Krisen er rett rundt hjørnet

Bjørn Roger Wilhelmsen, First Securities.
Bjørn Roger Wilhelmsen, First Securities.

Stillheten i eurosonen er foruroligende. - Det kan absolutt komme mer uro, sier First-økonom Bjørn-Roger Wilhelmsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har den siste tiden vært stille rundt gjeldskrisen i Europa, men problemene har ikke forsvunnet. Stillheten er foruroligende.

- Det kan absolutt komme mer uro. Det har vært sterke veksttall og man har slått forventingene på BNP. Samtidig har de foreløpige indikatorene på tredje kvartal vært gode, så mye av fokuset i eurosonen har vært på makro, sier makroøkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i First Securities til DN.no.

- Det har overskygget gjeldsproblemene som enkelte land fortsatt har, legger han til.

Gjeldsgraden øker
Han tror at gjeldsproblemene kan komme mer i fokus igjen mot slutten av året.

- Vi ser blant annet at selv om det var én prosent BNP-vekst i eurosonen i andre kvartal, var det et stort fall i Hellas. Det illustrerer også litt av problemet; Hellas er i en nedgangsperiode der gjelden øker og økonomien krymper. Gjeldsgraden øker veldig raskt, sier han.

Wilhelmsen tror at den sterke veksten vi nå ser i eurosonen er midlertidig.

- Vi har fått klare signaler om avtagende vekst i USA, og vi tror at vi også vil få det i euroen. Det er normalt at konjunktursyklene i eurosonen sleper etter USA med to til tre kvartaler, sier han.

- I tillegg har endel land i eurosonen strammet inn på offentlige budsjetter, og det kan bli synlig mot slutten av året. Jeg tror at euroen kommer til å svekke seg, mot både dollar og kroner, legger han til.

Ingenting er løstOgså Martin Enlund, valutastrateg i Handelsbanken, sier til svenske Dagens Industri at mye fortsatt gjenstår i eurosonen.

- Positive tall har gitt en viss støtte, og alle budsjettutfallene har vært litt bedre enn ventet, men egentlig er ingen av problemene løst, sier

Mange av euro-pessimistene har en stund nå pekt på at oppgangen i eurosonen bare er et blaff.

- Det er ingenting som er fikset som sådan, sa makroøkonom Shakeb Syed i Handelsbanken til DN.no for to uker siden.

- En annen ting er at skal man fikse på ting vil medisinen smake litt vondt ved at man får svakere vekst, la han til.

Omslaget kommer neste år
I våres sto statsfinansene i Hellas, Spania og Portugal øverst på agendaene i de globale aksje- og rentemarkedene. I begynnelsen av mai roet det seg. Siden den gang har rapportene fra Spania og Hellas vært tildels positive.

SEBs sjeføkonom Robert Bergqvist sier til di.se at finansmarkedene bare kan fokusere på én ting av gangen, og at det nå for tiden er USA. Han uroer seg for årsskiftet, når de fleste forvaltere rydder opp i bøkene og kanskje ikke lenger vil ha greske statspapirer i porteføljen.

Det gjør også Martin Enlund.

- Løfter man blikket ser man at det store finanspolitiske omslaget kommer neste år. Og om konjunkturen begynner å vise svakhetstegn allerede nå er det urovekkende, sier han.

Les også:

- Frykten har blusset opp igjen

De burde hørt på Trichet

De skulle redde økonomien

- Ultralav rente lenge

Personvernpolicy