Søppel, rot og mangel på normal høflighet

Undersøkelse: 4 av 5 nordmenn sier de har irritert seg over naboen

I 2014 førte en nabokrangel om en bod på Vendla på Nesøya i Oslo til at den ene parten har delt den i to. Han mente halvparten av den gamle boden sto på hans eiendom. En fengselsdom mot huskapperen ble tidligere i år stadfestet i Høyesterett.
I 2014 førte en nabokrangel om en bod på Vendla på Nesøya i Oslo til at den ene parten har delt den i to. Han mente halvparten av den gamle boden sto på hans eiendom. En fengselsdom mot huskapperen ble tidligere i år stadfestet i Høyesterett. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Støy og forstyrrelser på kveld og natt er de viktigste irritasjonsmomentene. Men noen oppgir at de synes naboene er «irriterende folk rett og slett».

I en spørreundersøkelse Respons Analyse har gjennomført på vegne av boligportalen Hus.no, svarer hele 78 prosent at de har irritert seg over naboen i større eller mindre grad.

Totalt sett svarer bare 6 prosent av de drøyt 1000 deltagerne at de ofte blir irritert av naboen.

Men fordeler man svarene etter deltagernes inntekt, er det de som tjener mest som oppgir at de sliter mest med naboen.

Hele 14 prosent av dem med inntekt over en million kroner svarer at de ofte synes naboen er irriterende.

– Det er overraskende at de med størst valgfrihet er de mest misfornøyde, sier Zryan Amin, talsperson for Hus.no, i en pressemelding.

En forklaring kan være at de som brukte mer penger på boligkjøpet og som har kunnet velge mer fritt hvor de vil bo, har større forventninger og krav til boligsituasjonen sin, heter det videre i meldingen.

Les også: Veganer trakk nabo for høyesterett på grunn av grilling

Støy og forstyrrelser på kveld og natt

Uansett inntekt svarer altså det store flertallet at de har latt seg irritere over naboen en eller annen gang.

De tre vanligste årsakene er støy fra naboen, som 34 prosent av deltagerne svarer at har irritert dem, forstyrrende aktiviteter på natt/kveld (28 prosent) og parkering (16 prosent).

Men også forstyrrende aktiviteter på helligdager (14 prosent), røyking (14 prosent), trær, hekk og annen beplantning (13 prosent), husdyr (12 prosent), søppel (12 prosent), rot (11 prosent) og manglende oppfølging av plikter (11 prosent) er noe som irriterer mange.

En av ti oppgir at naboenes «pågående sosiale atferd» er en kilde til irritasjon.

Og fire prosent lar seg irritere av naboenes barn.

«Irriterende folk rett og slett»

Deltagerne har også fått mulighet til fritt å fortelle hva ved naboen som irriterer.

Her svarer deltagerne alt fra irriterende oppførsel på sosiale medier, til kverulerende atferd, trakassering og mangel på normal høflighet.

«Når naboen sprøyter Roundup på kornåkeren sin og det blåser over til hagen vår og setter seg på for eksempel klær som henger og tørker, fruktbuskene vår osv.», skriver en mann på 41 år.

En kvinne (31) er irritert på naboene fordi de ikke kjøper eget hageutstyr, «men skal låne av oss/få oss til å gjøre ting for dem». Det samme gjelder en mann (74) som irriterer seg over «adferd som ikke henger sammen med godt naboskap, for eksempel ta ting fra andres eiendom i stedet for å kjøpe selv».

«Tullete innlegg på borettslagets Facebook-side», irriterer en mann på 70 år.

«Vintervedlikehold og arroganse overfor andre naboer. Måker sin snø over til andre. Aksepterer at noen blir måkt inne mens resterende får all sin snø måkt bort på felles regning», raser en kvinne på 50.

Andre irriterer seg ikke så mye over naboens oppførsel, som naboen selv:

«Lav IQ», «irriterende stemme» og «irriterende folk rett og slett» er noen av karakteristikkene som finnes blant fritekstsvarene.

Eldre lar seg irritere minst

Undersøkelsen viser også at det er den eldste aldersgruppen som irriterer seg minst over sine naboer.

Mer enn hver tredje (37 prosent) av de spurte over 65 år svarer at de aldri irriterer seg over naboen. Det er en betydelig høyere andel enn for eksempel 25–34-åringer der bare 11 prosent sier de aldri blir irritert.

Irritasjon mellom naboer, kan resultere i konflikter.

– Som boligeier er det viktig å være kjent med sine rettigheter og plikter. Det finnes upartiske meklingsinstanser som kan hjelpe til ved konflikter før de havner i retten. Å ta en nabokrangelsak til retten kan fort bli svært dyrt, sier Amin i pressemeldingen.

Konfliktrådet som er en slik meklingsinstans, har på sine nettsider tidligere kommet med 12 råd for å unngå konflikt med naboen:

1) Ta utgangspunkt i egne behov – ikke anklag naboen. Bruk språk som «jeg opplever» – «for meg er det slik at…»

2) Ikke tillegg naboen motiver og dårlige egenskaper.

3) Snakk med og ikke om naboen.

4) Tren på å sette ord på det du opplever som et problem gjennom en hyggelig tone – der du inviterer til en grei samtale der du ønsker å høre den andres synspunkter. Å bli sint, snakke høyt eller anklage noen, løser ingen konflikter.

5) Ta kontakt med naboen, forklar hvordan du opplever problemet og gjør det på en hyggelig måte og signaliser at du ønsker en løsning for å beholde et godt naboskap. Mange som opplever å ha et anstrengt forhold til naboen velger å skrive brev.

6) Vær både tydelig og klar med eget budskap om hvordan du opplever det – og slik at naboen skjønner at dette er viktig for deg, men også vennlig i forhold til å høre hvordan naboen tenker.

7) Hvis det er vanskelig å komme fram til en felles forståelse, kan du foreslå at dere begge tenker litt på det og så snakker om saken på nytt. Vent litt og ta så en ny kontakt.

8) Forsøk å unngå at konflikten eskalerer og bygger seg opp over tid, da kan det være komplisert å finne fram til en enighet.

9) Hvis dere ikke finner en løsning begge kan enes om, foreslå at dere får inn en utenforstående person som kan være konfliktrådet. Ta i så fall kontakt med konfliktrådet i ditt fylke.

10) Mekler som leder konfliktrådsmøtet er upartisk. Mekleren leder møtet og stiller spørsmål slik at alle får si hva de ønsker. Dermed kan det være lettere å få bistand til sammen å finne fram til en løsning. Konfliktrådet er gratis.

11) Konfliktrådet er ikke stedet for en juridisk avgjørelse, men ønsker du å forsøke å finne fram til en løsning begge kan godta – så kan et slikt møte være det rette. Erfaring viser at i møtet kan det åpne seg flere muligheter for løsning enn det som har vært tenkt på før. I konfliktrådet får du ikke «tredd noen løsning over hodet» - det er partene selv som bestemmer hva som skal stå i en eventuell avtale. Det er fullt mulig å avbryte møtet dersom du ønsker det.

12) Et møte krever innsats fra alle. Kanskje kan det være riktig å gi litt – eller overse – for å beholde et godt naboskap.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært