Korrupsjon og bonuser bak gresk finanskrise

En studie som er gjennomført av Transparency International, viser at den greske finanskrisen delvis kan forklares med korrupsjonen (foto: Scanpix).
En studie som er gjennomført av Transparency International, viser at den greske finanskrisen delvis kan forklares med korrupsjonen (foto: Scanpix).

Mangel på åpenhet og et statsapparat preget av sjenerøse bonuser og tjenester har åpnet for en korrupsjonskultur som har gjort Hellas farlig avhengig av gjeld.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tjenester som offentlig ansatte i Hellas kan nyte godt av, inkluderer bonuser for å komme på jobb til at en død fars pensjon blir overført til hans ugifte datter.

Slike ordninger har utviklet seg gjennom mange år. Men siden Hellas ble medlem av EU i 1981, har subsidiene landet har fått for å ta igjen sin rikere naboer i nord, bidratt kraftig.

Subsidiene representerte gjennomsnittlig rundt 4 prosent av BNP inntil 2005, da EU begynte å kanalisere hjelpen over til enda fattigere nye medlemsland i Øst-Europa. I dag står de for 1,5 prosent av grekernes BNP.

Som vilkår for å få krisehjelp og unngå bankerott har Hellas omsider måttet love EU og IMF en opprydding i alle de sjenerøse programmene, slik at budsjettunderskuddet etter hvert kan reduseres.

Skandaler

80- og 90-tallet var preget av en rekke skandaler som inkluderte bruk av landbrukssubsidier fra EU til kjøp av luksusbiler og til oppussing av hus og ansettelse av slektninger.

Gjennom flere år er det avslørt at mange offentlige organer i virkeligheten er hule byggverk som koster skattebetalerne millioner.

Økonomiprofessor George Pagoulatos sier at korrupsjon og sløseri godtas fordi det har utviklet seg en utstrakt toleranse for det i det greske samfunnet.

En studie som er gjennomført av Transparency International, viser at den greske finanskrisen delvis kan forklares med korrupsjonen, siden det bare i 2009 forsvant rundt 790 milioner euro i bestikkelser.

Særlig sykehus, kommuneadministrasjon og skattekontorer er gjennomsyret av korrupsjon, ifølge Transparency Internationals studie.

Sjenerøse bonuser

Men det er ikke bare ulovlige bestikkelser som sluker penger i Hellas. Det har også utviklet seg et omfattende sett med sjenerøse bonuser og tjenester som gir offentlig ansatte tillegg på lønnssjekken som varierer fra 5 til 1.300 euro.

Noen offentlig ansatte får ekstrabonus for å bruke datamaskin, fordi de snakker et annet språk eller for å komme tidsnok på jobben, mens skogvoktere får ulempetillegg for å jobbe utendørs.

Alle greske lønnsmottakere får lønn 14 måneder i året. En halv månedslønn ekstra utbetales til påske, en til til sommeren, mens en hel ekstra lønn kommer inn på kontoen til jul når alle er innstilt på forbruk.

Da kan taxier, restauranter og frisører med loven i hånd legge en såkalt julepresang på alle regninger.

Pensjoner

Rundt 550 millioner euro går årlig til pensjonene som titusener av ugifte eller skilte døtre av offentlig ansatte kan innkassere hele livet etter at fedrene deres er døde. Offentlig ansatte nyter godt av et strengt oppsigelsesvern, men de kan selv gå av med pensjon i 40-årsalderen.

Hellas er også gjennomsyret av komiteer som ansetter folk som ingen alltid vet hva gjør. Blant annet fins det en komité for forvaltning av innsjøen Kopias, som tørket ut på 30-tallet.

En gresk avis mener at det fins 10.000 komiteansatte som koster staten over 220 millioner euro i året.

Rydde opp

Allerede har regjeringen til statsminister George Papandreou begynt å rydde opp.

Jule- og påskebonuser er beskåret til en årlig besparelse av 1,7 milliarder euro, mens den reelle pensjonsalderen skal økes fra 53 til 67 år.

Men grekerne ønsker ikke å gi fra seg alle sine fordeler uten sverdslag, og det er daglig store demonstrasjoner mot innsparingstiltakene som de mener at EU med Tyskland i spissen tvinger igjennom. (©NTB)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus