Historiens verste økonomiske avgjørelser

Det er ikke bare Equinor som har gått på en real finansiell smell. Verdenshistorien er full av eksempler på dårlige økonomiske avgjørelser. Foto: AP / NTB scanpix.
Det er ikke bare Equinor som har gått på en real finansiell smell. Verdenshistorien er full av eksempler på dårlige økonomiske avgjørelser. Foto: AP / NTB scanpix.

En pizza til 980 millioner kroner og 10 prosent av Apple solgt for 800 dollar ... Norske Equinor er ikke alene om å tabbe seg økonomisk. Her er noen av verdens verste finansielle blundere. 

200 milliarder kroner i minus er den foreløpige statusen for Equinors katastrofale satsning i USA. Til sammenligning er prislappen for å realisere Nord-Norge-banen anslått å være 120 milliarder. Underskuddet det norske oljeselskapet klarte å pådra seg i USA kunne altså vært nok til å få på plass en jernbane mellom Fauske og Tromsø, kanskje til og med helt opp til Kirkenes. Både Narvik og Harstad kunne vært knyttet til, og hadde det fortsatt vært penger igjen kunne det blitt sidespor til den viktige fiskeeksporten fra Vesterålen og Lofoten.

Equinor forklarer det enorme tapet med dårlig internkontroll og at investeringene skjedde i en tid der oljeprisen var høy, mens den nå er lav.

Mongstad

Den legendariske Mongstad-skandalen blir bare barnemat i forhold. Da Statoils oljeraffineri på Mongstad ble utvidet på slutten av 1980-tallet, sprakk budsjettet med seks milliarder kroner. Skandalen førte til omfattende utskiftninger i ledelsen til daværende Statoil (nå Equinor). I tillegg ble begrepet «mong» innført som uoffisiell måleenhet på «seks milliarder».

Men det er ikke bare det statlige norske oljeselskapet som har feilet spektakulært når finansielle avgjørelser skal tas.

Verdenshistorien er full av eksempler på folk og bedrifter som har skutt seg selv i finansfoten og som har takket ja der de burde ha takket nei, eller takket nei der ja hadde vært det beste svar.

Manhattan selges for 24 dollar

Et av de mest kjente historiske eksemplene er da nederlandske oppdagere kjøpte øya Manhattan fra innfødte indianere i 1624. Historien forteller at nederlenderne betalte 24 dollar i perler og andre pyntegjenstander for det 57 kvadratkilometer store landområdet som i dag er verdens finansielle sentrum. Historien har imidlertid senere blitt ansett for å være en myte. Indianerstammen hadde dessuten ikke noe forhold til at eiendom kunne eies, så for dem handlet det mer om å takke ja til en hyggelig gave. Sånn sett var det kanskje Nederland som sto for den største tabben da de senere solgte Manhattan videre til Storbritannia i bytte mot den lille søramerikanske republikken Surinam.

Saken fortsetter under bildet

Nederlenderen Peter Minuit kjøper Manhattan for 24 dollar. Tegning fra 1909.
Nederlenderen Peter Minuit kjøper Manhattan for 24 dollar. Tegning fra 1909.

Fem av de dyreste feilgrepene:

Sulten mann kjøpte pizza for 10.000 bitcoins

Den 22. mai 2010 kjøpte programutvikleren Laszlo Hanyecz i Florida to pizzaer levert på døren. På den tiden var bitcoin bare ett år gammelt, og den unge programutvikleren fant ut at det ville vært kult om han kunne betale hele beløpet i den digitale valutaen. Han overførte derfor 10.000 bitcoins som betaling for de to pizzaene, en sum som på den tiden tilsvarte omlag 300 kroner. Idet denne artikkelen skrives er én bitcoin verdt 98.000 kroner. Det vil si at beløpet den sulte Laszlo betalte tilsvarer 980 millioner kroner etter dagens pris. Du kan lese mer om historien her.

Statoil-Volvo-avtalen som kostet svenskene 700 milliarder

På slutten av 70-tallet ville den unge oljenasjonen Norge bytte til seg 40 prosent av det svenske Volvo-konsernet mot at svenskene skulle få lisenser til oljefelt på norsk sokkel. Svenskene stemte ned forslaget - og tapte anslagsvis 700 milliarder kroner på det.

Her passer det også å nevne at en ung Carl I. Hagen fra Stortingets talerstol den 5. november 1975 foreslo å selge det norske oljeselskapets rettigheter blant annet i Statfjord-feltet til andre.

– Så vidt vi har undersøkt, er det i dag ikke noe problem å selge rettigheter for 10 milliarder kroner», mente Hagen.

Kodak velger bort digitalkameraet

«Don't change a winning team» heter det. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Noen ganger kan det nemlig gå skikkelig ille om man tviholder på gamle løsninger. Det vet selskapet Kodak alt om. I 1975 oppfant en av Kodaks ingeniører verdens første digitale kamera. Problemet var bare at giganten hadde tilnærmet monopol på hele prosessen det var å ta et vanlig bilde. Et digitalkamera ville derfor sparke beina under selskapets gamle kjernevirksomhet, mente ledelsen - og bestemte seg derfor å stoppe den videre utviklingen av det digitale kameraet. Det så lovende ut, en stund. I 1988 hadde Kodak 145.000 ansatte spredt rundt omkring på kloden. I 1996 hadde selskapet nesten 16 milliarder i inntekter. I mai 2012 gikk Kodak konkurs fordi det digitale kameraet hadde tatt over.

I 1975 oppfant ingeniør Steven Sasson i Kodak verdens første digitale kamera. Kodak ville imidlertid ikke satse digitalt. Foto: AP / NTB scanpix.
I 1975 oppfant ingeniør Steven Sasson i Kodak verdens første digitale kamera. Kodak ville imidlertid ikke satse digitalt. Foto: AP / NTB scanpix.

Solgte 10 prosent av Apple for 800 dollar

I 1978 startet Steve Wozniak teknologigiganten Apple sammen med Steve Jobs og Ronald Wayne. De to førstnevnte har den teknologiinteresserte trolig hørt om. Tredjemann er i dag mest kjent for at han etter to uker solgte sin eierandel på 10 prosent i Apple. Han fikk 800 dollar for salget. I dag ville samme andel være verdt 130 milliarder dollar.

Les også: Apple rapporterte om beste kvartal noensinne

Videokjede sier nei til Netflix

Et annet selskap som gikk i samme fella som Kodak, og ikke klarte å tilpasse seg den digitale tidsalderen, var videoutleiegiganten Blockbuster. På den tiden da alle skulle leie videoer, hadde Blockbuster 9000 fysiske butikker spredt over hele verden. I år 2000 fløy representanter fra ikke ukjente Netflix til Blockbusters ledelse i Dallas for å forsøke å få utleiegiganten til å kjøpe det tre år gamle selskapet. På den tiden slet Netflix etter dotcom-bobla, og representanten tilbød derfor Blockbuster å kjøpe selskapet for 50 millioner dollar . Blockbusters sjefer skal ha sett på tilbudet som så avsindig høyt at de takket nei med latter. I dag har Blockbuster bare en fysisk butikk igjen, i delstatene Oregon. Og strømmetjenesten Netflix er verdsatt til rundt 200 milliarder dollar.

Les også: Equinors enorme milliardtap ukjent for styremedlemmer

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden