter under annonsenForslaget Eriksson sendte på høring i juni, hadde frist til 4. september. Blant dem som har uttalt seg, er NAV selv kritisk.
Attførings-uro over forslaget
NHOs bransjeforening Attføringsbedriftene er også imot dette forslaget fra Eriksson.
Direktør Johan Martin Leikvoll skriver at kravet er unødvendig, siden kommunene har sterke økonomiske intereesser i å aktivisere sine sosialklienter, og dessuten burde være de beste til selv å ta beslutninger om aktivisering.
Attføringsbedriftene skriver også at mange kommunale aktivitetstiltak stiller få krv til resultater og ikke har krav om å sikre kvaliteten.
Attføringsbedriftene er redd formuleringene om "tungveiende grunner" for å bli unntatt fra arbeidsplikt kan bli fortolket ulikt fra saksbehandler til saksbehander.
Og hvordan skal man sikre et forsvarlig stønadsnivå for dem som motsetter seg aktivering? spør Attføringsbedriftene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De blir raskere selvforsørget
– I dag har kommunene en mulighet til å stille krav om aktivitet. Vi vil at det som hovedregel skal stilles krav om aktivitet, svarer statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i Arbeids- og sosialdepartementet i en epost på kritikken fra Stein Reegård.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mange kommuner har gode rutiner for å stille krav og følge opp stønadsmottakere, likevel er det fortsatt mange personer som lever som passive stønadsmottakere. Vi ønsker en likere praksis mellom kommunene på dette området, særlig når det gjelder å få unge sosialhjelpsmottakere til å stå opp om morgenen, legger han til.
Statssekretæren påpeker at departementet i høringsforslaget skriver vi at aktivitetskrav kan bety økte utgifter på kort sikt for enkelte kommuner som i dag ikke har aktivitetstilbud.
– Samtidig sier vi at effekten av aktivitetskrav kan være at flere raskere blir helt eller delvis selvforsørget. Da blir utgiftene til stønad etter hvert lavere samtidig som kommunenes inntekter øker når flere innbyggere er i arbeid, skriver Kristian Dahlberg Hauge.