- Vannskillet går ved Spania

Irland måtte søndag krype til korset og be om hjelp fra EUs krisefond, og nervøse blikk er nå rettet mot Spania. Kollapser Spania kan både landet selv og EU-samarbeidet komme i en skikkelig skvis.

- Det er en åpenbar risiko for at det mangler politisk vilje til å rydde opp etter Spania, mener Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities.

Et Europa som samlet sett ikke har farlig høy statsgjeld har den finansielle muligheten til å løfte også Spania, men det betyr ikke at de andre EU-landene vil det, sier sjeføkonomen.

- Begynner regningen å bli så stor at det er provoserende for de andre medlemsstatene å skulle ta den?

- Ja, det er det.

Hevder de kan klare seg selv

Spania har gjennomført store budsjettkutt, men markedsaktørene er fremdeles usikre på om dette er nok. Usikkerheten rundt økonomien gjorde at Spania igår måtte betale den høyeste risikopremien for å låne penger siden landet gikk inn i eurosamarbeidet i 1999.

Les: Ny frykt for spansk kollaps

Spanske myndigheter har flere ganger avvist at de står i fare for å måtte be om hjelp.

- Det er «absolutt ingen risiko» for at Spania må be om nødhjelp, understreket Spanias Finansminister Elena Salgado torsdag.

Andreassen i First Securities mener det er en risiko for at tilliten til at Spania klarer å rydde opp på egen hånd blir borte.

Og om de spanske bankene skulle vise seg å skjule langt større tap enn det som hittil er offentliggjort, kan landet komme i en virkelig knipe.

- Vannskillet går ved Spania

Mens det europeiske krisefondet er stort nok til å hjelpe både Hellas, Irland og Portugal på bena, spøker det for Spania.

- Vannskillet går ved Spania, mener Andreassen.

Det europeiske stabiliseringsfondet (EFSF), det internasjonale pengefondet (IMF) og den europeiske sentralbanken har stilt mellom 750 og 850 milliarder euro til rådighet for euroland i knipe.

Hellas har behov for 100 millioner euro i håndsrekning fra fondet (50 prosent av BNP), i Irland er behovet på 90 milliarder (65 prosent av BNI), mens Portugal ifølge Andreassen kanskje trenger 70 milliarder euro (35 prosent av BNP).

Spania vil på sin side trenge 300-400 milliarder euro de neste tre årene for å dekke sitt finansieringsbehov.

- Det er innenfor rammen av de tilsagn som er gitt av EFSF og IMF, men så vil det ikke være mye igjen. Et tomt fond er ikke et troverdig fond, sier Andreassen.

- Uansett blir det svært tungt for EMU-landene å løfte ut Spania, sier Andreassen.

Har mer tro på Spania enn Portugal

Andreassen tror det er rimelig sannsynlig at Portugal er nestemann ut.

- Risikoen for at Portugal kommer til å søke hjelp er ganske stor, sier Andreassen til DN.no.

Markedene har begynt å tvile på at landet vil klare å gjøre opp for seg, og det er nå dyrt for landet å finansiere underskudd og refinansiere gammel gjeld i markedet, påker Andreassen.

Han er ikke av dem som frykter kollaps i Spania med det første, selv om han mener risikoen absolutt er tilstede

- Forholdene i Spania er forhåpentligvis bedre enn i Portugal, og risikoen er vesentlig mindre for at Spania får trøbbel, mener Andreassen.

Det store spørsmålet er hvor store banktapene er, og om de skjuler store underskudd som markedene ikke vet om i dag.

Blir ikke kvitt uroen

Andreassen tror at uroen for spansk kollaps kan bli hengende i en stund.

- Uroen kan nok vare en uke eller fem, men det varer ikke i fem måneder eller år dersom det ikke er noen grunn til det, sier Andreassen.

Tror på raskere innhenting

Andreassen tror imidlertid at de europeiske gjeldskrisestatene er på vei til å løse utfordringen.

- Vi begynner å se at det er underliggende omstillinger på gang i økonomien, og at landene som har store underskudd er i ferd med å redusere dem. Jeg tror underskuddene kommer til å bli redusert raskere enn det mange venter nå, sier Andreassen.

Les også:

- Sør-Europa har bevilget seg en veldig høy levestandard

Ny frykt for spansk kollaps

Sender 740 milliarder til Irland

- Bankene var et for stort problem for landet