Meny

Hvordan kan vi komme oss ut av «bruk-og-kast-samfunnet»?

Flere europeiske land satser på såkalt sirkulær økonomi. Men hva er det? (Foto: Damrong Rattanapong, Shutterstock, NTB scanpix)
Verdens forbruk øker i takt med befolkningsvekst og mer velstand, det fører til stadig mer press på jordens bæreevne. Nå vil flere land i Europa endre måten ressurser forbrukes.

Lage, bruke, kaste. Flere og flere mener at vi ikke kan holde på slik lenger. Et begrep som har fått større oppslutning de siste årene er sirkulær økonomi. Produkter skal lages, brukes, gjenbrukes, repareres og så omdannes til nytt råmateriale. Kanskje skal produktet heller ikke eies, men leies.

En slik måte å bruke materialer på vil kreve endring i alle sektorer. Vil det være mulig?

Circular Norway er et norsk initiativ som jobber med å omstille næringslivet til sirkulærøkonomien. Daglig leder Anne Solgaard sier at det kastes bort for mye tid og ressurser med dagens system. For eksempel vil det bli tomt for flere metallreserver innen 30 år, ifølge organisasjonen.

– Vi trenger en omlegging fordi ressurssituasjonen begynner å bli ganske prekær, det betyr at vi kommer til å slippe opp for råmateriale etterhvert. Lineær produksjon, altså å ta ut ressurser, produsere, bruke og kaste, er et system som ikke er rasjonelt på noen måte, sier Solgaard.

Tanken er at ressursene kan utnyttes bedre enn det som er tilfellet i dag. Som å designe bygninger som er lette å fornye og plukke fra hverandre, slik at materialene kan brukes på nytt i andre bygg.

Flere europeiske land satser på denne sirkulære økonomi.

Den 1. september slapp regjeringen i Danmark sin nye strategi for sirkulær økonomi. Blant 15 konkrete tiltak erklæres det for eksempel at myndighetene skal gi økonomisk støtte til bedrifter som ønsker å omstille seg, og forsøke å trekke markedet i en grønnere retning gjennom offentlige innkjøp.

Med jakke av kaffegrut

Sirkulær økonomi var nylig tema på frokostmøte i regi av NITO, Norges organisasjon for ingeniører og teknologer.

– Vi som er ingeniører og teknologer er veldig interessert i sirkulær økonomi. For det handler om så mye mer enn avfall, det handler om hvordan vi gjenbruker naturressurser, og om hvordan vi designer nye produkter: bærekraftige og nye teknologier. Her står våre medlemmer sentralt, sa Trond Markussen, president for NITO, i åpningsinnlegget.

Deretter inntok møteleder Erik Aasheim scenen iført jakke av kaffegrut, dressjakke av fiskegarn, og sko av bildekk og plastflasker.

På frokostmøtet var også den danske styrelederen for Carlsberg Foundation, Flemming Besenbacher. Han ledet utvalget i Danmark som la grunnlag for den nye strategien for sirkulærøkonomi. I utvalget satt han sammen med andre næringslivstopper og diskuterte hva bedrifter trenger for å få fart på omstillingen.

– Vi snakker nesten her om en økonomisk revolusjon? sa Aasheim.

– Nå er ikke jeg så mye for revolusjon. Jeg er mer for evolusjon, eller som det ble sagt her innledningsvis, et paradigmeskifte, sa den danske bryggeri-styrelederen.

NITO arrangerte nylig frokostmøte om sirkulær økonomi. Her intervjuer Erik Aasheim Cathrine Barth om utviklingen på feltet i Europa. [Foto: Elise Kjørstad]

Forskermiljøer skal samarbeide med norsk næringsliv

Vibeke Stærkebye Nørstebø er forsker i SINTEF ved enheten SINTEF industri. Hun tror sirkulær økonomi er noe vi vil høre mer om fremover.

– Det er en kombinasjon av at det er et behov for bedre ressursutnyttelse og utslippsreduksjon, samt at flere ser hva det innebærer av muligheter verdiskaping og økt konkurransekraft, sier Nørstebø.

SINTEF jobber med å få på plass et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor sirkulær økonomi. Senteret skal være et samarbeidsprosjekt mello SINTEF, NTNU, Nord og forskjellige selskaper og bransjer.

– For å realisere en sirkulær økonomi trengs kunnskap knyttet til både teknologi, materialer, innovasjon, miljø - og økonomiske analyser, og sammenhengen mellom alle disse. Vår fordel er at vi har kompetanse innen alle disse områdene, og dermed enklere kan se alt i en sammenheng.

Handler ikke kun om avfallshåndtering

Men hva betyr egentlig begrepet sirkulær økonomi? Norge er allerede flinke på å ta noen produkter «inn i sirkelen» igjen. Vi har panteordning og er nokså gode på å sortere søppel. Vi er også flinke til å gjenvinne elektriske artikler og hvitevarer.

– Mange tenker ofte på avfallshåndtering når de hører begrepet sirkulær økonomi. Men det er ikke først og fremst hva det handler om, sier Vibeke Nørstebø.

– Snarere handler det om å holde produkter og materialer lengst mulig i livsløpet, og å maksimere verdien av dem når de er i bruk. Deretter er reparasjon, gjenbruk og oppgradering viktige prinsipper.

Nørstebø forklarer ved å bruke en vaskemaskin som eksempel.

– Hvis du utvikler en vaskemaskin med kjempegod kvalitet som kan holde i mange, mange år, så vil produktet ha en høyere verdi og kvalitet over en lengre tid. Når vaskemaskinen ikke lenger fungerer, så kan man gjøre reparasjon, eller bytte ut enkelte komponenter.

Videre foreslår Nørstebø at forbrukeren kanskje ikke engang eier vaskemaskinen, men at det er produsenten eller leverandøren som eier den, og som selger vaskemaskin som en tjeneste. Dersom man vil bytte den ut, så går vaskemaskinen tilbake til produsenten.

– Produsenten kan så vedlikeholde den eller oppgradere den, og leie den ut på nytt. Slik kan de endre sin forretningsmodell. Da er produsenten så klart interessert i å skape et best mulig produkt. Gjenvinning er ikke fokuset, men siste ledd i livsløpet til maskinen, som man ønsker utsette så lenge som mulig.

Les også: Husdyrgjødsel kan dekke hele behovet for fosfor

Cathrine Barth er en av de som dannet Circular Norway. Hun var også til stede ved frokostmøtet i regi av NITO. Her snakket hun med stor iver om det som foregår rundt i Europa.

– Nederland har bestemt seg for å bli «helsirkulært» i 2030. De har klare mål som de har implementert i politikken og de spiller på lag med næringslivet, sa Barth.

– For eksempel skal alle nye bygninger Amsterdam bestå av minst 50 prosent gjenvunnet materiale og resten skal kun være fornybare ressurser innen 2030. Mange sier da «disse materialene finnes ikke». Men det har utløst en enorm innovasjonsaktivitet.

Barth forteller videre om ambisjonene til Finland. De har erklært at de skal bli best på sirkulærøkonomi innen 2025.

– Dette er et land som er gode på systemtenkning. De tusen-sjøers-land har tatt tusen samtaler. Nå har de laget en næringslivsstrategi med over hundre pilotprosjekter. Portugal og Slovenia er også på full fart fremover, forteller Barth.

Forbrukerne spiller inn

Det er ikke «bare bare» å forandre hele produktkjeden. Dersom samfunnet skal utnytte ressursene bedre er det en prosess som strekker seg fra råvareprodusent til forbruker. Målet er å etablere en produktkjede der avfall ikke lenger finnes.

– For å få til omstilling er vi avhengige av å samarbeide på tvers av bransjer og næringer, sier Anne Solgaard.

Hun sier at vi er vandt med «silo-tenkning», altså at hver bransje tenker på sitt.

SINTEF jobber mye med å se på hvordan en hel verdikjede kan samarbeide.

– Hvordan kan bedrifter gjøre investeringer og drive slik at de får mest mulig verdiskapning i alle ledd? Det handler jo i grunn om god ressursutnyttelse og god ressursutnyttelse vil mer eller mindre alltid gi god økonomi, sier Vibeke Stærkebye Nørstebø.

Så spørs det om mer miljøvennlig ressursutnyttelse vil gi et godt kundemarked. Solgaard tror at nye forbrukertrender vil bidra til utviklingen.

– Jeg synes er en spennende at man allerede ser at flere etterspør tjenester istedenfor produkter.

Hun sier at noen for eksempel ser at de ikke trenger å eie bil, drill eller ballkjoler. Transport, redskap og klær som vi sjelden bruker kan også leies og leveres tilbake.

– Da slipper man å fylle opp huset med ting som bare brukes en sjelden gang, sier Solgaard.

Skal lage strategi også i Norge

Er sirkulærøkonomi en ny mentalitet som vil forandre produksjonskjedene?

I Jeløyaplattformen står det skrevet at regjeringen vil at «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre».

Regjeringen har bekreftet at det også i Norge skal utarbeides en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi, men når dette arbeidet skal settes i gang er ikke bestemt enda.

Solgaard har noen tanker om hva som bør med i en politisk strategi.

– Her er det mange ting å ta tak i. Blant annet må vi se på skatteregler, offentlige anskaffelser og gode rammevilkår for gründerbedrifter som satser på sirkulær teknologi. En nasjonal strategi må også se på hvordan vi legger til rette for reparasjon, deling og tjenesteøkonomi. Momsfritak på reparasjon kan være et av de mange tiltak, sier Anne Solgaard.

Artikkelen ble først publisert av Forskning.no

Privatøkonomi
Populært