Europeisk Ungdom om ESA-krav:Glade for at europeiske ungdommer får norsk studiestøtte

Norge kan ikke kreve at barn av EØS-borgere som jobber i Norge, skal ha botid eller snakke norsk, for å ha krav på studiestøtte fra den norske Lånekassen.

Det var budskapet fra EØS-avtalens vaktbikkje i Brussel, ESA, i et brev til Norge denne uka.

Det utløste uro for framtida til hele den norske ordningen med studiestøtte.

Torsdag bekreftet statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kulturdepartementetat regjeringen langt på vei vil følge opp kravene fra ESA og lette adgangen for norsk pengestøtte til utenlandske studenter i EU-land.

– Det kan sette hele den gode, norske studiestøtten i fare, advarte Senterpartiets 2. nestleder Anne Beathe Tvinnereim

Bakgrunn: – Skrekkelig sak truer norsk studiestøtte

Europeisk Ungdom: – Skremselspropaganda

Nå avviser Nikolai Fjågesund, leder i Europeisk Ungdom, at det er grunn til uro for et slikt frislipp av studiestøtten.

– Anne Beathe Tvinnereim bruker her skremselspropaganda for å score billige poenger i en helt uavhengig sak, nemlig Senterpartiets nei-standpunkt, sier Fjågesund, som også er Høyre-politiker og har tysk statsborgerskap.

– Europeisk Ungdom sitt standpunkt i denne saken er at vi følger ESAs linje. I motsetning til Tvinnereim forstår ikke vi hvordan dette direkte skal uthule støtten norske studenter mottar, legger han til.

Tvinnereim frykter at pågangen for å få Norge til å betale stipend og billige studielån til personer i andre land, som ikke har eller vil få tilknytning til Norge, vil sprenge Lånekassens rammer.

– Norsk støtte vil trekke dem hit

– Med mindre vi nå får en enorm pågang av utenlandske studenter som søker støtte, er det utelukkende positivt at flere mennesker studerer. Dette gjelder spesielt de som kommer fra land der studiemulighetene er begrensede, sier Fjågesund.

Europeisk Ungdom mener at det vil være en fordel for Norge å få en økende tilknytning til utenlandske studenter. Mange av de framtidige utfordringene trenger ifølge Fjågesund mange skarpe hoder.

– Tvinnereim nevner for eksempel ikke at mange andre sektorer i Norge ikke ville gått rundt dersom det ikke hadde vært for utenlandsk arbeidskraft. Derfor er det rett og rimelig at vi gir noe tilbake, for eksempel i form av å hjelpe ungdom på veien med lån til utdanning, sier Fjågesund.

– Med dette tiltaket skaper vi en god møteplass for utenlandske studenter som en gang i tiden kan få opp øynene for norsk arbeidsliv. Da får vi også viktig kompetanse hit, sier Nikolai Fjågesund.

– Dette går for langt

– Norsk studiestøtte bør ikke utbetales til utlendinger uten tilknytning til Norge, mener Bjørn Ole Opsahl. Foto: Ungdom mot EU.

– Vi er for «gjør din plikt, krev din rett» om velferdstjenester. Men det blir å gå for langt å gi barn av en arbeidsinnvandrer studiestøtte uten at vedkommende har noen tilknytning til Norge utover at en forelder jobber i Norge, sier lederen i Ungdom mot EU, Bjørn Ole Opsahl.

Han tror det kan koste Norge mye og på sikt undergrave den gode velferdsordningen studiestøtten er.

– Velferdsstaten krever at folk bidrar og får noe igjen. Vi er positive til at utenlandske studenter kan studere i Norge og få støtte til det, sier Opsahl.

– Bidrar ikke folk når forelderen jobber og betaler skatt her?

– Studiestøtte gir man jo også fordi man forventer at barnet har en tilknytning til Norge, og at kompetansen skal brukes i norsk arbeidsliv. Det er synd om denne saken går utover en av de vktigste velferdsordninger, svarer Opsahl, og legger til:

Opsahl ser utspillet fra ESA mot norsk studiestøtte, som ledd i EUs strategi for «kappløp mot bunnen».

– Det er naivt av jasiden å bare gå med på dette, sier Bjørn Ole Opsahl.