Boblenes mesterliga

Blockchain, kunstig intelligens, robotisering, big data og kryptovaluta. En strøm av nye teknologier er på vei. Det er ikke snakk om små bekker, men en flodbølge. Og snart treffer den oss med full styrke.

Smarte investorer har for lengst stilt seg i posisjon. Teknologi prises skyhøyt. Kvartetten som populært kalles FANG - Facebook, Amazon, Netflix og Google – har dratt fra resten av markedet med en kurve som ligner kjeften til en hai.

Når noe prises høyt skyldes det selvsagt at mange vil kjøpe. Eller for å si det på godt norsk: Den siste idioten har kommet løpende for å sikre seg en bit av fremtiden. Sistemann til måltidet kjøper Amazon til 274 ganger inntjening, skriver Finansavisen.

Fra jernbaneboom til 3D-feber

Teknologi har en egen evne til å sjarmere folk med penger. Mønsteret går igjen over 200 år. På 1800-tallet handlet alt om en ny, banebrytende teknologi: Jernbanen. Alle så at den ville endre samfunnet. Konsekvensen var at det ble boom for jernbaneaksjer. «Railway mania» var navnet på aksjefeberen den gang. Toppen ble nådd i 1846. Da ble 272 nye jernbaneselskaper godkjent av det britiske parlamentet. De fleste selskapene endte på skraphaugen.

Utrolig nok har det samme mønsteret gjentatt seg, tiår etter tiår. Selv de siste årene har vi hatt mange ulike bobler i teknologi (se faktaboks).

I 2014 kunne Economist slå fast at den tredje industrielle revolusjon var på vei. 3D-printing ville endre alt vi visste om produksjon. Det kom nærmest sjokkerende eksempler på hva man kunne oppnå med den nye teknologien. Et hus kunne printes på noen få timer og hvem som helst kunne kjøpe seg en 3D-printer og produsere sitt eget våpen.

I en gammel stall på Carl Berner

Finansavisen lot seg inspirere og besøkte tre pionér-bedrifter i Norge. Bak en anonym dør på et industriområde utenfor Fredrikstad møtte vi nyetablerte Trelab. Møbelsnekkeriet kunne produsere sine egne deler og lage skreddersydde produkter på en helt ny måte.

I en gammel stall på Carl Berner hadde industridesigner Jann Frost Urstad fusjonert gammel og ny teknologi. I det ene hjørnet sto en dreiebenk som hadde sin storhetstid i en norsk industribedrift på 1970-tallet. I det andre hjørnet en 3D-printer av siste generasjon. Og i Groruddalen fant vi ProNor, som var stor forhandler av 3D Systems.

Samtidig var det 3D-feber på børsene.

Trelab finner vi ikke spor av i dag. Frost Produkt går videre med omtrent samme omsetning som den gang, mens ProNor har byttet navn til Plm Group Norge og omsetter for rundt 40 til 50 millioner kroner, den gang som nå. Og aksjene på Wall Street gikk etter hvert rett i bakken.

Les også: Vil ha teknostudenter

Mange gode avtaler skjer i lukkede rom

En lignende historie finner vi innen fingeravtrykksteknologi, biometri. På Oslo børs dukket selskapene Idex og Next Biometrics opp. Det var boom i årene 2015 og 2016. Siden falt forventningene i bakken.

Vi kunne laget samme oppsummering om den teknologidrevne solenergi-boblen i 2006 og 2007, da REC var en av landets mest verdifulle selskaper eller på nanoteknologi-feberen som sendte alle selskaper med nano i navnet til himmels på børs.

Å bli rik på ny teknologi er som å forsøke å fange en fisk med hendene. Når skal du gripe?

Mange av de gode dealene skjer i lukkede rom. La oss ta utgangspunkt i tre av Norges i øyeblikket mest lovende teknologi-selskaper, som Finansavisen tilfeldigvis har møtt gjennom det siste året.

Disruptive Technologies utvikler sensorer og en software som skal virke som en slags infrastruktur for tingenes internett (IoT). Det er svært høye forventninger til selskapet.

Gründeren Erik Fossum Færevaag var med på suksessgründer Geir Førres to store vinnere, Chipcon og Energy Micro. Nå setter han sitt eget prosjekt på bakken. Disruptive Technologies skriker ikke etter penger. Det har rike onkler som Geir Førre og Fredrik Halvorsen. Investor Hvermannsen får ikke kjøpt aksjer i selskapet.

Fikk 700 millioner fra to stjernefond

Forgerock har utviklet en software som håndterer identiteten til brukere på nett. Finansavisen møtte gründeren Lasse Andresen i San Francisco i fjor. Stavanger-mannen står ikke på gaten og tigger etter penger. I fjor høst fikk han inn nesten 700 millioner kroner fra to stjernefond i Silicon Valley. Investor Hvermannsen slipper ikke til.

Et annet eksempel er Ceram Coating som Finansavisen tidlig traff til vårt Gründerintervju. Selskapet hadde tatt mål av seg å kommersialisere en unik teknologi utviklet ved NTNU.

Lasse Andresens IT-eventyr Forgerock henvendte seg ikke til allmuen. To stjernefond fra Silicon Valley ledet emisjonen som reiste 700 millioner kroner i fjor høst. Foto: Andreas Klemsdal/Finansavisen

Plutselig hadde selskapet hentet inn 20 millioner kroner og vi ble invitert til å møte investorene hos ABG Sundal Colllier. Der sto Sverre Skogen, Eivind Reiten, Svein Aaser, Erik Langaker og Knut Brundtland. Kun nasjonens mest profilerte næringslivsfolk fikk være med. Investor Hvermannsen var ikke invitert.

Les også: Teknologibarometer: Lederne spår store utfordringer

Bobler må vi leve med

Sprøyt, det går an å tjene penger på teknologi, kan Anders Tandberg-Johansen fremholde. Han er suksessforvalteren som har levert imponerende resultater i aksjefondet DNB Teknologi. Fem stjerner fra Morningstar og 20 prosent avkastning hver år siste tre åre. Selvsagt burde du investert i teknologi.

At fundingen av unge selskaper skjer i lukkede rom er ikke noe nytt, påpeker Tandberg-Johansen. Slik har det alltid vært.

Og bobler må vi bare leve med.

– Siden 20 prosent av verdens børser består av teknologiselskaper vil det naturlig nok alltid være undersektorer som er høyt priset. Vi synes ikke teknologisektoren er overpriset relativt til markedet i dag, forteller forvalteren til Finansavisen.

– Skaper vinnere og tapere

De store teknologigigantene har enorme mengder kontanter og det driver sektoren videre.

– Vi er investert i mange av de store, ressurssterke selskapene, som for eksempel Google. Disse er investerbare for den jevne investor. Dynamikken i den digitale sektoren gjør den egnet til å skape alfa. Dette fordi den skaper vinnere og tapere. En god løsning for den jevne investor er derfor å eksponere seg gjennom fond, forklarer Tandberg-Johansen.

Anders Tandberg-Johansen fremstår som stjerneforvalter med sitt DNB Teknologi. Men han er også "last man standing". For 15 år siden fantes det 21 norske teknologifond. Nå er det bare ett igjen. Foto: Andreas Klemsdal/Finansavisen

Det er ett problem med å benytte seg av DNBs mulighet til å investere langsiktig i teknologi. Går vi 15 år tilbake i tid og slår opp i Finansavisens fondsoversikt finner vi hele 21 ulike teknologifond

Så selv om du visste at det i løpet av de nærmeste 15 årene ville komme en teknologiboom og puttet penger i noen av disse fondene, så ville du neppe tjent penger. Årsak: 20 av fondene er lagt ned. I dag står bare ett eneste teknologifond oppført under fondssidene i vår avis.

Tandberg-Johansen er «last man standing».

Les også: Fire av ti tror maskiner kan overta jobbene deres

Eie en bit av fremtiden må da være smart?

En stor og viktig forvaltningsinstitusjon som Storebrand har valgt å ikke ha teknologifond.

– Vi avsluttet to sektorfond for ti år siden på grunn av lav etterspørsel. Siden har vi hatt fokus på bredere fondsprodukter, og produkter hvor vi har demonstrert at vi leverer høy kundeverdi over tid, forklarer Bård Bringedal, investeringsdirektør i Storebrand Asset Management.

Han forklarer videre at teknologisektoren nå utgjør i underkant av 20 prosent av verdensindeksen (MSCI Developed Markets). Småsparere som investerer i bredere fond vil fremdeles ha en stor eksponering mot sektoren.

Men Investor Hvermannsen vil ikke ha en bred ­eksponering mot hele verden. Det er for kjedelig. Hvermannsen vil være med på fest, kjøpe jernbaneaksjer før jernbanen er etablert eller eie Bitcoin før vi vet om det blir fremtidens betalingsmiddel.

Eie en bit av fremtiden. Det må da være smart?

Les også: Kan tape 330 millioner på teknokonkurs

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.