Påtroppende WTO-direktør Roberto Azevêdo i Norge:

Ny WTO-sjef tror på global «EØS-avtale» i desember

Første og eneste: WTOs kommende generaldirektør Roberto Azevêdo, her sammen med utenriksminister Espen Barth Eide, prøver å få til på tre måneder det som ikke har lyktes på 12 år: Å få til en ny WTO-avtale på Bali. Norge er første og eneste land han besøker etter at han ble valgt, før han tiltrer 1. september. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Første og eneste: WTOs kommende generaldirektør Roberto Azevêdo, her sammen med utenriksminister Espen Barth Eide, prøver å få til på tre måneder det som ikke har lyktes på 12 år: Å få til en ny WTO-avtale på Bali. Norge er første og eneste land han besøker etter at han ble valgt, før han tiltrer 1. september. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Brasilianeren Roberto Azevêdo overtar 1. september som sjef i Verdens handelsorganisasjon WTO. Tre måneder etter vil han ha gjennom en global frihandelsavtale med norsk landbruk i potten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

WTOs langdryge Doha-runde

Startet i 2001: Et ministermøte i Verdens handelsorganisasjon WTO avholdt i Qatars hovedstad Doha i november 2001, vedtok å starte en omfattende forhandlingsrunde om liberalisering av verdenshandelen.

Mange temaer: Denne såkalte Doha-utviklingsrunden omfatter 21 forhandlingstemaer. Mest oppmerksomhet har det vært om landbruksforhandlingene. Dessuten forhandles det om ikke-landbruksvarer (NAMA), tjenester, investeringer, regler og mye annet.

Fastlåst: Forhandlingene har vært fastslåste.

I juli 2008 gjorde WTOs generaldirektør Pascal Lamy et nytt forsøk på å få enighet om hovedtrekkene (modaliteter) for to av forhandlingsområdene, landbruk og NAMA (industrivarer inkl. fisk). Men også dette mini-ministermøtet mislyktes. Et ministermøte i desember 2009 lyktes heller ikke å få til reell bevegelse.

Hva er WTO? Verdens handelsorganisasjon har p.t. 153 stater som medlemmer og har et omfattende, forpliktende regelverk for å begrense handelshindringer. I likhet med EØS-avtalen griper noen av handelsreglene vidt inn i statenes suverenitet til å utforme politikk.

Les mer på Utenriksdepartementets WTO-sider.

I tolv år har Verdens handelsorganisasjon WTO forgjeves forsøkt å forhandle fram en ny global handelsavtale:

I Qatars hovedstad Doha besluttet WTO i 2001 å lage en ny avtale som vil forplikte de 159 medlemslandene å bygge ned tollvern, støtte til innenlands virksomhet og andre hindringer for handel.

Men motsetningene har vært for sterke til at det har lyktes.

I denne situasjonen kom den nyvalgte generaldirektøren for WTO, brasilianeren Roberto Azevêdo, som overtar styringen 1. september, mandag på besøk til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

De to diskuterte strategiene foran WTO-toppmøtet på Bali, Indonesia, i begynnelsen av desember.

Les også: To indre og vekk med general- direktør Pascal Lamy

- Vanskelig, men mulig på Bali

ABC Nyheter møtte ham og Barth Eide på en pressekonferanse i Oslo etter samtalene de hadde hatt.

- Ser du fortsatt mulighet for enighet om en handelsavtale under WTOs ministermøte på Bali i desember? Er det bryet verdt å fly tusenvis av mennesker dit?

- Jeg tror det blir ekstremt komplisert prosess. Enhver avtale som omfatter 159 land, vil være veldig vanskelig, konstaterer Roberto Azevêdo.

- Samtaler jeg har hatt, tyder likevel på at vi gjør framgang. Veldig sakte, men vi har framgang. Jo nærmere du kommer en frist, jo vanskeligere blir det. Da kommer du til de virkelig vanskelige spørsmålene som må løses, sier han.

- Jeg tror på resultater på Bali som vil gi betydningsfulle økonomiske virkninger, sier Azevêdol.

- Og mer enn det økonomiske utfallet, vil det innebære en innsprøyting i troen på og tilliten til det internasonale handelssystemet, legger han til.

Les også: Erklærte WTO-runden død

Norske bønder i potten

WTO-forhandlingene omfatter frihandel med alt fra industrivarer til tjenester og investeringer. Her hjemme har det utsatte norske landbruket vært mest diskutert i forbindelse med WTOs Doha-forhandlingsrunde. For norske bønder vil være svært utsatt hvis det blir en ny liberaliseringsavtale.

- Er beskyttelse av innenlands landbruksproduksjon for innenlands forbruk i nettoimporterende land som Norge, legitimt etter ditt syn?

- Forhandlinger dreier seg om politisk følsomme saker på alle sektorer, ikke bare i landbruk – tjenester, elektronikk, regler, lister Azevêdo opp på ABC Nyheters spørsmål og fortsetter:

- Alle har legitime interesser. Det vi må gjøre, er å forhandle på en måte som tar hensyn til alle disse følsomme områdene og lage regler som er rettferdige for alle. Noen sier at dette ene punktet er problemet. Det er sjeldsen sant. Ofte er det ett punkt som er mer synlig.

Les også: Norge utvider liberalisering av offentlige innkjøp i WTO

Barth Eide: - Ikke bare egeninteresser

Utenriksminister Espen Bart Eide samstemmer:

- Vi diskuterte at landene ikke bare kan se på egeninteresser. Du må også se behovet for et verdensomspennende system. Det vi ser i WTO, likner på det vi ser i klimaforhandlingene. Alle ser på sine interesser, men må se like mye på den globale solidariteten, sier han.

Barth Eides egne foreldre, forskerne Asbjørn Eide og Wenche Barth Eide, lagde for øvrig en større utredning langt tidligere i prosessen, som utredet retten land har til å sikre egen matproduksjon som en menneskerett. Den har underveis blitt spilt inn til WTO-forhandlerne fra norsk side.

- Vi har diskutert utfordringene og mulighetene i Doha-runden sa Barth Eide etter formiddagens samtaler.

Azevêdo gikk deretter for å tale til Norges ambassadører, som er samlet i Oslo nå. Han forteller at dette er hans første reise etter at han i vår ble valgt til direktør.

- Og det blir trolig den eneste før jeg overtar 1. september, legger Azevêdo til.

Les også: Norge i baksetet på WTO-ministermøtet på Bali

- Norge er konstruktive

- Norge har alltid vært en viktig partner og spiller alltid en veldig konstruktiv rolle i WTO, slår Roberto Azevêdo fast.

Rett før sommerferien lanserte Norge for eksempel nye ideer i landbruksforhandlingene, som ifølge rapporter ABC Nyheter har mottatt, ble tatt svært positivt imot.

De dreide seg om hvordan u-land skal få anledning til å kjøpe inn og lagre matvarer for å sikre krisesituasjoner uten å komme på kant med WTOs regler som begrenser innenlands støtte.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus