Meny

18 råd om norsk økonomi

RÅD: Finansminister Siv Jensen fikk tirsdag overlevert Holden-utvalgets rapport om lønnsdannelsen og utfordringer i norsk økonomi. (Foto: NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Holdenutvalget leverer tirsdag fra seg rapporten om utfordringer i norsk økonomi. Her er hovedkonklusjonene.
Fakta om Holden-utvalget:

* Et partssammensatt, offentlig utvalg har vurdert norsk lønnsdannelse etter tolv år med handlingsregelen og det pengepolitiske inflasjonsmålet. Utvalget har vært ledet av økonomiprofessor Steinar Holden, som har gjort samme jobb to ganger tidligere.

* I utvalgets mandat ble det slått fast at frontfagsmodellen skulle videreføres.

Modellen ble lansert i 1966, da et utvalg under ledelse av SSBs daværende direktør Odd Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.

Professor Steinar Holden overleverte tirsdag rapporten om lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi til finansminister Siv Jensen (Frp).

- Problemstillingene utvalget har sett på er viktige. Mye går bra i norsk økonomi. Samtidig er det noen betydelige utfordringer vi må være oppmerksomme på. Utvalget har blant annet drøftet utfordringer knyttet til det høye kostnadsnivået vi har i Norge, og hvor sårbare vi er dersom for eksempel oljeprisen skulle falle, sier finansminister Siv Jensen i en pressemelding tirsdag.

Utvalget har også sett nærmere på utfordringer i lønnsdannelsen i lys av den høye arbeidsinnvandringen i norsk økonomi de senere årene.

- Dette er helt sentrale utfordringer vi møter i den økonomiske politikken og i lønnsdannelsen. Jeg ser fram til å lese de vurderinger utvalget har gjort. Vi vil sende rapporten på høring innen kort tid. Vi vil så behandle den på en egnet måte, sier Jensen i meldingen.

I rapporten er det gitt 18 konkrete råd. Blant hovedkonklusjonene er følgende punkter:

Lønnsveksten må være tilpasset den sektoren som er utsatt for internasjonal konkurranse. Derfor bør lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien. Sammensetningen av bedrifter som inngår i frontfaget (dvs. det forhandlingsområdet som innleder lønnsoppgjørene), gjenspeiler i betydelig grad sammensetningen av konkurranseutsatt sektor, og utvalget foreslår ikke endringer av frontfaget. Etter frontfagsoppgjøret bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien. Drøfting av de økonomiske utsiktene i TBU i forkant av lønnsoppgjørene vil gi grunnlag for en felles virkelighetsoppfatning blant alle parter i lønnsoppgjørene.

Et vesentlig høyere kostnadsnivå enn i andre land reflekterer høy produktivitet og store bytteforholdsgevinster, men innebærer samtidig en utfordring for konkurranseutsatte virksomheter. For å redusere risikoen for en sterk nedbygging av konkurranseutsatt sektor, bør ikke den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes ytterligere. På lengre sikt er det trolig nødvendig med en forbedring, særlig dersom oljeprisen skulle falle markert. En moderat lønnsvekst vil bidra til bedre konkurranseevne både direkte, og indirekte gjennom lavere rente og svakere kronekurs. Det vil gi tryggere grunnlag for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet framover.

Nedtrappingen av petroleumsvirksomheten som før eller senere vil komme, vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi. En gradvis nedgang vil delvis kunne bli motvirket av en gradvis økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet, etter hvert som Pensjonsfondet vokser. Konsekvensene vil bli vesentlig kraftigere om en betydelig svakere vekst i verdensøkonomien skulle føre til et kraftig fall i oljeprisen. Da vil arbeidsledigheten kunne øke markert. Det vil kunne kreve vesentlige tilpasninger både i den økonomiske politikken og i lønnsdannelsen. En koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen er etter utvalgets mening godt egnet til å bidra til en tilpasning til et lavere kostnadsnivå for å bedre konkurranseevnen.

For å opprettholde en koordinert lønnsdannelse, må den vedlikeholdes både av institusjonene i inntektspolitikken og organisasjonene selv. Både partene og myndighetene må støtte opp om dette. Det er viktig med en høy organisasjonsgrad i arbeidslivet og en fortsatt god dialog mellom organisasjonene og myndighetene.

Den høye arbeidsinnvandringen skaper nye utfordringer for lønnsdannelsen. Arbeidsinnvandringen motvirker flaskehalsproblemer og bidrar til å dempe presset på lønninger i flere sektorer. Samtidig er det viktig å motvirke lavlønnskonkurranse og at arbeidsinnvandrere får dårlige arbeidsvilkår.

Holden III-utvalget ble oppnevnt i desember ifjor av Stoltenberg-regjeringen. Utvalget har hatt som mandat å vurdere erfaringer med lønnsdannelsen gjennom de tolv årene som er gått siden handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført. Utvalget ble også bedt om å drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover.

Les også:

Mener den norske modellen har fungert bra

Oljesmurt lønn

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus