Norge bruker ikke mest på helse

Store deler av de norske helseutgiftene er knyttet til lønninger til helsepersonell. Norske lønninger er høye sammenlignet med andre land, og dette utgjør ifølge professor Bjarne Jensen en av feilkildene i statistikken fre OECD. (Illustrasonsfoto: Colourbox.com)
Store deler av de norske helseutgiftene er knyttet til lønninger til helsepersonell. Norske lønninger er høye sammenlignet med andre land, og dette utgjør ifølge professor Bjarne Jensen en av feilkildene i statistikken fre OECD. (Illustrasonsfoto: Colourbox.com)

Statistisk sentralbyrå innrømmer at statistikken som viser at Norge ligger i verdenstoppen for helseutgifter, har store svakheter. Men Helse- og omsorgsdepartementet vil fortsatt bruke tallene i sine beslutningsprosesser. - Tragisk, mener professor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statistisk sentralbyrå (SSB) vedgikk under et møte forrige uke at det er svakheter med tallene fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) for helseutgifter i de ulike landene, melder Dagens Medisin.

En som lenge har vært svært kritisk til tallene fra OECD, som viser at Norge ligger i verdenstoppen for helseutgifter, og helt på topp i Europa, er professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Telemark.

Han mener at Norge i realiteten ligger på gjennomsnittet i Europa og godt kunne brukt mer penger på helse.

- Stort sett er det slik at jo høyere inntekter et land får, desto mer bruker de på helse, sier Jensen til ABC Nyheter, og nevner Tyskland, Sveits og Nederland som eksempler.

- Norge er et unntak, vi bruker relativt sett mindre enn noen andre rike land på helsetjenester. Det betyr at problemet i Norge ikke er at vi bruker for mye, men for lite på helse, mener professoren.

To feilkilder

Professoren peker på to viktige feilkilder:

Det ene er at Norge rapporterer pleie- og omsorgsutgifter som helseutgifter, mens andre rapporterer dem som sosiale utgifter. For eksempel inkluderer Norge alle utgifter til sykehjem og hjemmesykepleie, mens Sverige ikke gjør det. Disse utgiftene utgjør 27 prosent av helsebudsjettet vårt, ifølge Jensen.

Det andre er knyttet til det høye lønnsnivået her i landet, som er viktig i en sektor som helsevesenet, der utgiftene først og fremst går til lønnsutgifter til leger og sykepleiere.

- Det er ikke komplisert å sette seg inn i dette. Alle vet at Norge har et høyt lønnsnivå, dermed ser det ut som vi bruker mye på helse, sier Jensen til ABC Nyheter.

Les også: Omatt og omatt fra OECD

- Svært vanskelig

Leder for seksjon for nasjonalregnskap i SSB, Ann Lisbeth Brathaug, innrømmet på møtet i forrige uke at det er svært vanskelig å sammenligne tallene, fordi reglene for hva man skal ta med i sammenligningen tolkes ulikt.

Hun er også enig i at man må korrigere spesifikt for utgiftene i helsevesenet, slik at man ser hvor mye som går til lønninger.

Brathaug gir derfor Jensen delvis rett i sine innvendinger.

Hun sier til Dagens Medisin at SSB ikke har vært tydelige nok overfor media og politikere på svakhetene i statistikken.

Les også: - AP setter inn sin beste som helseminister

- Venter ikke på perfekt statistikk

Men på tross av disse svakhetene ved statistikken har ikke Helse- og omsorgsdepartementet noen planer om å slutte å bruke den i politiske beslutningsprosesser.

- I et så komplisert regnestykke må alle skjønne at det er usikkerhet. Men det er ingen tvil om at summene Norge bruker på helse er store. Vi kan ikke vente på en perfekt statistikk før vi tar beslutninger, sier statssekretær Robin Kåss i departementet til Dagens Medisin.

Professor Bjarne Jensen er ikke overrasket:

- At Kåss tar denne holdningen overrasker meg ikke. Han har tidligere uttalt at Norge bruker dobbelt så mye som snittet i Europa på helse. Dette er helt feil. Norge bruker det samme som snittet i Europa.

- Det som er tragisk er at vi har politikere som ikke ønsker å basere seg på fakta, men heller lever i sin egen tro når det kommer til helseutgifter og bruker feilinformasjon for å begrunne kutt i helsesektoren.

Han mener dette slett ikke er så komplisert som Kåss skal ha det til:

- Alle velinformerte helseøkonomer vet dette nå. Det er helt enkel kunnskap. Da synes jeg det er merkelig at Kåss i stedet for å basere seg på fakta fortsetter å leve i sin egen tro, sier professor Bjarne Jensen til ABC Nyheter.

Les også: Flertall av politikerne vil ha høyere egenandeler

Les mer om helse i ABC Nyheter

Tuberkulose-alarm i Oslo-barnehage

- Virusene forårsaker ikke ME

Personvernpolicy