Ut av krisen med alternativ valuta?
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nye kronesorter?
Førstelektor Per Espen Stoknes skulle gjerne sett valutaer som måler også andre verdidimensjoner, som natur og samfunn.
I boka «Penger & sjel» har han derfor lansert tanken om å innføre to andre kroner i tillegg til den vanlige norske krona: Naturkroner og sosialkroner.
Tilgangen på naturkroner skal baseres på en økologisk verditakst, mens sosialkronene er knyttet til hvor mye tid folk bruker på sosialt og ideelt arbeid. De kan ikke veksles i hverandre.
Et fremtidsscenario er at disse tre kronesystemene skal kobles sammen i statlig regi.
Alle virksomheter får tre kontoer og regnskapene får tre bunnlinjer. Om man går med overskudd i sosialkroner og naturkroner, kan man se fram imot lavere skatt i vanlige kroner.
Og motsatt: Om man går i underskudd må man betale tilleggsskatt.
– Det er viktig å få inn flere verdidimensjoner i de økonomiske transaksjonene. Å regne om verdien på regnskog eller lignende til vanlige kroner, er ingen langsiktig løsning siden verdidimensjonene ikke er kompatible. Komplementære valutaer er derfor ønskelig, sier Stoknes.
Historien om Wörgler Schilling
Den økonomiske depresjonen på 1930-tallet rammet Østerrike hardt, men i småbyen Wörgl fant de en løsning: De innførte en lokal valuta, Wörgler Schilling.
Den ga ingen sparerente. I stedet mistet den 1 prosent av verdien for hver måned den ikke ble brukt. Dette stimulerte til ivrig byttehandel i Wörgl. Arbeidsledigheten sank fra 30 prosent til 15 prosent.
Men da andre lokalsamfunn ville kopiere suksessen, satte den østerrikske sentralbanken foten ned. Statens pengemonopol var truet.
Wörgl ble tvunget til å kvitte seg med lokalvalutaen sin. Dermed ble byen innhentet av den økonomiske depresjonen, og arbeidsledigheten nådde 30 prosent på ny.
Trenger økonomien vår nye former for valuta for å unngå stagnasjon og krakk? Bør vi ha noen regionale pengesorter i tillegg til de nasjonale valutaene? Ja, mener stadig flere. I 1980 eksisterte bare én slik valuta; den sveitsiske WIR. I dag er det rundt 5000 av dem verden over. Og antallet ser ut til å øke i kjølvannet av finanskrisen.
– Disse alternative, regionale pengesortene er kjent under mange navn. Men den korrekte fagtermen er komplementære pengesorter, opplyser Per Espen Stoknes, førstelektor ved BI.
Han mener samfunnet kan ha god bruk for dem. Særlig i krisetider.
Les også: Nær fem millioner arbeidsløse i Spania
– I perioder med dårlig tilgang på kreditt er det fort gjort å havne i en ond sirkel der folk ikke får tilgang på risikovillig kapital, og investeringer stadig blir utsatt. I slike tilfeller representerer komplementær valuta en alternativ kilde til investeringer. De kan bidra til å få i gang den økonomiske aktiviteten igjen, sier Stoknes.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStimulerer lokaløkonomien
Formålet med slike lokale penger er å bidra til økt omsetning i den lokale økonomien.
– Det er en økonomi basert på korte avstander mellom kjøpere og selgere. Kretsløpet er lokalt, poengterer Ove Jakobsen, professor ved Handelshøgskolen i Bodø.
– Historien har vist at det kan fungere. Og vi ser nå at slike alternative pengesorter blomstrer opp i Hellas og andre land i Sør-Europa som er hardt rammet av finanskrisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJakobsen, som er ekspert på økologisk økonomi, er positivt innstilt til de komplementære valutaene av flere årsaker.
Les også: – Hellas vil bruke mange år på å reise seg
– Denne utviklingen rommer kanskje spiren til en økonomi primært basert på realøkonomi – med produksjon av varer og tjenester – og ikke på finans, sier han.
Skattemessig kan alternative pengesorter imidlertid bli et problem.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jo mer som omsettes i lokale pengesorter, jo mindre går inn til skattlegging. Dermed blir også bidragene til store fellesløsninger mindre, sier Jakobsen.
Han mener man uansett ikke bør kvitte seg med den nasjonale valutaen:
– Vi trenger en fellesvaluta som kan fungere også over større avstander. Det må være noe som binder økonomien sammen på et høyere nivå. Men særlig i regioner med økonomiske problemer, kan lokale penger kan være et bra supplement til de nasjonale pengesortene.
Les også: – Vi har ikke noe å klage på, for å si det sånn
Valuta som økosystem
ALTERNATIV: Per Espen Stoknes, førstelektor ved BI, mener komplementær valuta kan være en alternativ kilde til investeringer, og bidra til økt økonomiske aktivitet i krisetider. Foto: BI
Økonomifagets ABC dekker ikke temaet, men flere økonomer har likevel argumentert for potensialet i komplementære valutaer, og behovet for dem, påpeker Stoknes.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan nevner den belgiske professoren Bernard Lietaer.
Lietaer ser valutasystemet nærmest som et økosystem, som hele tiden må balansere effektivitet med bærekraft. Å ha få valutaer kan gjøre systemet mer effektivt globalt sett, men blir samtidig mer sårbart, og faren for et krakk øker. Et for stort mangfold av valutaer kan derimot gjøre systemet lite effektivt, og det vil tendere mot stagnasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenHer gjelder det altså å finne den rette balansen. Og Lietaer mener komplementære pengesorter bidrar til det.
Les også: Frykter ny Europa-krise
– Dette er i ferd med å bli en internasjonal bevegelse, kommenterer Stoknes.
Jakobsen bekrefter at interessen for alternative økonomitanker er økende.
– Økologisk økonomi er i ferd med å bli et hett tema. Jeg får stadig flere henvendelser fra politikere og næringslivet. Selv fra finansnæringen, sier han, og legger til at dette kan være begynnelsen på et paradigmeskifte.
– Stadig flere innser at vi må ha en fungerende økonomi uten et evig jag etter fortsatt vekst, legger han til.
