Her er sentralbanksjefens problemliste

Sentralbanksjef Øystein Olsen ser en rekke problemer ved de massive nødhjelpspakkene som nå er i sving.Foto: NTB scanpix
Sentralbanksjef Øystein Olsen ser en rekke problemer ved de massive nødhjelpspakkene som nå er i sving.Foto: NTB scanpix

Sentralbankene pøser enorme milliardbeløp inn i økonomien. Sentralbanksjef Øystein Olsen er bekymret.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De siste ukene har stått i sentralbankenes tegn. For to uker siden kom den europeiske sentralbanken på banen med nok en tiltakspakke, mens den amerikanske sentralbanken Fed i forrige uke igjen kom på banen med tredje runde kvantitative lettelser.

Om det kommer til å fungere denne gangen vet ingen, men de fleste er enige om at dersom det ikke fungerer nå - så er det over og ut.

Sentralbanksjef Øystein Olsen sa på et foredrag i regi av Handelshøyskolen BI torsdag at det er en rekke problemer knyttet til de massive tiltakene.

Han mener det er viktig å huske at selv sentralbankene som står bak nødhjelpen er usikre på de positive effektene. Virkningene må i tillegg veies opp mot en rekke mulige problemer, mener Olsen.

Les også: Norges suverent rikeste

Vanskelig å trekke seg ut

- For det første kan det bli vanskelig for sentralbankene å trekke seg ut av markedene etter at de har bygget opp store beholdninger av obligasjoner. Det vil kreve vesentlige porteføljetilpasninger i husholdninger, bedrifter og banker. Dersom reversering av tiltakene utsettes, kan det skapes forventninger om at rentene vil forbli svært lave for lenge, etter at økonomien har kommet på fote, sier sentralbanksjefen.

En annen utfordring er at nødhjelpen, som skjer gjennom støttekjøp av ulike typer obligasjoner, øker pengemenden.

- Det gir fare for inflasjon, understreker Olsen.

En av grunnen er at bankene øke sine utlån.

- De ekstraordinære tiltakene som har medført en betydelig økning i basispengemengden, vil sentralbankene ønske å reversere i fremtiden. Det vil normalt gjøres når krisen er over og det blir mer fart i økonomien, sier han.

Les også: - Boligeiere på Oslo Vest er verst

Den tredje utfordringen er at de store beløpene som er i sving også kan påvirke valutakursene.

- Selv om sentralbankene ikke intervenerer i valutamarkedet direkte, kan tiltakene på kort sikt svekke verdien av den valutaen sentralbanken utsteder. Det styrker isolert sett valutakursene i land som i utgangspunktet ikke var like hardt rammet av krisen. Små, åpne økonomier kan være sårbare for store kapitalbevegelser når de store landene bruker sterke virkemidler, sier sentralbanksjefen.

Les også: - Man blir veldig sårbar

Billig å utsette

En sideeffekt av balansepolitikk kan være at også privat sektor bruker lenger tid enn de ellers ville gjort på å styrke sin egenkapital og redusere sin risiko.

- Den lave prisen på kapital gjør det billig å utsette omstillinger og skyve gjelden foran seg.

Også tilliten til den økonomiske politikken påvirkes.

- Skillelinjen mellom pengepolitikken og finanspolitikken kan sies å ha blitt mindre skarp. Balansepolitikken kan dempe markedsutslag i renter og gi gjeldsutsatte land pusterom. Det gir landene anledning til å omstille seg. Men motstykket er at tiltakene også kan redusere insentivene til å gjennomføre nødvendige innsparingstiltak, sier Olsen

Les også: Norges Bank i spagaten

Les flere økonominyheter

Personvernpolicy