Den gresek statsministeren George Papandeou (foto: Scanpix).
Ber om umiddelbar hjelp
Hellas har innsett at landet trenger hjelp «for å unngå det verste».
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Det er en ekstrem nødvendighet, det er en nasjonal nødvendighet, sier Hellas' statsminister George Papapandreou etter at han fredag formelt ba om at krisepakken fra EU og IMF blir aktivert umiddelbart.
- Det er blitt en nasjonal nødvendighet å formelt be om at hjelpemekanismen blir aktivert, sier Papandreou i en tv-sendt tale fra den greske øyen Kastelorizo.
Tidligere i dag meldte flere nyhetsbyråer at landet ville be om hjelp til å betjene sine gjeldsforpliktelser gjennom kriselånene fra EU og IMF.
- Det er vår forpliktelse å ta enhver beslutning som kan forhindre det verste for grekerne og enhver beslutning som kan bidra til en løsning på problemene, sier Papandreou.
Les mer: Hellas' bønn om hjelp kan komme i dag
Hestekur
Hellas' lånekostnader har gått i taket de siste dagene etter at bekymringen rundt landets gjeldsproblemer har tiltatt i styrke. Torsdag ble det kjent at landets budsjettunderskudd i 2009 var enda større enn tidligere antatt.
Papandreou har økt skattene og kuttet ned på utgiftene i et forsøk på å få underskuddet ned til 8,7 prosent i år. De økte lånekostnadene de siste dagene har imidlertid gjort oppgaven enda vanskeligere.
Den greske hestekuren må fortsette i flere år fremover. Målet er å komme ned i et underskudd på under tre prosent av bnp innen slutten av 2012, slik eurosonens vekst- og stabilitetspakt krever.
Frykter restrukturering
Flere analytikere har også pekt på at markedet de siste dagene har priset inn større sannsynlighet for at landet vil måtte refinansiere gjelden på bekostning av obligasjonseierne. En slik refinansiering vil kunne svært alvorlige konsekvenser for mange andre land med gjeldsproblemer.
Les mer: - Kan gi verden et nytt Lehman-sjokk
Hellas, EU og IMF har tidligere blitt enige om at Hellas vil kunne låne inntil 45 milliarder euro fra EU og IMF. Eurosonens medlemsland har blitt enige om å låne ut inntil 30 milliarder euro, mens IMF bidrar med inntil 15 milliarder euro.
Artikkelen fortsetter under annonsenRentefall
Greske statsrenter faller noe tilbake på meldingene fredag.
Les mer: Sjokktall ryster Europa
Renten på greske statsobligasjoner med ti års løpetid har falt over et halvt prosentpoeng i løpet av få timer. Renten på den greske tiåringen er nå på 8,39 prosent. Renten på toårige greske statsobligasjoner er nå på 9,38 prosent etter å ha vært på over ti prosent tidligere på dagen fredag.
Torsdag var forskjellen mellom rentene på greske og tyske statsobligasjoner på 590 basispunkter. I dag har forskjellen falt til under 500 basispunkter. Den gjennomsnittlige forskjellen mellom de tyske og greske tiåringene har vært på 61 basispunkter de siste ti årene. Det er 100 basispunkter i ett prosentpoeng.
Samtidig stiger euroen rundt 0,7 prosent mot amerikanske dollar. En euro koster nå 1,3310 dollar etter at den ble handlet helt ned mot 1,32 i natt. I løpet av de siste syv dagene frem til bunnpunktet torsdag falt euroen over tre prosent mot dollar.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes mer: Selger unna euro
Torsdag viste en rapport fra EUs statistikkorgan Eurostat at det greske budsjettunderskuddet var på 13,6 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2009. På grunn av et dårlig datagrunnlag vil statistikkorganisasjonen ikke utelukke at underskuddet kan bli ytterligere revidert opp.
Tidligere har de greske myndighetenes egne prognoser antydet at underskuddet var på 12,9 prosent av bnp i 2009.
Den samme rapporten viser at den greske statsgjelden var på 115,1 prosent av bnp ved utgangen av 2009. Ved utgangen av 2008 var gjelden på 99,2 prosent av bnp.
