Meny

Arbeidslivet er i endring:

Her blir jobbene borte

PÅ VIKENDE FRONT: Arbeidsplasser i fastlandsindustrien er blant taperne i statistikken fra NAV. Det høye, norske kostnadsnivået får mye av skylden. (Illustrasjonsfoto: Knut Moberg)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det er spesielt to trender som peker seg ut, sier NAV.

Johannes Sørbø er seniorrådgiver i kunnskapsstaben hos Arbeids- og velferdsdirektoratet. (Foto: NAV)Johannes Sørbø er seniorrådgiver i kunnskapsstaben hos Arbeids- og velferdsdirektoratet. (Foto: NAV)

Arbeidslivet er i stadig endring. Vi skrev nylig om fremtidens jobber og 100.000 stillinger du snart kan søke på. Samtidig er andre yrker på vikende front.

To trender er helt tydelige. Og det er de eldste yrkene, representert ved bøndene og industriarbeiderne, som ligger dårligst an.  

Les også: Spørsmålene det ikke er lov å stille på intervju

Færre bønder

Fra 1990 og frem til i dag har det vært stor endring i sysselsettingen i primærnæringene. – En av trendene vi ser er at det blir stadig færre ansatte i jordbruk, skogbruk og fiske. I jordbruksnæringen er det særlig småbrukere som legger ned. Dette er en trend som vil fortsette i flere år fremover, sier Johannes Sørbø, seniorrådgiver i NAV til DinSide.

Dette er en trend som får direkte konsekvenser for deg som forbruker. Vi importerer nemlig stadig mer mat. Ifølge Bondebladet importerte vi mat for 21,8 milliarder kroner i første halvår 2013. Dette er nær en dobling sammenlignet med samme periode i 2006.

Les også: Fylkene med flest uføre

Trenden bør snu

Kan vi ikke bare importere all maten vi trenger da? Mye tyder på at nordmenn ikke mener det slik. Ifølge norsk landbrukssamvirke ønsker 9 av 10 nordmenn å opprettholde matproduksjonen på dagens nivå. Eirik Nedrelid, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk landbrukssamvirke, forklarer hvorfor trenden med økt import bør snu.

– Landbruket vil få en økt verdi i fremtiden, og det skyldes hovedsakelig tre forhold. Klimaproblemer, krav om global bærekraft og utfordringer knyttet til befolkningsvekst. Skal vi ha en norsk matproduksjon er vi imidlertid avhengig av et velfungerende importvern. For å sikre rekruttering og fortsatt matproduksjon i Norge, må vi ha en verdikjede som gir bonden riktig pris for varene han produserer, sier Nedrelid.

Men det er også lyspunkt innenfor norsk matproduksjon. For selv om antall sysselsatte i jordbruket går ned, går faktisk antallet ansatte i matvareindustrien opp. Landbrukssamvirke forklarer dette med mer småskalaproduksjon og økende interesse for kortreist kvalitetsmat fra norske forbrukere.

Arbeidsliv: Jobber du også tre uker gratis?

Industriarbeiderne blir utkonkurrert

Den andre sterke utviklingstrenden er at stadig flere industriarbeidsplasser blir borte. Fylker som Østfold og Telemark har i stor grad fått merke de negative konsekvensene av denne utviklingen. I andre fylker, derimot, blomstrer industrien.

– Det har vært en todelt utvikling de siste 8-10 årene. Oljerelaterte industriarbeidsplasser har faktisk økt, mens det går nedover med andre deler av industrien. Treforedlingsbedrifter er eksempler på industri som går ned. Et annet eksempel er solcelleprodusen

Aktiv på sosiale medier? Det kan gi deg drømmejobben

Utfordrer regjeringen

Norsk landbrukssamvirke utfordrer den nye regjeringen til å ha noen klare målsetninger for norsk matproduksjon og norsk matindustri i fremtiden. De minner om at selvstendige næringsdrivende bønder er betydelige investorer i norsk fastlandsindustri. Statsminister Solberg har et uttalt mål om økt konkurransekraft i norsk næringsliv.

– Landbruket representerer en viktig konkurransekraft for norsk fastlandsindustri. Matvareproduksjon er en av de få komplette verdikjedene vi har i Norge. Skal vi ha fortsatt norsk matproduksjon, må vi ha et velfungerende importvern. Det kan ikke være noen uklarheter om hvilke målsetninger regjeringen har, avslutter Nedrelid.

Budsjettet er klart: Her er alle endringene fra Solberg-regjeringen


Må omstilles

Selv om oljerelaterte industriarbeidsplasser vil ha en sterk stilling i de nærmeste årene, er heller ikke det noe som vil vare evig.

– Antall ansatte i oljesektoren vil gå ned på lengre sikt. Det er viktig å ha en god industri i Norge, men bransjen må omstille seg, både av hensyn til miljøkrav og det faktum at oljen ikke varer evig, avslutter Sørbø. Behovet for energi vil imidlertid ikke blir noe mindre i årene fremover. Et skikkelig løft for vindkraft er foreslått for å møte utfordringene knyttet til både miljø og energiproduksjon.

Les også: Google-søket som koster deg jobben

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus