Meny

Disse tre tingene skal vi leve av når oljen tar slutt

Hercules i Barentshavet. Foto: Statoil

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og heldigvis er vi verdensledende på det, sier den anerkjente oljeeksperten Jarand Rystad.

For å produsere nok olje og gass de neste 25 årene kreves det en voldsom økning i utstyr og kompetanse for undervannsløsninger og dypvannsboring.

– Det gjør at vi har et veldig langsiktig vekstpotensiale for næringene i Norge. Denne industrien kommer bare til å øke og øke i 30 år fremover, sier Jarand Rystad, grunnlegger og sjef i Rystad Energy på Norsk Petroleumsforenings konferanse om Olje og økonomi.

Vanskelig tilgjengelig olje

– Andelen av den globale olje- og gassproduksjonen som betjenes med flytere og subseabrønner kommer til å gå fra åtte til atten prosent. Og det er jo akkurat de segmentene Norge er verdenledende i: Undervannsteknologi, rørledninger og flytende rigger, sier Rystad.

Selskapet har laget en database over alle oljefelt i verden, alle brønner og all letevirksomhet, og setter dette opp mot IEAs anslag for oljeetterspørsel de neste 40 årene. Resultatet Rystad kommer til er at verden, uansett klimatiltak, trenger all den oljen og gassen som kan bli utvunnet i årene som kommer. Da er spørsmålet hvor denne oljen ligger. Det enkle svaret er at den ligger mye vanskeligere til enn den oljen og gassen vi har brukt opp.

– Det er to like store bidrag til veksten i oljeproduksjonen frem mot 2030 og 2040. Offshore er det dypvann og ultradypvann, og på land er det ukonvensjonelle kilder. Begge deler trengs for å oppfylle selv de mest konservative anslagene for etterspørselsvekst, sier Rystad.

 Vil bare øke og øke

– Det er ingen grunn til å bekymre oss for hva vi skal leve av i Norge ”etter oljen”, for vi verdensledende der veksten i oljemarkedet skjer. Vi må bare satse for fullt på det, sier Rystad.

Les også: - Svært gode nyheter for norske riggeiere - Vi trenger 25 nye rigger i året

Prisen på denne utviklingen er høy. Femten prosent av prosjektene Rystad regner med at blir utviklet, har en lønnsomhetsgrense på 100 dollar fatet. Oljeselskapene ønsker gjerne en oljepris som ligger ti til femten prosent over dette, før de går for prosjektene, for å sikre seg mot uforutsette utgifter.

– På oljepriser under 100 blir disse prosjektene kuttet. Det understreker igjen denne knappheten vi har på levering, dersom vi ikke får en robust oljepris.

Rystad mener det kommer en utflating av investeringene de neste årene, men at presset i markedet vil gi et nytt oppsving i både oljepris og investeringer om få år. Mesteparten av nedgangen kommer imidlertid på land.

Les mer: Oljeekspert avlyser brå nedtur: - Venter kun en dipp i oljeboomen

Oljeprisen må opp

"Alle" mener oljeprisen skal ned. Gjennomsnittsanalytikeren og den markedsbestemte forwardkurven peker begge ned. Rystad ser ikke hvordan dette kan henge sammen, selv om selskapet har en av bransjens mest positive syn på utviklingen av skiferolje fra USA.

– Vi finner ingen logikk i at oljeprisen skal ned i 80-70 dollar, slik noen argumentetet for. Hvordan det resonnementet henger sammen, det ser ikke vi, sier Rystad og viser til lite fleksibilitet i forholdet mellom tilbud og etterspørsel frem til 2020.

– Hvis man får en kollaps i Kina eller noe, så kan selvølgelig oljeprisen gå ned til 60 dollar fatet. Men den vil veldig fort sprette opp, og jo mer ned den går, jo mer brutalt spretter den tilbake, sier Rystad.

Les mer: Doblet selskapet på to år: Jarand Rystad gir råd til oljebransjens aller mektigste

Les også: - Høye lønninger et bevis på at vi lykkes

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus