Jensen demper forventningene i budsjettet

Regjeringen varsler skattelettelser i statsbudsjettet, men de store strukturelle endringene kommer først senere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finansminister Siv Jensen (Frp) og resten av regjeringen vil vente på rapporten fra Scheel-utvalget som kommer 2. desember.

– Da vil vi få en prinsipiell debatt om helheten i det norske skattesystemet. Det ser jeg fram til, sa Jensen onsdag.

– Det betyr ikke at vi ikke vurderer enkeltelementer i skatte- og avgiftssystemet når vi lager budsjettet, men de store prinsipielle spørsmålene vil det være god tid til å diskutere i kjølvannet av rapporten, tilføyer hun.

Uttalelsene kan i noen grad berolige KrF-leder Knut Arild Hareide, som i Aftenposten onsdag advarte mot store skattekutt før Scheel-rapporten foreligger.

Skattelettelser

Siv Jensen og statsminister Erna Solberg (H) møtte pressen til en kort orientering foran den to dager lange budsjettkonferansen på Statsministerens kontor onsdag morgen.

Der vil Jensen foreslå skattekutt på i underkant av 10 milliarder kroner, melder VG.

Ifølge avisen innstiller Finansdepartementet på å redusere antallet personer som betaler formuesskatt med 100.000. I tillegg er innslagspunktet for toppskatt og minstefradraget på personinntekt foreslått økt, i likhet med den nedre grensen for å betale trygdeavgift. VG skriver også at Jensen vil fjerne årsavgiften for mopeder, campingtilhengere, traktorer og veterankjøretøy samt doble tollfritaket for varer handlet i utenlandske nettbutikker fra 200 til 400 kroner.

– Jeg ser det er mye debatt om et budsjett ingen kjenner, sier Jensen, som kaller lekkasjene for «spekulasjoner».

– Hvordan budsjettet blir, får dere vite 8. oktober, sier hun.

Løfter

Scheel-utvalget hadde i utgangspunktet et mandat som sa at beregningene skulle være provenynøytrale, altså at statens samlede skatteinntekter ikke skulle stige eller synke. Den nye regjeringen endret mandatet, slik at utvalget nå også kan vurdere forslag som gir netto skattelettelser.

– Vi ser store endringer i skattesystemene og skattenivået i alle land rundt oss som er det viktigste konkurransemarkedet for norsk næringsliv, sier Jensen.

Statsminister Erna Solberg (H) understreker at Scheel-rapporten ikke er bestemmende for regjeringens politikk, og at hun først og fremst er opptatt av å innfri løftene til velgerne.

Ved siden av skattelettelser og tiltak for økt konkurransekraft, akter regjeringen i statsbudsjettet å prioritere skole og infrastruktur samt øke antallet behandlinger ved sykehusene, fastslår statsministeren.

– Selv om det er enkelte utfordrende sider ved norsk økonomi, som for eksempel at oljeinvesteringene ikke gir samme drahjelp som tidligere, så er den overordnede økonomiske situasjonen god, sier Solberg.

Oljepenger

Flere aviser kunne tirsdag fortelle at regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 2,8 prosent, samme nivå som de rødgrønne valgte i sitt siste budsjett. I og med at oljefondet har vokst, vil det ifølge Dagens Næringsliv innebære at regjeringen har inntil 20 milliarder kroner mer å rutte med.

Det er likevel altfor lite, ifølge tidligere Frp-leder Carl I. Hagen. Han antyder at regjeringen bør legge seg på 3,7 prosent – eller 50 milliarder mer enn det regjeringen ser ut til å lande på.

– Hvis det medfører riktighet at oljepengebruken bare blir på 2,8 prosent, da tror jeg Frps landsmøte vil kreve veldig gode forklaringer, sier Hagen til DN.

Økonomer Aftenposten har snakket med mener det er rom for å bruke noe mer oljepenger enn regjeringen synes å foreslå, men stempler en oljepengebruk på nærmere 4 prosent som «uansvarlig».

Personvernpolicy