Meny

Her kommer den neste finanskrisen - ganger ti

Dersom ikke de rike landene tar den upopulære jobben med å redusere ytelsene til de eldre og syke, blir finanskrisen bare forsmaken på hva vi har i vente, ifølge en rapport fra DnB Nor (foto: Scanpix).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Økonomien i de rike landene beveger seg i gåstol mot stupet. Norge inkludert, mener DnB Nor.

Hvis du trodde finanskrisen var et økonomisk mareritt for verden, skal du vite dette: Det vi risikerer å våkne til i morgen er ikke noe bedre.

Nærmere bestemt ti ganger verre, ifølge beregninger foretatt av det internasjonale pengefondet, IMF.

Selv om finanskrisen har kostet summer så vanvittige at de er vanskelige å fatte, blir det bare småpenger sammenlignet med hva endringer i befolkningssammensetningen fremover kan koste oss.

For OECD-landene samlet sett vil andelen av befolkningen som er over 65 år, øke fra 13 prosent i 2000 til 25 prosent i 2050.

Dette vil føre med seg voldsomme økninger i pensjonsforpliktelser og utgifter for helsevesenet.

Målt som andel av BNP, vil offentlige utgifter relatert til aldring i G-20 landene øke fra 15 prosent til over 20 prosent på disse femti årene, viser beregningene fra IMF.

Enorme gjeldsbomber
Det høres kanskje ikke så ille ut, men dersom ingenting gjøres for å reformere pensjonssystemene i de rike landene, er Hellas bare en forsmak på hva vi har i vente, skal vi tro rapporten «Økonomiske utsikter» som DnB Nor publiserte i dag.

- De økte aldringsutgiftene medfører at gjeldsgraden ifølge en fersk rapport fra Bank Bank For International Settlements (BIS - populært kalt sentralbankenes sentralbank) vil stige mot 300 prosent i Japan, 200 prosent i Storbritannia og 150 prosent i USA i løpet av neste tiår, med mindre budsjettene legges vesentlig om fra dagens retning, heter det i rapporten.

Til sammenligning er gjeldsgraden i utskjelte Hellas ventet å komme opp i 123 prosent av bnp i år.

Den som tror at Norge er immune mot denne type utfordringer, gjør opp regning uten vert, mener seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB Nor Markets.

- Vi liker å slå oss på brystet her i Norge. Men de finanspolitiske utfordringene hos oss er like store som i andre land. Vi har bare ikke fått kniven på strupen enda, sier han.

For selv om Norge har pensjonsfondet og statsfinanser andre land bare kan drømme om, har vi også lovet befolkningen langt mer enn vi kan klare å holde på sikt, mener bankens analytikere.

Derfor er det all grunn til å tro på finansminister Sigbjørn Johnsens advarsler om at innstramminger må skje også her i landet.

Les saken : - Det er nå vi kan sette noe til side

- Eldrebølgen kommer for fullt fra i år, og samtidig er det helt nødvendig at vi klarer å komme oss tilbake til handlingsregelen, sier Aamdal.

- Alle land kan ikke reddes
DnB Nor skriver i sin rapport at det ikke finnes noe annet alternativ enn å gjennomføre omstillingene som kreves. Å tenke seg en situasjon der land etter land havner i samme type problemer som Hellas nå har, er nesten ikke mulig.

EU kommer derfor ikke til å tillate at Hellas «sniker seg unna» omfattende innstramming i forbruket ved heller å velge og misligholde gjelden sin.

Det ville i såfall, ifølge DnB Nor, «være en fallitterklæring for eurosamarbeidet». Dessuten ville det kunne true den finansielle stabiliteten i hele EU, ettersom europeiske banker er eksponert mot gresk gjeld med over 200 milliarder euro.

Det er dermed grunn til å tro at EU kan komme til å strekke seg langt for få til en hjelpepakke i samarbeid med IMF.

Men det er flere land enn bare Hellas som er på god vei til å synke langt ned i den økonomiske hengemyren. Spania, Portugal, Italia og Irland kan fort bli de neste som trenger krisehjelp.

Det er det ikke sikkert de får, mener DnB Nor.

«Alle kan ikke reddes. Eurosamarbeidet er satt på en alvorlig prøve. På sikt tror vi fortsatt at eurosamarbeidet vil holde, selv om et sammenbrudd virker mindre utenkelig enn tidligere», skriver banken.

En forutsetning for å unngå sammenbrudd er å møte de fremtidige utfordringene knyttet til aldring i befolkningen med en gang.

«Ett eksempel på et vanskelig, men åpenbart viktig grep er å heve pensjonsalderen. Får man dette til kan industrilandenes vanskelige gjeldssituasjon vise seg å være den nødvendige kniven på strupen for å få vedtatt en omlegging som uansett måtte komme», skriver banken i sin rapport.

Les også:
Dette kan bli Sigbjørn Johnsens største utfordring
681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning

Og her er Willochs spareråd

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus