Meny

Syv økonomer tar pulsen på Norge: Slik er norsk økonomi akkurat nå

Syv økonomer er med i DNs ekspertpanel. Tre av dem er Olav Chen, Øystein Dørum og Erik Bruce. Foto: NTB scanpix/DNB/Nordea
Syv økonomer er med i DNs ekspertpanel. Tre av dem er Olav Chen, Øystein Dørum og Erik Bruce. Foto: NTB scanpix/DNB/Nordea

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norsk økonomi er inne i en brytningstid. – Vi ser endel svakheter, er dommen fra DN.nos ekspertpanel.

Noe er i ferd med å skje med norsk økonomi. De siste ukene og månedene har det kommet nøkkeltall, rapporter og nyheter som alle tyder på at vi kan være inne i en periode der utviklingen snur:

DN.no har derfor stilt følgende spørsmål til syv norske makroøkonomer:

Hvor står norsk økonomi i dag - og hvordan vil den utvikle seg de kommende to-tre årene?

Les også: Slik blir klasseskillet for framtidens pensjonister

Olav Chen, porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning

– Økonomien står fortsatt sterkt relativt sett mot utlandet, men har kanskje tapt noe momentum gjennom siste halvdel av fjoråret. Spesielt var det svakere privat konsum, og vi fikk ikke en kjøpefest, som kanskje noen forventet. Gjeldsveksten er dog høy og boligmarkedet fortsatt hett. Men man merker også sakte, men sikkert, den svake etterspørselen i Sør-Europa. Fremover forventer jeg likevel BNP-vekst på tre-tallet de neste årene, med finanspolitikk som kan tilpasses avhengig av internasjonale konjunkturer, sier Chen.

Les også: Norske bankkunder taper tusenlapper

Kari Due-Andresen, seniorøkonom i Handelsbanken Capital Markets

– Vi antar av veksten i fastlandsøkonomien vil komme seg klart ned fra i fjor til i år, trukket ned blant annet av lavere investeringsvekst i olje- og gassrelaterte næringer og lavere eksportvekst. Norske eksportører sliter stadig tyngre med det høye lønnsnivået og den sterke kronen. Vi tror ikke disse forholdene vil bedre seg i løpet av 2013, men fra og med neste år antar vi at veksten kan ta seg opp igjen, trukket opp av en bedring i etterspørselen hos våre handelspartnere. Arbeidsmarkedet vil antakelig også utvikle seg noe svakere i år enn i fjor, og vi venter å se en oppgang i den registrerte arbeidsledigheten fra dagens nivåer, sier Due-Andresen.

Inge Furre, sjeføkonom i Sparebanken Møre

– Norsk økonomi kjennetegnes av et høyt aktivitetsnivå. Veksten fremover blir imidlertid lavere enn i fjor da BNP veksten i fastlands Norge kom helt opp i 3,5 prosent. Dette må sees i sammenheng med nedgangskonjunkturen i eurosonen kombinert med et høyt kostnadsnivå, en sterk kronekurs og utsikter til høyere renter. Dessuten vil investeringsveksten i oljesektoren falle. Som følge av dette vil ledigheten øke litt, sier Furre.

Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank

– Norsk økonomi er fortsatt inne i en konjunkturoppgang, der de viktigste vekstdriverne er oljeinvesteringer, finanspolitikk og lave realrenter. Mot slutten av fjoråret så vi tendenser til en viss avmatning i veksten. Sannsynligvis skyldes dette en kombinasjon av flere faktorer, sier Jullum.

Han viser til at svakere global vekst rammet eksportnæringene direkte og varehandelen indirekte gjennom at forbrukerne ble mer forsiktige. Han mener også bankenes kredittpolitikk som følge av nye krav fra myndighetene gjør det vanskeligere for flere næringer å finansiere investeringer.

Han er mindre sikker på hva nedjusteringene av oljeinvesteringene skyldes

– Diskusjonen rundt kostnadsnivået i norsk leverandørbransje, og "utflaggingen" av flere kontrakter er selvsagt en mulig forklaring. På den annen side kan kostnadsøkningen skyldes kapasitetsproblemer i leverandørleddet, slik at dette er et forbigående fenomen. Uansett er det lite som tyder på et alvorlig tilbakeslag for denne næringen.

– Vi tror de vitkigste vekstdriverne kommer til å gjøre seg gjeldende også de neste to-tre årene. Norsk økonomi vil derfor mest sannsynlig oppleve en vekst omtrent på trendnivå, og med en normal kapasitetsutnyttelse. Utfordringene er i første rekke knyttet til omstillingen fra tradisjonell industri til oljerelaterte næringer, men på kort sikt er dette neppe en stor trussel. Dessuten vil de grepene som nå tas fra myndighetene og banksektoren forhåpentlig redusere risikoen for økende ubalanser i boligmarkedet. En gradvis normalisering av internasjonal økonomi vil også gjøre det lettere å heve rentene i Norge uten at valutakursen eller eksportindustrien blir for hardt rammet.

Les også: – Norske banker tjener penger ved å skru opp prisene

Bjørn-Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management:

– Jeg tror aktiviteten i norsk økonomi i dag er nær sitt langsiktige potensial. Vi har fortsatt lav arbeidsledighet, selv om den kan ha økt litt i det siste. Dette er en langt bedre situasjon enn hos de fleste av våre handelspartnere. Men aktiviteten er ikke så høy at det bidrar til stor mangel på arbeidskraft med påfølgende inflasjonspress, sier Wilhelmsen

– Jeg tror veksten i norsk økonomi blir lavere enn trend i 2013, og kanskje i 2014 også. Det vil bidra til en noe høyere arbeidsledighet. Vekstutsiktene dempes av lavkonjunkturen i euroområdet, et høyt kostnadsnivå i norsk industri, utsikter til noe lavere oljepris som følge av ny teknologi på tilbudssiden, samt noe strengere kredittpraksis som påføres bankene, sier Wilhelmsen.

Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea Market:

– For øyeblikket ser vi en del svakheter – ikke noe tilbakeslag men betydelig svakere vekst. Mest sannsynlig tar veksten seg opp. En pause i forbruksveksten er en av grunnene til at veksten avtar og med god reallønnsvekst og et stramt arbeidsmarked bør forbruksveksten skyte fart igjen. Det, sammen med gode tider i oljerelaterte bransjer, moderat ekspansiv finanspolitikk og fortsatt relativt lavt rentenivå bør føre til at veksten ta seg opp igjen, sier Bruce.

Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB Market:

– Vi publiserte nye anslag i januar. Utviklingen siden da synes å ha understøttet disse. Vi venter 2,4 prosent vekst i norsk økonomi i år, og rundt 2 prosent vekst i 2014-16, hvilket vi karakteriser som en myklanding for norsk økonomi, sier Dørum.

– Bak dette ligger forventning om fortsatt innfasing av oljepenger, 10-15 milliarder årlig, rundt tre prosent vekst i privat forbruk - og egentlig potensial for mer om spareraten skulle falle mer enn vi legger til grunn, svak eksportvekst, utflating i oljeinvesteringene på et høyt nivå, og bremsene på i boligmarkedet og nybyggingen gjennom myndighetenes innstramning overfor bankene, sier DNB-økonomen.

Les også:

– Vi har trodd at vi har vært uovervinnelige

– Vi skal ikke bli for selvgode

Kan prise seg ut av oljeeventyret

Kyllingstad raser mot Statoil

Privatøkonomi
Populært