Meny

Oljefond-metoden har gitt 96 prosent sjanse for gevinst siden 1975

Reglene for forvaltning av oljefondet tvang Yngve Slyngstad til å kjøpe aksjer i bøtter og spann da børsene stupte. Vanlige sparere kan med fordel pålegge seg selv samme tvangen. Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nesten like sikker som banken: Slik kan du selv kopiere oljefondets "when-in-trouble-double-strategi".

- Det er mange kloke mennesker i oljefondet, smiler rådgiver i KLP, Erik Syrstad.

Statens pensjonsfond - utland, populært kalt oljefondet, er modell for et av KLPs fond, KLP Kombinasjon som har vært tilgjengelig for vanlige kunder siden 2011. Andre aktører rapporterer om økende interesse for slike fond etter finanskrisen.

KLP Kombinasjon etterligner sammensetningen av oljefondet med rundt 60 prosent aksjer og resten i hovedsak plassert i rentepapirer. Samtidig rebalanseres fondet jevnlig for å opprettholde denne balansen mellom aksjer og renter. Akkurat som oljefondet gjør.

Utfordringen med metoden (se faktaramme) er at den krever at investoren gjør det motsatte av hva de fleste intuitivt føler er klokest: Å selge aksjer når alle roper kjøp, og kjøpe når alle roper selg.

Men metoden har historisk gitt både oljefondet og andre fond som følger samme strategi to vesentlige gevinster: Reduserte svingninger i fondets verdi underveis (lavere risiko), og høyere avkastning til slutt.

- Man får i pose og sekk, konkluderer KLP-rådgiver Syrstad.

Nederst i saken er et knippe eksempler på kombinasjonsfond som foretar rebalanseringen automatisk for deg. Se også egen ramme for hvordan du kan rebalansere selv.

I strid med teorien

Det hele er egentlig i strid med god finansteori, som prediker at risiko og forventet avkastning henger nøye sammen. Det understrekes ikke minst av aktørene som sysler med kjøp og salg av aksjefond.

  • ”Kort sagt, dess høyere risiko i fondet, dess høyere avkastning kan man forvente over tid.” Skagenfondene på sine hjemmesider

  • ”Høy avkastning uten tilsvarende høy risiko kalles gjerne "gratis lunsj", men over tid viser det seg at slike lunsjtilbud ikke er gratis likevel”, står det å lese på Verdipapirfondenes Forenings (VFF) hjemmesider.

  • ”Desto lavere risiko du tar, jo lavere forventet avkastning må du regne med”, heter det på finansportalen.no, Forbrukerrådets egen nettside for valg av bank- og spareprodukter.

Men her får man altså både lavere risko og høyere avkastning. Det gjenspeiler seg i blant annet oljefondets egne avkastningstall.

Oljefondet har tjent milliarder på rebalansering

Ifølge beregninger Norges Bank og Finansdepartementet gjorde i 2011, kan mellom 0,4 og 1,0 prosent av avkastningen - minst ti prosent av realavkastningen - i oljefondet tilskrives effekten av såkalt rebalansering underveis.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning, men lang historikk gir som regel en god pekepinn på hva man kan forvente av risiko for tap og sjanse for gevinst.

Og dersom man simulerer avkastningen i et fond som hadde fulgt oljefond-strategien (kontinuerlig 60 prosent aksjer og 40 prosent renter) tilbake til 1975, er statistikken ganske krystallklar:

Av 396 rullerende 5-årsperioder siden 1975 (januar 75- januar 80, februar 75 - februar 80, mars 75 - mars 80 osv), har 379 perioder gitt positiv avkastning, eller 96 prosent.

Til sammenligning ville en portefølje bestående av 100 prosent globale aksjer bare gitt 81 prosent sjanse for positiv avkastning, mens norske aksjer ville gitt 91 prosent sjanse for positiv avkastning.

Samtidig som avkastningen til slutt blir like god eller bedre når man balanserer renter mot aksjer i et fond, dokumenterer statistikken hvordan svingningene blir langt mindre underveis både på opp og nedsiden.

Mens kombinasjonen av renter og aksjer i den dårligste av femårsperiodene gav en negativ avkstning på 14 prosent, gav den dårligste perioden med 100 prosent globale aksjer minus 26 prosent avkastning, og minus 41 prosent i norske aksjer.

I den beste 5-årsperioden gav aksje/rente-porteføljen 224 prosent avkastning, mens den beste perioden for globale aksjer gav 271 prosent og 408 prosent for norske aksjer.

Det er en ganske enkel forklaring på at kombinasjonen aksjer og renter over tid kan gi høyere avkastning enn bare aksjer, selv om aksjer i snitt har betydelig høyere avkastning enn renter. Årsaken er at man underveis systematisk kjøper aksjer når de er billige og selger dem når de er dyre.

- When in trouble double, sier Erik Syrstad.

Les også: "Forrykt" sparemetode kan gi høyere avkastning og lavere risiko

Derfor får større positiv effekt av å rebalansere dess mer børsene svinger opp og ned i verdi.

I lange perioder med jevn oppgang i aksjemarkedet, uten større nedturer, vil en portefølje som ikke rebalanseres ha høyest avkastning.

Men historisk sett har alltid perioder med oppgang i aksjemarkedene blitt avløst av perioder med nedgang, så om man har fem år eller lengre horisont på sparingen er det god sjanse for at et rebalansert kombinasjonsfond vil slå et rent aksjefond i samme marked.

Mindre svingninger, større avkastning

Finanskrisen viste til fulle verdien av strategien med å kjøpe mer når det raser og selge en del når det stiger.

Verdien av oljefondet sank for eksempel 23 prosent da verdens aksjemarkeder raste i 2008. Og hva gjorde oljefondet da? Jo, kjøpte enda mer aksjer - råbillig. Året etter slo aksjemarkedet tilbake som en kule og fondet verdi steg 25 prosent igjen.

Dersom man var 100 prosent eksponert mot aksjemarkedet i 2008, ville verdien av sparepengene falt med 54 prosent i 2008, mens oppgangen året etter ville vært på 65 prosent. Men oppturen ville blitt enda sterkere for et rebalansert fond (fordi man hadde kjøpt seg kraftig opp i aksjemarkedet under den forutgående nedturen).

Eller illustrert på en annen måte: Om man ved inngangen til 2008 hadde 1000 kroner i et fond med norske aksjer ville du etter nedturen i 2008 og oppturen i 2009 sittet igjen med 759 kroner. I et kombinasjonsfond ville man sittet igjen med 850 kroner.

- Men forutsetningen for at rebalanserte fond skal lønne seg er at du ikke får panikk underveis, sier Syrstad med henvisning til at man i lengre perioder med sammenhengende nedtur på børsen vil se at man taper mer og mer på aksjene man kjøper underveis, og sånn sett kan bli fristet eller tvunget til å selge seg ut før det snur igjen.

Les også: Her er oljefondsjefens sparetips

Noen aktører som tilbyr rebalansering

  • Skagen Balanse 60/40Etablert i 2012

60 prosent aksjefond og 40 prosent rentefond. Baserer seg på tre underliggende aksjefond: Skagen Vekst, Skagen Global og Skagen Kon-Tiki. Rentedelen består av Skagen Høyrente, Skagen Høyrente Institusjon og Skagen Avkastning.

Utsatt skatt på gevinster ved rebalansering (skattlegges først når selve fondet selges).

Maks forvaltningsavgift: 0,68 prosent.

Fondets størrelse: 206,5 millioner kroner.

  • KLP Kombinasjon

Speiler oljefondet og Folketrygdfondet (60 prosent aksjer, resten i hovedsak rentepapirer).

Rebalanseres automatisk hver dag. Fondet har anledning til å svinge med pluss/minus seks prosent per aktivaklasse (aksjer/renter).

Har siden oppstart i mars 2011 hatt litt lavere avkastning enn oljefondet, men litt bedre avkastning enn Folketrygdfondet.

Fondet har en av markedets laveste forvaltningsavgifter, maks 0,30 prosent.

Fondets størrelse: 106,59 millioner kroner.

  • Nordea

Tilbyr flere fond med automatisk rebalansering, blant annet Nordea Link Aktiva og Nordea Plan. Begge er såkalt fond-i-fond der avgiftene avhenger av hvilke underliggende fond man velger.

  • DNB Tilbyr alt-i-ett-porteføljer gjennom sitt Aktiv-program. Der kan man selv velge hvilke underliggende fond som skal utgjøre kombinasjonen. Avgiftene på disse varerierer etter hvilke underliggende fond man velger. I Aktiv 50 som balanserer mellom 50 prosent aksjer og 50 prosent renter, er maksimal avgift 1,25 prosent i året.

Dette fondet har i dag en forvaltningskapital på 2,3 milliarder kroner. Samlet forvaltningskapital i alle Aktiv-fondene er 12,87 milliarder.

Les også:

Her er oljefondsjefens sparetips

"Forrykt" sparemetode kan gi høyere avkastning og lavere risiko

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus