Meny

Forbrukerrådet: – Elkjøp er ikke innenfor loven

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet sier at det i jussen ikke er innenfor regelverket å nekte kontantoppgjør. Foto: John Trygve Tollefsen, Forbrukerrådet
Både Forbrukerrådet og Norges Bank er uenig i Elkjøps tolkning når de avskaffer kontanter i en av kjedene sine.

Tirsdag ble det kjent at Elkjøp dropper kontanter som betalingsmåte i Elkjøp Phonehouse-kjeden. Den britiskeide kjeden sier i en pressemelding at kunder som ikke er på Vipps, vil få hjelp.

I hovedorganisasjon Virke mener direktør Harald Andersen at endringen er logisk siden kjeden selger produkter av høy verdi og derfor nok også har halv kontantomsetning. Som Elkjøp, mener Virke endringen er innenfor loven.

– Så lenge du tilbyr kontantlignende alternativer som betalingsløsninger, mener vi det er innenfor, uttalte han til ABC Nyheter tidligere tirsdag.

Les saken: Elkjøp går kontantløst: – Gir grunn til bekymring

Elkjøp viser til det de oppfatter som oppmykning av regelverket om tvungen betaling, og at de derfor ikke trenger å ta imot kontanter.

Ifølge sentralbanklovens paragraf 14 er sedler og mynter tvungent betalingsmiddel, men dette er ennå ikke forsøkt i retten.

Videre heter det i finansavtalelovens paragraf 38, tredje ledd, at en forbruker «... har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren».

Må akseptere kontanter

I Forbrukerrådet er fagdirektør Jorge Jensen uenig i vurderingene handelsbransjen har gjort.

– Digitale betalingstjenester kan ikke være surrogater for kontanter. At Vipps skal kunne forstås som kontant er å strekke seg langt. I forhold til jussen er ikke dette innenfor, men de slipper unna med det, sier Jensen til ABC Nyheter.

I Norges Bank er direktør for kontante betalingsmidler, Leif Veggum, enig. Han viser til de tidligere nevnte lovene.

– Det innebærer at utsalgssteder er forpliktet til å akseptere sedler og mynter som oppgjør for en vare eller en tjeneste.

I 2013 kom justisdepartementet med en lovtolkning hvor det blant annet heter at «retten for en forbruker til å betale med kontanter er etter lovens ordlyd absolutt (...)».

– Det er departementet, og ikke Norges Bank, som forvalter loven, men Norges Banks syn er at det er viktig for samlet effektivitet i betalingssystemet at forbrukerne selv bestemmer betalingsmåte, sier Veggum til ABC Nyheter.

Han mener at det betyr at forbrukerne selv skal kunne velge mellom alternativene og gjøre sin egen kost-nyttevurdering.

– Å redusere valgmulighetene, slik Elkjøp legger opp til i dette tilfellet, vil da være negativt for samlet effektivitet i betalingssystemet. Det finnes bare to ulike betalingsmidler i Norge, bankkontopenger og kontanter. Alle de elektroniske betalingsmåtene som er tilgjengelige på markedet, er basert på bankkontopenger.

Ikke så kontantløst likevel

At nordmenns økonomi er blitt så digitalisert og kontantløs som noen skal ha det til, er en oppfatning Jensen og Forbrukerrådet mener er overdreven.

Forbrukerrådet gjennomførte undersøkelser hvor de har spurt folk om hvor ofte de bruker kontanter i løpet av en uke. Svaret overrasket.

– Vi fikk til svar at halvparten av respondentene brukte kontanter i løpet av en uke. Vi trodde ikke at det kunne stemme og spurte en gang til, men da om de hadde tenkt å bruke kontanter i løpet av dagen. Det svarte én av fem ja til. At vi er blitt så kontantløse er overdrevet.

Visst går kontanttransaksjonene ned og samtidig gjør en gjennomsnittlig nordmann flere transaksjoner enn tidligere. De fleste skjer med såkalt digitale penger. Likevel er det fortsatt de som ønsker å bruke kontanter, og det mener Forbrukerrådet de skal få lov til.

– Og ifølge reglene skal du ta imot kontantoppgjør, sier Jensen.

Problemet er at det ikke finnes straffer for de som eventuelt bryter denne regelen. Jensen forteller at dersom en slik sak skulle blitt politianmeldt, vil saken trolig blitt henlagt. Han mener dessuten at det nok er andre områder der det er viktigere at politiet benytter ressursene.

Det er heller ingen tilsyn som har mandat for å følge med på slikt, dermed er det ikke godt å vite hvem som skulle gjennomført sanksjoner.

– Det er ikke helt fritt fram om man vil følge regelverket, men sjansene for å bli sanksjonert er veldig liten. I verste fall er det snakk om at de kan vente en irettesettelse gjennom et skarpt brev.

Kontantløst i 2030?

Til slutt handler det om forbrukerne, at det skal være lett for oss å betale for varer og tjenester. Enten det er kontanter eller andre måter. Dersom tjenesteleverandøren ikke tar imot kontanter, må de ha løsninger på plass for eksempel om kortet ikke fungerer.

– Da må de ha gode løsninger, som for eksempel faktura, som i prinsippet tilsier kreditt, sier og fortsetter:

– Vi tror at økonomien vil bli digitalisert, og så er det noen som har dårligere tid enn oss. Det er også godt mulig at Norge er uten bankkort i 2030.

For verden går fremover. Høyres digitaliseringutsvalg har et ønske om å fjerne butikkers plikt til å ta imot kontanter innen årsskiftet, målet er et kontantfritt samfunn innen 2030.

Men Høyre er også delt i synet om kontanter. Stortingsrepresentant Kårstein Eidem Løvaas i Høyre uttalte til ABC Nyheter tidligere tirsdag at utviklingen er litt bekymringsfull, og viser til at mange i samfunnet fortsatt er analoge.

– En 500-lapp går ikke tom for batteri, sier han og legger til:

– Det er rundt 400.000 mennesker som lever off-line i Norge. Vi må også legge til rette for disse.

Elkjøp sier gjennom kommunikasjonssjef Madeleine Schøyen Bergly at ordningen er en test, og at det i en overgangsperiode vil være mulig å betale kontant.

Populært