- En fest som ingen hadde sett for seg

Stålproduksjonen i Kina har femdoblet seg siden 1992. Dette er vesentlig mer enn noen spådde for 10 år siden (foto: Scanpix).
Stålproduksjonen i Kina har femdoblet seg siden 1992. Dette er vesentlig mer enn noen spådde for 10 år siden (foto: Scanpix).

Den kolossale kinesiske veksten var forrige tiårs sorte svane. Nå begynner Kinas opprydding i de enorme ubalansene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- En så bullish prognose var faktisk kontroversiell.

Arctic Securities-analytiker Martin Sommerseth Jaer peker på den røde grafen på lysbildet. Den viser hvordan en svært optimistisk analytiker spådde fremtiden for Kinas stålproduksjon tilbake i 1999. Prognosen var at stålproduksjonen skulle nå 30 millioner tonn i 2011.

Spoler man frem til fasiten er produksjonen i dag dobbelt så høy.

- Det var en fest som ingen hadde sett for seg. Stålproduksjonen har femdoblet seg siden 1992, det er et godt bilde på hvordan Kina har trådt inn i verdensbildet, sier han.

Sommerseth har selv studert i Kina og Hong Kong, og er stadig tilbake i Kina.

- Dette var en uventet begivenhet som endret alt. Kina var forrige tiårs sorte svane, sier han.

Verdensmotoren

Analytikeren viser her til den velkjente «Black Swan»-teorien, som er en måte å beskrive overraskende hendelser som har en betydelig effekt.

- Kina har revolusjonert det internasjonale konsummarkedet. Kinapriseffekter har bidratt til å senke prisene på alt fra tekstil til elektronikk. Kinas ankomst i eksportverdenen har sikret lav inflasjon og lave renter i de fleste vestlige land, sier Jaer.

For den globale økonomien har Kina blitt den klart viktigste vekstmotoren. Verdensøkonomien vokste med 4,8 prosent ifjor, og Kina bidro nominelt sett med rundt en fjerdedel av denne veksten.

Dersom man hensyntar Kinas påvirkning på andre økonomier var Kinas reelle påvirkning på verdensøkonomien enda større.

- Kina er ikke bare blitt verdens fabrikk, men også verdens viktigste vekstmotor, sier analytikeren.

Ubalansen forsterkes

Det store spørsmålet man imidlertid nå stiller seg, er hva som egentlig har vært hoveddrivkraften bak Kinas enorme vekst. Sommerseth peker på at det i seg selv ikke er vanskelig å skape BNP-vekst.

- For å skape vekst kan man ansette en arbeidsledig kineser til å grave et hull, og ansette en annen arbeidsledig til å dekke igjen hullet. Men man må skape kvalitet i BNP-veksten, sier han.

Han viser til at investeringer står for rundt 50 prosent av all økonomisk aktivitet i landet. Privat konsum bikker snart under 30 prosent, der USA til sammenligning ligger på 70 prosent.

- Strukturen i den kinesiske økonomien har de siste ti årene blitt stadig forverret, og ubalansen bare forsterkes. Kinas ubalanserte økonomi er for avhengig av investeringer. Kina vokser, men konsekvensen har vært at konsumentene ikke har fått det fullt så bra, sier han.

Verdensrekord i stimuli

Det investeres spesielt mye i eiendom. 40 prosent av alt stål går hit; i 2010 ble det bygget 1,6 milliarder kvadratmeter med boliger - et hopp på 40 prosent fra året før.

- Som følge av kollapsen i verdensøkonomien lanserte Kina det som til nå er den største stimulansepakken verden noen gang har sett, på 586 milliarder dollar. Samtidig ga bankene opp alle utlånsrestriksjoner. Det forverret situasjonen, sier Arctic-analytikeren.

De kinesiske ubalansene kan deles i to: ubalansen med utlandet og ubalansene internt.

- Eurosonen og USA har nå rundt ti prosent arbeidsledighet, samtidig som at Kina kjører med et enormt overskudd på handelsbalansen. Det vil komme flere proteksjonistiske tiltak hvis ikke denne balansen bedrer seg, understreker Jaer.

Analytikeren tror at én løsning kan være at Kina øker andelen av inntektene som går til husholdningene gjennom å blant annet øke minimumslønnene. Samtidig kan Kina appresiere den kinesiske yuanen, som blant annet USA flere ganger har oppfordret sterkt til.

Rebalanseringen tvinges frem

Han mener imidlertid at demografien uansett vil tvinge frem en rebalansering. Med ettbarnspolitikken blir det stadig færre unge, samtidig som at befolkningen eldes. Tilgangen på billig arbeidskraft i Kina er dermed i ferd med å tørke opp.

- En fallende arbeidsstyrke fra 2012 kombinert med at lageret av migrantarbeidskraft er tomt, har allerede nå resultert i mangel på arbeidskraft i de østlige provinsene. Vi tror at mangelen på arbeidskraft vil fortsette, og det vil bli økt lønnspress i enkelte sektorer. Det vil også presse opp konsumandelen av BNP, sier Sommerseth.

Det vil også bidra til å bedre markedsmulighetene for utenlandske bedrifter i Kina, samtidig som at den kinesiske inflasjonen vil presses opp. Da vil Kina, etter mange år som eksportør av deflasjon, bli en eksportør av deflasjon.

- Det er mange kinesiske yuan som løper etter et begrenset antall varer og tjenester, sier analytikeren.

Les også:

Økt reservekrav senker Kina

Kina er bekymret over høy inflasjon

- Vi er blitt vant til ekstremt stor usikkerhet

Kina eksporterer inflasjon til Vesten

Personvernpolicy