Etter oljen:

– Norge kan gå fra oljenasjon til miljønasjon - hvis vi vil

FOR MYE CO2: Olje- og gassnæringen er svært lukrativ for Norge, men slipper samtidig ut enorme mengder CO2. Andreas Ytterstad, forfatter av boken «100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!», vil bruke deler av Oljefondet til å bygge ut fornybarsamfunnet. (FOTO: Willy Haraldsen/NTB scanpix)

Olje og gass har mye av skylden for klimaendringene. Men hva skal vi leve av i Norge hvis vi begrenser oljevirksomheten?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta

* Klimarapporten: Med sin nye rapport i slutten av september slo FNs klimapanel enda klarere fast at klimaendringene truer jordkloden – og at endringene etter all sannsynlighet er menneskeskapte. Bruk av fossilt brennstoff – og da først og fremst forbrenning av olje, gass og kull, som medfører store utslipp av CO2 (karbondioksid) – gjør at planeten varmes opp.

* Konsekvenser: Klimaendringene kan få alvorlige følger for alt liv og skape ubalanse i økosystemene til lands og til havs. Endringene fører også til at havnivået stiger fordi isbreer smelter. Og det kan ha flere negative virkninger at polisen i Arktis smelter, for eksempel mer ekstremvær i Norge.

* Togradersmålet: Etter klimatoppmøtet i København i 2009 har 141 land skrevet under på en ikke-bindende avtale om at den globale temperaturen ikke skal bli mer enn to grader høyere enn den var i førindustriell tid. Nå er temperaturen 0,9 grader høyere enn den var rundt år 1900, og klimaforskerne er enige om at denne temperaturøkningen allerede er merkbar og negativ for det globale klimaet.

* CO2: I klimarapporten fra FN heter det at temperaturen på jorden kommer til å være mellom 1,5 og 4,5 grader høyere i år 2100 enn den var i år 1900, dersom det blir dobbelt så mye CO2 i atmosfæren som i dag. Dagens CO2-nivå er om lag 40 prosent høyere enn det var i 1750.

* Reduksjon: Hvor mye CO2-nivået stiger, og hvor mye varmere det blir på jorden, avhenger av hvor mye fossilt brennstoff vi bruker i årene som kommer. Hvis vi skal overholde togradersmålet, kan vi ikke bruke mer enn tredel av verdens allerede påviste reserver av fossile brennstoffer, ifølge en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA). IEA konkluderer samtidig med at alle de fossile reservene kan hentes opp – og brukes – dersom det skjer i en prosess der CO2-en renses gjennom karbonfangst og -lagring.

Skal klimakrisen kunne begrenses, må vi redusere mengden CO2-utslipp fra fossile brennstoffer, altså olje, gass og kull.

Det har både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) kommet fram til.

Krever grønne jobber

Norge er i dag økonomisk avhengig av oljen og gassen. Denne svært så lønnsomme industrien sørger for at landets statsbudsjett går i pluss, og har samtidig resultert i at Oljefondet nå er verdt mer enn 4600 milliarder kroner.

Andreas Ytterstad, forfatter av boken «100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!», vil at en betydelig del av oljepengene skal brukes til en storstilt omveltning som skal bringe oss fra å være en oljenasjon til å bli en miljønasjon.

– Dette er en omstilling vi kan få til hvis vi – både folket og myndighetene – går inn for det. Det handler om å redde verden. Med det som perspektiv er det mye vi kan utrette. Men vi bør gripe sjansen raskt. Det har nå vi har pengene til å gjøre det, og kompetansen til å utnytte og videreutvikle ny teknologi. Om noen år kan det være for sent, for eksempel når resten av verden har gått over til fornybar energi og andre land har kommet mye lenger enn oss med tanke på både miljøvennlig teknologi og grønne arbeidsplasser, sier klimaforkjemperen, som er styremedlem i tenketanken Concerned Scientists Norway (CSN).

Les også: Disse tre tingene skal vi leve av når oljen tar slutt

Havvind, tog og boliger

Ytterstad tror dagens voksne generasjon er den siste som kan få til en kontrollert, planlagt og etappevis overgang fra den norske oljealderen til en æra der mye mer av våre inntekter kommer fra fornybare ressurser.

– Hvis vi ikke starter omstillingen i arbeidslivet nå, får neste generasjon en nærmest umulig oppgave når de blir nødt til å stenge oljekranene, hevder han.

Halvparten av de 100.000 jobbene han viser til i boktittelen, mener Ytterstad kan skapes innen havvind. Vi har ikke havvindkraft i dag langs vår langstrakte og vindutsatte kyst, men Statoil og Statkraft åpnet i fjor sin første havvindpark utenfor Storbritannia. Og selskapene er i gang med å utvikle to nye havvindprosjekter der borte på den andre siden av Nordsjøen.

– Hvis det legges til rette for det, kan Norge være en av Europas ledende leverandører av havvindenergi i 2030. I tillegg bør vi satse mye på kollektiv transport. Bare her kan det skaffes 50.000 nye arbeidsplasser i løpet av 20 år. Det trengs folk til å bygge jernbaner og til å kjøre busser og tog. Ellers bør bygninger gjøres mer klimavennlige, en jobb som potensielt kan skaffe tusenvis av arbeidsplasser i byggebransjen. Det forutsetter imidlertid at det gis bedre insentiver for å energieffektivisere bygningene, mener Ytterstad.

Les også: Slik blir Norge uten ny olje

For avhengig av oljen

Avtroppende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) tror at Norge kommer til å produsere olje og gass i mange tiår framover.

– Klimaendringene er verdens største utfordring, og det er viktig at Norge reduserer CO2-utslippet fra fossile brennstoff. Men vi skrur ikke av oljekranene over natten. Istedenfor må vi trappe ned oljevirksomheten i løpet av mange år, la være å åpne nye områder, satse enda mer på fornybare ressurser enn vi allerede gjør og overføre teknologi og kompetanse fra oljenæringen til nye og mer klimavennlige næringer. Per i dag er Norge for avhengig av oljevirksomheten, sier Solhjell.

Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi, er svært kritisk til den rødgrønne regjeringens tro på EUs klimakvotehandel, og han er sint for at regjeringen bestemte seg for å skrinlegge planene om et fullskala CO2-fangstanlegg på Mongstad. Men han er enig med Solhjell om at det er for høy aktivitet i oljenæringen.

– Det går ut over arbeidsforholdene til de ansatte i næringen, samtidig som det er en belastning for andre næringer at oljeindustrien er så ruvende i norsk økonomi. Vi skal fortsatt utvinne olje i Norge, men på et eller tidspunkt i framtiden må vi slutte. Det store spørsmålet er hva vi skal leve av samtidig med oljen. Vi bør opprettholde landindustrien, men gjøre den mer miljøvennlig. Havvind kan være bra, men det er begrenset hvor mye elektrisk kraft Norge kan eksportere. Og det nytter ikke å sitte og konstruere arbeidsplasser på et skrivebord, slik Andreas Ytterstad gjør, kommenterer Sande.

Klimakamp på arbeidsgulvet

Andreas Ytterstads bok, «100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!», er utgitt med støtte fra Klimavalg 2013, en uavhengig allianse som arbeider for å få klimautfordringen høyere opp på dagsordenen. 101 organisasjoner – blant annet fagforeninger, miljøvernorganisasjoner og kristne organisasjoner – støtter Klimavalg 2013.

Kjersti Barsok representerer både LO i Oslo og sentralforvaltningen i Norsk Tjenestemannslag, som begge er tilknyttet Klimavalg 2013.

– Vi er opptatt av at fagbevegelsen og våre medlemmer skal ta en aktiv del i klimakampen. Vi ønsker oss en overgang til et mer klimavennlig Norge uten at det går på bekostning av arbeidsplasser og opparbeidede rettigheter. Det trengs kunnskap og debatt om klimaet, om reduksjon av oljeutvinningstempoet og om hvordan vi kan bruke kompetansen vi i dag har til å få til denne overgangen til fornybarsamfunnet. Markedet vil aldri kunne løse klimaproblemene. Derfor er vi avhengig av politisk vilje til å satse på fornybare ressurser og gode klimavennlige løsninger. Den kampanjen vil vi starte ute på arbeidsplassene, sier Barsok.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus