Ny lekkasje: Banker har varslet om en rekke mistenkelige transaksjoner sluset gjennom DNB-kontoer

<p></p><p>Amerikanske banker har varslet om en rekke transaksjoner de mener er mistenkelige og som har gått gjennom DNB-kontorer, viser en ny stor dokumentlekkasje. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB</p>
Amerikanske banker har varslet om en rekke transaksjoner de mener er mistenkelige og som har gått gjennom DNB-kontorer, viser en ny stor dokumentlekkasje. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Foto: NTB scanpix

Amerikanske banker har varslet om mistenkelige overføringer av 1 milliard kroner via ulike DNB-kontoer, skriver Aftenposten.

Det viser en ny stor dokumentlekkasje om storbanker som har fått navnet Fincen Files.

Lekkasjene skal vise at amerikanske banker har varslet sine myndigheter om rundt 160 millioner dollar som har gått via det delvis statseide DNB-konsernet. Det tilsvarer over 1 milliard kroner etter dollarkursen for de rapporterte årene, skriver Aftenposten.

Thomas Midteide, konserndirektør for kommunikasjon i DNB, skriver i en epost til NTB at han ikke har lov til å kommentere de konkrete påstandene om varslinger.

Underlagt avsløringsforbud

– Det er forbudt for banker å omtale hvitvaskingsmeldinger, så vi kan dessverre ikke kommentere håndteringen av konkrete betalinger. Derfor kan vi heller ikke røpe hvilke saker vi har rapportert til Økokrim selv. Dette er det som refereres til som avsløringsforbudet i hvitvaskingsloven. Men det er ofte slik at en betaling som gir alarm i ett land, også kan gi alarm i et annet land som Norge, skriver Midteide i en epost.

Ifølge Aftenposten er pengene sendt til og fra DNBs kunder i Norge og utlandet. Datterbanken i Litauen og filialen i London er rapportert flest ganger, og kundene er stort sett selskaper. Mange er registrert i såkalte skatteparadiser. Andre har adresse i land som er forbundet med høy risiko for økonomisk kriminalitet.

Transaksjonene via DNB skal ha skjedd hovedsakelig fra 2015 til 2017. Noen overføringer strekker seg tilbake til 2008. Overføringene varierer fra svært små beløp og opp til 23 millioner dollar.

Fortsetter kundeforholdene

Det er det internasjonale journalistnettverket ICIJ som har fått innblikk i gigantlekkasjen som omhandler en rekke storbanker verden over. Aftenposten har som eneste norske avis fått tilgang til lekkasjen.

Dokumenter skal vise hvordan storbanker i USA varsler om mistenkelige transaksjoner, men fortsetter å hjelpe de samme kundene, ifølge flere medier.

Midteide svarer følgende på spørsmål om denne praksisen også gjelder DNB:

– En mistenkelig betaling er i seg selv ikke grunn til å si opp en kunde. Men hvis det er kunder som bryter med hvitvaskingsloven, kan kundeforholdet bli avviklet. DNB avvikler årlig mellom 600–800 kundeforhold på grunn av dette.

– Ifølge lekkasjene skal flere varsler være levert lenge etter at pengene faktisk ble sendt. Betyr det at det da er for sent, og at man ikke kan trekke tilbake eller stanse utbetalingene?

– Betalinger som bryter med internasjonale eller norske sanksjoner, blir overvåket i sanntid, og stoppes med en gang. En mistenkelig betaling stopper ikke nødvendigvis, men kan bli meldt inn til Økokrim. Det er deres oppgave å etterforske om noe ulovlig har skjedd, svarer Midteide.

Rapporterte 1.800 transaksjoner i fjor

– Hva gjør DNB for å hindre utbetalinger som kan knyttes til hvitvasking, korrupsjon, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet?

– Vi har lav terskel for å rapportere. I fjor sendte DNB over 1.800 slike rapporter til Økokrim, oftest med flere betalinger og parter i hver rapport. Bankenes rolle er å følge med på alle betalinger, undersøke og rapportere videre ting som kan være mistenkelige til Økokrim. Økokrims rolle er å etterforske om noe er ulovlig. De siste årene har vi investert mye i bedre digital overvåking og flere ressurser for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Kampen mot økonomisk kriminalitet er viktig både for myndigheter og banker, skriver Midteide.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden