Kraftselskapenes eiere kan ikke få i pose og sekk

STORE PENGER: Kraftselskapene tjener godt på strøm. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com
STORE PENGER: Kraftselskapene tjener godt på strøm. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eierne i kraftselskapene kan ikke både ta ut 90 prosent utbytte og oppfylle egne mål om investeringer i fremtiden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utbyttefesten i kraftselskapene er ikke bærekraftig. Det slår interesseorganisasjonen for kraftnæringa, Energi Norge, fast etter en gjennomgang av årlig utbytte og investeringsplaner i norske kraftselskaper.

– Å være eier i et kraftselskap blir annerledes i årene fremover. Man har høstet i mange år, men nå er det på tide å så. Når vi nå går inn i en investeringsfase, vil det bli mye mindre rom for overskudd i årene fremover, sier direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB.

Mer enn overskuddet

I en rapport som Thema Consulting Group har laget for Norsk Energi går det frem at de 60 største kraftselskapene har tatt ut 16,7 milliarder kroner i utbytte de siste to årene. Dette utgjør 90 prosent av overskuddene. Minst 16 av selskapene har tatt et utbytte som er høyere enn 100 prosent av overskuddet.

– Utbyttenivået lar seg ikke forene med selskapenes planer og samfunnets forventninger om investeringer i årene fremover. Hvis utviklingen fortsetter, vil kraftselskapene risikere gradvis forvitring, sier Ulseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lavere pris

De siste ti årene har ikke bare lønnsomheten vært høy. Kraftprisene har vært høyere enn det bransjen kan forvente fremover, og investeringsnivået lavt. Men de samme selskapene har lagt planer for nyinvesteringer i nett, forsyningssikkerhet og fornybare energikilder som samlet ligger på 200 milliarder kroner de neste ti årene.

Staten står for om lag 40 prosent av kraftproduksjonen i Norge, hovedsakelig gjennom sitt eierskap i Statkraft og Statnett. Rundt 10 prosent av kraftproduksjonen er på private hender, mens rundt regnet halvparten av kraftproduksjoner kommer fra kommunale og/eller fylkeskommunalt eide selskaper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk Energi peker på at staten står i en helt annen stilling enn de øvrige offentlige eierne, som i liten grad har mulighet til å tilføre selskapene kapital.

Nett og fornybart

– Holder du Statnett utenfor, står kraftselskapene foran 50-70 milliarder kroner i investeringer i strømnettet de kommende ti årene. Norge og Sverige har et felles sertifikatmarked for investeringer i fornybar energi. Hvis halvparten av investeringene kommer i Norge, beløper også de seg til et sted mellom 50 og 70 milliarder kroner, sier Ulseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Diskusjon

Undersøkelsen viser at nær halvparten av de 60 største kraftselskapene har definert et minimumsnivå for årlig utbytte som i mange tilfeller er uavhengig av selskapets økonomiske resultat.

– Vår bekymring er at eierne i sum skal ta ut så mye utbytte at selskapene ikke er i stand til å investere. Vi tror det er viktig at eierne tar en ordentlig gjennomgang av hva de vil med eierskapet, og hvordan de skal møte kravene til investeringer, sier Oluf Ulseth til NTB.