I dag går fristen går ut: 750.000 jobber kan ryke

President Barack Obama har ikke klart å få politikerne i Kongressen til å bli enige om å gjøre noe med de automatiske budsjettkuttene. Foto: ALEX WONG
President Barack Obama har ikke klart å få politikerne i Kongressen til å bli enige om å gjøre noe med de automatiske budsjettkuttene. Foto: ALEX WONG

Amerikanske politikere klarer bare ikke å bli enige om å gjøre noe med de automatiske budsjettkuttene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta:

I forbindelse med kompromisset om å heve det amerikanske gjeldstaket sommeren 2011, vedtok Kongressen en serie automatiske budsjettkutt og skatteøkninger som etter planen skulle tre i kraft 1. januar 2013. Vedtaket ble opprinnelig gjort for at politikerne skulle legge press på seg selv om å bli enige om 1,5 milliarder dollar i budsjettkutt over de ti neste årene. I dagene før nyttårsaften ifjor ble det klart at politikerne likevel ikke klarte å bli enige om kuttene innen fristen. Dermed ble flere av de automatiske skatteøkningene iverksatt. Samtidig ble politikerne enige om å utsette de automatiske kuttene til 1. mars i år. Nå ser det imidlertid ut til at politikerne heller ikke denne gangen blir enige om budsjettkuttene. Lørdag starter dermed den gradvise innøfringen av budsjettkutt for 85,4 milliarder dollar i inneværende budsjettår, som varer frem til slutten av september.

* 42,7 milliarder dollar skal kuttes fra ikke-obligatoriske program innen forsvaret

* 28,7 milliarder dollar blir kuttet i ikke-obligatoriske program i innenriksbudsjettet

* 9,9 miliarder dollar kuttes fra Medicare

* 4 milliarder dollar kuttes fra andre obligatoriske program

Congressional Budget Office anslår at kuttene vil redusere bnp-veksten i USA med med 0,6 prosentpoeng i 2013 og at 750.000 arbeidsplasser vil forsvinne

- Den gode nyheten er at verden ikke går under 2. mars. Den dårlige nyheten er at verden ikke går under 2. mars

Slik oppsummerer den amerikanske helse-lobbyisten Emily Holubowich debatten rundt de automatiske budsjettkuttene i USA overfor Washington Post. Amerikanske politikere har nå bare timer igjen før fristen går ut. Ingen ting tyder på at de blir enige.

President Barck Obama og partilederne i Kongressen skal møtes en siste gang for å diskutere kuttene i ettermiddag. Det er ikke ventet at møtet vil gi noen resultater.

Les også: Budsjettkutt vil føre til lengre ventetid for USA-visum

Må kutte 85 milliarder

Ordkrigen i forkant av fristen har handlet om hvor store konsekvenser kuttene faktisk vil få. Mens demokratene har varslet at kuttene vil føre til alt fra oppsigelser av brannmenn og kaos på amerikanske flyplasser, har republikanerne på sin side hevdet at motstanderne overdriver.

- Det verste som kan skje for oss er at kuttene inntreffer og ingenting ille skjer. Og at republikanerne kan si: "Se, det var da ikke så ille", sier Holubowich.

Hvor ille det blir får vi kanskje svaret på i løpet av de neste syv månedene. Frem til september må myndighetene nemlig forholde seg til en mer eller mindre ferdigprioritert liste med 85 milliarder dollar i budsjettkutt. Det partiuavhengige Congressional Budget Office har anslått at aktiviteten i amerikansk økonomi, målt med brutt nasjonalproduktet, vil bli redusert med 0,6 prosentpoeng. 750.000 personer vil miste jobben i 2013, ifølge beregningene.

- Nå blir spørsmålet hvem som i velgernes øyne blir sittende igjen med skylden. Republikanerne satser på å gi presidenten skylden, samt at de fleste ikke vil merke noe til virkningene. Det siste har de nok rett i, for selv om 750.000 arbeidsplasser etter hvert forsvinner, vil bare et mindretall av befolkningen bli berørt, skriver sjeføkonom Knut Anton Mork i morgenrapporten fra Handelsbanken Capital Markets fredag.

Les også : Det ser mørkt ut for norske bedrifter

Det ser mørkt ut for norske bedrifter

Moderat reaksjon

Torsdag forsøkte både demokratene og republikanerne i Senatet å hindre at de automatiske kuttene trer i kraft. Republikanernes forslag, som ville gitt president Barack Obama ansvaret for å velge hvor kuttene skal gjennomføres, fikk 38 ja-stemmer. Demokratenes forslag om alternative kutt og skatteøkninger for de rikeste, fikk 51 ja-stemmer. Forslagene måte fått minst 60 stemmer for å bli vedtatt.

Aksjemarkedet reagerte umiddelbart negativt på at det ikke ble noen avtale, men nedturen ble langt fra dramatisk.

- Sammen med skatteøkningen på nyåret vil de gi en relativt kraftig innstramning, men ingen katastrofe. Nyheten om at det ikke ble noen avtale mellom republikanerne og demokratene bidro til en reversering av oppgangen på de amerikanske børsene i går, men reaksjonen var relativt begrenset, skriver seniorøkonom Katrine Godding Boye i morgenrapporten fra Nordea Markets fredag.

Mens det før den opprinnelige fristen ved nyttår var en viss frykt for at budsjettkuttene ville sende amerikansk økonomi ut i en ny resesjon, er frykten langt mer avdempet denne gangen.

- Hvor store de negative effektene de facto kommer til å bli er det stor uenighet om. Myndighetene som nå må gjøre nedskjæringer har hatt sterk interesse av å overdrive de negative effektene. Andre mener at det finnes store muligheter, ikke minst innen forsvaret, for å effektivisere virksomheten og at man i lengre tid har sløst med skattebetalernes penger. Undertegnede har i alle fall vanskelig for å tro at besparelser på 0,5 prosent av brutto nasjonalprodukt er så dramatiske at de truer med å stoppe gjeninnhentningen og sende USA ut i en ny resesjon, skriver Johan Javeus i morgenrapporten fra SEB fredag.

LES MER:

Kuttkaos i USA

Pentagon advarer kraftig mot automatiske budsjettkutt

- Automatiske budsjettkutt vil være ødeleggende for USA

Obama foreslår budsjettkutt

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden