Meny

Forlist meglerhus er gått inn i historiebøkene

Erik Must mistet meglerhuset, men ble rikest av kvartetten som får æren av å ha skapt det moderne norske aksjemarkedet på 1980-tallet. Dette bildet er fra en resultatpresentasjon i Easybank. Foto: Eivind Yggeseth
Erik Must mistet meglerhuset, men ble rikest av kvartetten som får æren av å ha skapt det moderne norske aksjemarkedet på 1980-tallet. Dette bildet er fra en resultatpresentasjon i Easybank. Foto: Eivind Yggeseth
De formet det norske aksjemarkedet: Den ene delte broderlig med partnere og skapte et nordisk meglerhus. Den andre beholdt det meste selv, mistet meglerhuset, og ble en styrtrik investor.

Et kapittel i norsk finanshistorie er avsluttet. Meglerhuset Fondsfinans er borte. Institusjonen som startet det moderne aksjemarkedet i Norge legges ned.

«Å stimulera børsen vil vera som å bæra havre til ein død hest», sa Einar Førde fra Stortingets talerstol i 1982. Anledningen var innføringen av Aksjesparing Med Skattefradrag. Ironisk nok markerte utspillet selve starten på det moderne finanslivet i Norge.

Erik Must og Kjell Chr. Ulrichsen hadde lagt grunnlaget med Fondsfinans. De oppsøkte store norske bedrifter landet rundt på 1970-tallet og presenterete sine analyser. De forklarte det Einar Førde ikke forsto. Et kapitalmarked kan skapes.

Og markedet kom som bestilt. Norske bedrifter oppdaget mulighetene som lå i å hente kapital og bli notert på en børs. Nordmenns interesse for aksjer eksploderte, og aksjeomsetningen i Norge ble firedoblet fra 1982 til 1983. Mens Fondsfinans omsatte for 11 millioner kroner i 1982, var summen tidoblet bare noen få år senere.

Navnet lever videre

I 1984 kastet Dagfinn Sundal og Jan Petter Collier seg på. Det er disse fire som får æren for å ha dratt i gang aktiv aksjemegling i Norge.

Jan Petter Collier konkurrerte mot Fondsfinans i tre tiår. Han valgte en annen modell gjennom AGB Sundal Collier og har delt ut over 5,4 milliarder i bonuser siden 2001. Foto: Andreas Klemsdal
Jan Petter Collier konkurrerte mot Fondsfinans i tre tiår. Han valgte en annen modell gjennom AGB Sundal Collier og har delt ut over 5,4 milliarder i bonuser siden 2001. Foto: Andreas Klemsdal

– Da vi etablerte Sundal Collier i 1984 var Fondsfinans dominerende. Men vi ble raskt en likeverdig konkurrent, minnes Jan Petter Collier.

Finansavisen kunne i forrige uke fortelle at Beringer Finance i et brev til kundene fortalte at de legger ned aksjemegling og analyse. Beringer er en videreføring av meglerhuset Fondsfinans.

For ordens skyld: Selve navnet Fondsfinans lever videre som Fondsfinans Kapitalforvaltning, som er en ren fondsforvalter, med åtte aksjefond. Men meglerhuset Fondsfinans bæres til graven.

Børsmeldingene denne uken levnet ingen tvil, som denne fra et mellomstort sjømatselskap:

Grieg Seafood ASA has terminated its market making agreement with Beringer Finance AS. The last day of market making will be 29 June 2018.

Les også:  Morten Harket sikret seg ti millioner i utbytte

Unik tilgang

De som opplevde 80-tallet er ikke i tvil om hva som skapte et sterkt Fondsfinans. Trekløveret Erik Must, Kjell Chr. Ulrichsen og Åge Korsvold. Sistnevnte var husets superrådgiver, den seriøse corporatemannen som skapte tillit hos bedriftene. Ulrichsen var Norges beste aksjemegler. Han hadde bare en konkurrent: Dagfinn Sundal. Veldig ulike typer, veldig ulike metoder, fortelles det fra den tiden. Mens Sundal solgte aksjer fra kontoret var Ulrichsen å finne på Oslo Børs. Erik Must, ja han var hjernen bak.

– De hadde tilgang inn til norske bedrifter som var helt unik, sier en kilde.

Erik Must var likevel ikke veldig synlig. Aftenposten omtalte ham som Mr. X i norsk finansliv. Som 44-åring kom trønderen i offentlighetens søkelys for første gang. Anledningen involverte denne avisens redaktør. Trygve Hegnar hadde kjøpt 13 prosent av Norges Handels- og Sjøfartstidende.

Andre eiere som Fred. Olsen og Erik Must motsatte seg kjøpet og styret i konsernet stoppet transporten av aksjene. I rettssaken som fulgte skulle Must møte som vitne. Fotografene sto og ventet.

(Saken fortsetter under)

I 1983 kjøpte Trygve Hegnar 13 prosent av Norges Handels- og Sjøfartstidende. Andre eiere som Fred. Olsen og Erik Must motsatte seg kjøpet og styret i konsernet stoppet transporten av aksjene. Saken havnet i retten. dermed måtte den anonyme Erik Must ut forann pressefotografene. Foto: NTB Scanpix
I 1983 kjøpte Trygve Hegnar 13 prosent av Norges Handels- og Sjøfartstidende. Andre eiere som Fred. Olsen og Erik Must motsatte seg kjøpet og styret i konsernet stoppet transporten av aksjene. Saken havnet i retten. dermed måtte den anonyme Erik Must ut forann pressefotografene. Foto: NTB Scanpix

Mens Must gikk stille i dørene, lagde Collier og Sundal mer liv. VIP Skandinavia, Laly og Kosmos-raid. De var med på oppturen og med på den brutale nedturen. Mens orkesteret spilte solgte de seg ut av sitt eget meglerhus. Bare et par uker før det dramatiske børskrakket i 1987 solgte de til den britiske banken Midland Montagu. Fem år senere kjøpte de det tilbake.

Les også:   Taxfree-varer er billigere i nettbutikker

Mistet mye med Korsvold

Innimellom der ble Fondsfinans Norges største meglerhus. Med en andel på det meste på 20 prosent av et totalt marked på vel 10 milliarder kroner var de størst.

De var med på Norsk Data, kampen om eiermakten i Kværner og aksjonen for å redde UNI Storebrand. Men ingenting varer evig. Etter ni år gikk Åge Korsvold videre.

– Da de mistet Åge Korsvold mistet de mye, sier en som opplevde 1980-tallet.

Åge Korsvoll jobbet i Fondfinans i ni år. Foto: NTB Scanpix
Åge Korsvoll jobbet i Fondfinans i ni år. Foto: NTB Scanpix

Senere solgte også supermegler Kjell Chr. Ulrichsen seg ut, og Fondsfinans ble heleid av Must.

På 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var folk som senere er blitt markante ledere i norsk næringsliv innom Fondsfinans. Jon Hindar ledet meglerhuset i fire år. Han ble senere sjef i Cermaq og Norsun og er i dag blant annet styreleder i Argentum. Erik Mamelund var også leder i en periode, han er i dag Norden-sjef for revisjonsgiganten EY. Over fire år var Bernt Stilluf Karlsen en viktig brikke for Fondsfinans. Han er i dag kjent som ventrepolitiker, den sterke styrelederen i Oslo Havn, men driver til daglig sitt eget corporate finance hus, Procorp.

Les også:   Canada innfører straffetoll på over 100 milliarder mot USA

– Feil insentivstruktur

Vi har vært i kontakt med et knippe tidligere ansatte. De omtaler Fondsfinans som et godt sted å jobbe. Det var godt drevet, arbeidsmiljøet var til å leve med og kollegene var hyggelige. Men modellen var feil.

– Et meglerhus med en feil insentivstruktur, sier en tidligere ansatt.

Det skal ha vært enkelte høylytte diskusjoner om fordeling av inntektene. En kilde forteller om en opphetet konfrontasjon under et sosialt arrangement ved Tyrifjorden. Bernt Stilluf Karlsen tok et kraftig oppgjør med Erik Must. Must svarte med samme mynt.

– Jeg sluttet i protest mot insentivordningene, bekrefter Bernt Stilluf Karlsen, og viser til regnestykker som illustrerer at avkastningen på suksess var lavere enn i andre meglerhus.

Les også:   Kommune fikk tvangsmulkt - hadde for dårlige nettsider

De beste gikk stille i dørene

De levde likevel ikke på smuler, de ansatte i Fondsfinans. Selv om meglerhuset var eid helt og fullt av Erik Must AS, var selskapet organisert som et partnerskap. Fra 1998 til 1999 økte for eksempel inntekene betydelig. Etter jubelåret fikk partnerne i gjennomsnitt 2,8 millioner kroner i bonus.

Jon Hindar var sjef på slutten av 1990-tallet.

Jon Hindar var fire år under Must. Foto: Ivan Kverme
Jon Hindar var fire år under Must. Foto: Ivan Kverme

– Det var en god periode og et bra sted å jobbe. Vi hadde noen av de beste fagfolkene i landet, men de gikk stille i dørene. Et eksempel er Nils Erling Ødegaard. Han var kanskje Norges beste «banker», men var aldri opptatt av å vise seg frem.

Hindar er uenig i at det var mangel på bonus eller overskuddsdeling som tok livet av Fondsfinans. Meglerhuset var ikke vekstorientert og møtte aggressive konkurrenter som vokste raskt, som Pareto og Arctic. I det markedet var gamle meritter ingen garanti for fremtidig suksess.

– Jeg kunne være uenig med Erik Must. Men jeg har enorm respekt og beundring for ham som person. Han er omtenksom og generøs, og han greide å skape et hus som hadde et verdisett som ikke fantes i andre meglerhus.

Fondsfinans hadde en solid plattform. Det kunne blitt stort. Det kunne blitt et Pareto eller et ABG Sundal Collier. Utover på 2000-tallet mister meglerhuset stadig mer fotfeste. Pareto blir sterkere og råere. Mads Syversen hopper av og danner Arctic Securities, som også vokser frem og blir betydelig. Samtidig som ringreven Jan Petter Collier står opp grytidlig hver dag for å bygge ABG Sundal Collier.

Les også: 

– Riktig strategi, ti år for sent

Sommeren 2013 tar sønnen Christian Must over som styreleder i Fondsfinans, som han eier sammen med sin søster. Han går høyt ut både i Finansavisen og Dagens Næringsliv. Christian vil gjenreise meglerhuset. I den forbindelse erklærer sønnen et nytt veivalg.

«I tillegg til dagens sentrale medarbeidere skal vi rekruttere nye, dyktige ansatte innenfor våre kjernesektorer fisk, bank og oljeservice. I den forbindelse har vi besluttet å åpne opp for at sentrale ansatte kan komme inn på eiersiden», sa Must til Finansavisen.

– Riktig strategi, ti år for sent, kommenterer en tidligere medarbeider tørt.

Noen år senere går Fondsfinans inn som en del av Beringer Finance.

Les også:   Øystein skal kjøre til Mongolia – med en 49 år gammel Opel

Troen på bredt eierskap

ABG Sundal Collier er Fondsfinans rake motsetning. Det er blitt et nordisk meglerhus, med 270 ansatte, priset til 2,9 milliarder kroner på børs.

Siden 2001 har ABG Sundal Collier ifølge selskapets regnskaper betalt ut 5,3 milliarder kroner i bonuser. I samme periode er det også betalt et utbytte til aksjonærene på 4,8 milliarder, samtidig som statskassen har fått 1,5 milliarder fra virksomheten.

Sluttet i protest: Bernt Stilluf Karlsen. Foto: Eivind Yggeseth
Sluttet i protest: Bernt Stilluf Karlsen. Foto: Eivind Yggeseth

Jan Petter Collier ønsker ikke å bidra til en analyse av Fondsfinans’ fall og omtaler Erik Must på en positiv måte, som konkurrent og kollega. Men det har unektelig vært hardt arbeid å ta ABG Sundal Collier dit det er i dag. Når noen spør svarer han vennlig på hva som ligger bak:

– I 2000 tok vi et veivalg. Vi bestemte oss for å bygge et nordisk meglerhus. Vi var veldig bevisste på hvor vi ville. Det tar tid å bygge en bred plattform i denne bransjen.

Resultatet ble fusjonen med ABG og påfølgende børsnotering. Om du hadde kjøpt aksjer ved børsnoteringen i 2001 ville investeringen levert en IRR (et mål på årlig avkastning) på 22 prosent.

– Jeg har alltid trodd på et bredt eierskap. Å tørre å satse på de som er unge og sultne. Det er som å bygge et fotballag. Du må tiltrekke deg talentene, og sørge for at de kan være med å skape et godt lag. Svein Støle arbeidet lenge hos oss før han etablerte Pareto. Han har vært veldig flink.

Utmerkede enkeltprestasjoner, men likevel i et system som er personuavhengig, understreker Collier.

– Personene er avgjørende for suksessen, men systemet kan likevel være bygget opp slikt at det går videre selv om enkeltpersoner faller ut. Vi rekrutterer hele tiden nye mennesker. Vi har holdt det gående i over 30 år og vi skal holde det gående i minst 30 år til.

Les også:   Forskere kan ha funnet en forklaring på hvorfor noen blir avhengige av alkohol

Ble en av Norges beste investorer

Erik Must ønsker ikke å gi utfyllende kommentarer til denne artikkelen. Han gir en kort og oppsummerende kommentar:

– Erik Must AS solgte i 2016 meglervirksomheten til Beringer Finance. Erik Must AS ønsket å konsentrere seg om interessene innen industri, media, høyteknologi, digitale tjenester og kapitalforvaltning.

Og her er vi fremme ved poenget. Must ble en av Norges beste investorer.

Familiens investeringsselskap tjente en milliard kroner i 2016. Det er verdiøkning på aksjeinvesteringer som skaper resultatene i dag. Erik Must har aldri selv vært en trader. Langsiktig aktivt eierskap har alltid vært strategien. Dette gir over tid den beste avkastningen, har han tidligere uttalt.

Mai 2018: Beringer Finance kan notere seg for en 39. plass på meglerstatistikken fra Oslo Børs, med en markedsandel på 0,02 prosent. Ikke nok til å brødfø en eneste megler. Lyset slukkes. Fondsfinans blir historie.

Storhetstiden

1982

Fondsfinans er blitt en av byens største meglerhus og drar inn inntekter på 11 millioner kroner og leverer et overskudd på 4,8 millioner kroner. Det er likevel småpenger i forhold til hva som venter.

1983

Nordmenns interesse for aksjer tar seg opp og omsetningen firedobles fra 1982 til 1983. En rekke selskaper vil på børs og det hentes inn nærmere tre milliarder kroner i emisjoner. Industriaksjer dobler kursene på et år.

1984

Åge Korsvold og Kjell Chr. Ulrichsen er i tillegg til Erik Must sentrale i å gjøre Fondsfinans til et av de største meglerhusene i Norge. Med Fondsfinans og Morgan Stanley i kulissene går Norsk Data på børs. Det blir den største kapitalutvidelsen i Norgeshistorien så langt. 420 millioner kroner hentes inn.

1985

Kapital anslår at Sundal & Co har 20 prosent av aksje- og obligasjonsomsetningen i 1985 ved Oslo Børs, mens Fondsfinans er hakk i hæl med 16 prosent. Sistnevnte passerer 100 millioner i omsetning, en tidobling på tre år. Overskuddet fra meglervirksomheten pløyes inn i stadig nye investeringer for Erik Must, som allerede har store aksjeposter i Arendal Fossekompani og Gyldendal.

1986

Det er kamp om eiermakten i Kværner og Fondsfinans er mer enn sentral. Erik Must og Fondsfinans må tåle kritisk lys fra pressen, Oslo Børs og Kredittilsynet. Bakgrunnen er mangel på informasjon til Oslo Børs da 30 til 40 prosent av aksjene i Kværner skiftet eier.

1989

Det blir anslått at Kjell Chr. Ulrichsen og Erik Must har en formue på en halv milliard hver etter et innbringende 1980-tall.

1990

Med en andel på vel 20 prosent av et totalt marked på vel 10 milliarder kroner er Fondsfinans størst når det gjelder aksjeemisjoner, oppkjøp og utleggelse av konvertible obligasjoner. Must kjøper seg opp fra 10 til 17 prosent av Gyldendal.

1991

Gulfkrigen fører til stupende aksjekurser, men Fondsfinans tjener fortsatt penger, med sine 30 ansatte. Orkla Borregaard og Nora skal fusjonerer og avisene skriver at tilretteleggerne forsyner seg med mellom 7 og 9 millioner kroner, i honorarer.

1992

UNI Storebrand, med konsernsjef Jan Erik Langangen i spissen, forsøker å raide svenske Skandia. Han lykkes ikke og velger å fratre. Erik Must står i kulissene. «Hvilken rolle han har spilt, er noe uklar, men det er grunn til å tro at Must er strategen. Knapt noen avgjørelser om kapitalutvidelser i næringslivet tas uten hans godkjenning,» skrev VG om videreføringen av UNI Storebrand etter Skandia-fadesen.

1993

UNI Storebrand ligger med brukket rygg. Selskapet trenger 2,8 milliarder kroner. Erik Must møter Jan Petter Collier ved bordet. Kredittilsynet finner ut at redningsaksjonen kostet 186 millioner kroner, hvorav mye havnet hos Sundal Collier & Co og Fondsfinans.

1994

Tidligere Fondsfinans-ansatte Åge Korsvold blir ny toppsjef i det refinansierte UNI Storebrands - og blir dermed en av næringslivets mektigste menn.

1995

Kjell Chr. Ulrichsen kjøper prakteiendommen Skogan for svimlende 45 millioner kroner, en indikasjon om at han planlegger å flytte på landet. Erik Must blir etter hvert eneeier i meglerhuset.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 30. juni

Privatøkonomi
Populært