Meny

Doble-agenten

– Vi kan ikke skape anstendige mennesker, men vi kan ansette dem

SIKRER PENSJONEN: Private equity-fondene er ikke gribber, men industribyggere somløser et samfunnsproblem, hevder Frode Strand-Nielsen. Samfunnsproblemet er underdekning av fremtidige pensjoner. FSN Capital har penger fra 11 millioner pensjonssparere verden rundt. Foto: Andreas Klemsdal
SIKRER PENSJONEN: Private equity-fondene er ikke gribber, men industribyggere somløser et samfunnsproblem, hevder Frode Strand-Nielsen. Samfunnsproblemet er underdekning av fremtidige pensjoner. FSN Capital har penger fra 11 millioner pensjonssparere verden rundt. Foto: Andreas Klemsdal
– Prisingen av private selskaper er skyhøy. Det vil ikke vare, sier Frode Strand-Nielsen. Man kan oppnå underverker med tillit, men anstendigheten må man ha med hjemmefra, tror fondskongen.

Frode Strand-Nielsen

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

En oppfordring om å fortsette å bygge et tillitsbasert samfunn. Det gir verdi på alle områder av samfunnet; økt produktivitet og konkurransekraft og dermed økt velferd.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Jeg tror det er mye penger å spare på å innføre lean daily management i offentlig sektor.

Hva er din dårligste investering?

Høyttalerprodusenten Jamo i Danmark.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

«Why the west rules – for now», av Ian Morris.

Hva er ditt drømmereisemål?

Toppturer i Patagonia.

Ta en milliard fra den ene, gi den videre til den andre. Lov den første at du skal levere superavkastning. Vent i ti år, mens du ser den første – like mye som den andre – dypt inn i øynene. Behold roen. Og du skal se, en milliard kan bli til tre.

– Vi må utstråle tillit, sier Frode Strand-Nielsen til Finansavisen.

På veggene henger fortellinger fra Harvard Business School i glass og ramme, og historiene er hentet fra hans egen portefølje. Han åpner døren til et møterom med gjennomsiktige vegger som er blå som havet.

Holdt på å gå til bunns

Et slags akvarium. Et rom som kan få deg til å flyte, eller utløse følelsen av å drukne. Vi antar at det vil avhenge av hvorfor du sitter her, hvorfor du møter Strand-Nielsen. Kanskje du er kommet til Oslo for å få vite at du ikke er rett mann på rett sted. Da kan nok blåfargen virke kvelende. Eller kanskje du skal underskrive en kontrakt som gjør deg rik. Da tenker du kanskje at det slett ikke er så verst å være gullfisk.

Selv holdt Strand-Nielsen på å gå til bunns sammen med Cato A. Holmsen på begynnelsen av 2000-tallet. De hadde etablert FSN Capital på tampen av 1990-tallet, og greide å skrape sammen litt over 400 millioner kroner. Det holdt bare til to investeringer.

HØYE PRISER: Frode Strand-Nielsen har tredoblet investorenes penger. Det blir krevende å skulle fortsette i samme spor. Foto: Andreas Klemsdal
HØYE PRISER: Frode Strand-Nielsen har tredoblet investorenes penger. Det blir krevende å skulle fortsette i samme spor. Foto: Andreas Klemsdal

Nordmennene satset på den danske høyttalerfabrikken Jamo, et eventyr som endte med et høylytt mageplask. FSN Capital tapte hele sin investering i Danmark, og trakk seg ut i 2004.

Les også: Oppkjøpsfond blar opp - sunnmøringer deler 450 mill.

– Naivitet er en gründers beste venn

Da var det ett lodd til i kurven: Kongsberg Automotive. Strand-Nilsens fremtid som private equity-forvalter sto på spill. Og det var han selv som tok rollen som styreleder.

– Naivitet er en gründers beste venn. Hvis jeg hadde vært klar over alt vi skulle gjennom, hadde jeg kanskje aldri startet. Det var noen grusomme år, og selskapets fremtid hang i en tynn tråd.

Men det satt en bra mann i førersetet i Kongsberg Automotive. Olav Volldal fikk fart på selskapet. Da bedriften ble børsnotert i 2005, hadde FSN Capital gjort seksgangeren på investeringen.

– Olav Volldal og hans team reddet skinnet mitt. Vi gjorde seksgangeren i Kongsberg og null i Jamo. Samlet avkastning ble litt over tre-gangeren. Så da vi skulle hente penger neste gang fikk jeg spørsmål fra investorene, hva blir det nå? Null eller seks?

Ble ydmyke

Hva er private equity?

Private equity (privat kapital) er et samlebegrep på en spesiell type investeringsfond som investerer i bedrifter som ikke er notert på børs.

Fondene er ofte organisert som et aksjeselskap hvor andelseierne er aksjonærer, men det finnes flere ulike plasseringsformer. Det er derfor antatt at private equity ikke er regulert av verdipapirlovgivningen.

Ofte deles private equity i venturefond og buy-out-fond, men det finnes også andre typer private equity.

Venturefond investerer i unge bedrifter i oppstartsfasen, mens buy-out-fond investerer i etablerte bedrifter i vekst og omstilling. Fondene har ofte til hensikt å bidra til en videreutvikling eller en omstrukturering av selskapene, før de etter en tid legges ut for salg til andre selskaper eller børsnoteres.
Kapitalen i private equity fond har vokst kraftig siden midten på 1990-tallet, bl.a. som følge av at større institusjonelle investorer har valgt å plassere midler i slike fond. Private equity har dermed utviklet seg til å bli en viktig og betydningsfull kilde for egenkapital i norsk og internasjonalt næringsliv.

Kilde: Finans Norge

Hvis du skal servere en brøler, gjør det tidlig og bli ferdig med den.

– Vi ble veldig ydmyke av å gå på en smell så tidlig. Vi innså hvor vanskelig det vi drev med var, og hvor stort ansvar vi har for kapital og arbeidsplasser. Det har preget oss siden og vært med på å bestemme vår kultur.

Samlet sett har FNS Capital levert en avkastning på tre ganger pengene og en årlig avkastning på 27 prosent (IRR) siden oppstart. Det blir krevende å skulle fortsette i samme spor. I 2016 hentet han inn 10 milliarder kroner i fond nummer fem, som da ble Norges største eierfond utenom de som går mot oljebransjen.

– Vi opplever et vanskelig investeringsklima. Prisingen av selskaper er skyhøy. Vi tror at multiplene kommer til å falle fra 10-ganger driftsresultat til 7-ganger over de neste fem årene. Og det er vår investeringshorisont. Hvis du kjøper noe på 10 og selger på 7,5, skal du være ekstremt god til å utvikle selskapet for å skape 25 prosent årlig avkastning.

Les også: Høyeste oppkjøpsaktivitet på ti år

– Ligger litt bak skjemaet

FSN Capital har avanserte modeller for å regne på opp- og nedturer.

– Den prisingen du ser i markedet er nok et midlertidig fenomen. Hvis du tror den prisingen skal fortsette, så spekulerer du, og det driver vi ikke med.

– Men det er deres problem. Dere skal handle formilliarder?

– Vi ligger litt bak skjema i forhold til hva vi ville gjort i et normalmarked, fordi vi har sett så mange dyre selskaper. Men vi har allerede investert 25 prosent av kapitalen, så det er ingen krise.

Nylig la han frem en liste på 12 selskaper for investorene som partnerne valgte å ikke investere i.

– Vi vet hva disse selskapene ble solgt for, og hadde vi kjøpt ville vi betalt mye mer enn vi liker. Plugger vi disse kjøpsprisene inn i våre modeller vil vi levere en avkastning til investorene på 10 prosent i stedet for 25 prosent.

– Det går på vår alles velferd

Skal det bli kake må man ha krem, som det ble i den danske bedriften Lagkagehuset. FSN Capital gjorde 8,5 ganger pengene på sin investering i søt bakst. Lagkagehuset er en eksklusiv bakerikjede som utvidet fra tre til 75 bakerier, inklusive tre i London, og ble solgt i fjor. Dette er uten sammenligning husets beste investering.

FSN Capital er Frode Strand-Nielsens livsverk. Det er blitt nord-europeisk, med kontorer i Oslo, Stockholm, København og München. Selskapene de kjøper skal løftes ut av sin region og bli globale. Kapitalen som er betalt inn eller forpliktet er på 20 milliarder, men med verdistigning er verdiene omtrent det dobbelte.

Hvor kommer alle disse pengene fra? Ikke spør, for Frode Strand-Nielsen elsker å snakke om det.

– Pengene kommer fra 11 millioner pensjonssparere verden rundt. Stålarbeidere i Mellom-Europa, sykepleiere i Australia og amerikanske brann- og politi­menn, sier Strand-Nielsen stolt.

Han mener dette viser at PE-forvalterne ikke er gribber.

– Vi opplever i dag en massiv underdekning av fremtidige pensjoner. Det gir utfordringer, det gjør at folk må jobbe lenger, det gjør at folk får mindre utbetalt i pensjon. Og at premier øker. Det går på vår alles velferd. Pensjonsindustrien er helt avhengig av å få opp avkastningen. Vi er med å løse et samfunnsproblem og vi skaper store verdier, sier han og legger raskt til:

– Det er gøy og meningsfylt.

Les også: Hva har Smedvig-familien til felles med «Facebook-tvillingene» og Amazon-sjefen?

– Vi kan ikke skape anstendige mennesker, men vi kan ansette dem

I den andre enden er det også samfunnsansvar, mener han.

– Vi skaper avkastning ved å bygge bedre bedrifter. Det er vi ganske gode på. Vi er industribyggere.

Han tar oss gjennom en 88 sider lang rapport som forteller om hvor ordentlig FSN Capital er. I asurblå omgivelser seiler vi avgårde med fondsforvalterens grundig beskrevne ethos. Det er vind i seilene.

– Vi kan ikke skape anstendige mennesker. Det er det mødre og fedre som gjør. Men vi kan ansette dem og bygge en kultur som utstråler integritet og karakter.

De som skapte Frode Strand-Nielsen bodde først på Eidsvoll, men flyttet senere til Bekkestua. Far var Milorg-mann, og ble akademiker og professor i lingvistikk. Det var et kristent hjem. Så da vakte det debatt da broren meldte seg inn i AKP-ml og etter hvert ble formann i Oslo restaurant- og hotellarbeiderforbund.

– Han fikk stengt ned SAS-hotellet med jevne mellomrom, for å bedre vilkårene for værelsespikene, minnes Strand-Nielsen.

Broren var også homseaktivist som sammen med mange andre bidro til å oppheve forbudet mot homofili i 1972. Men da broren begynte å snakke om «væpna revolusjon» rundt middagsbordet ble det i meste laget for faren.

– Det ble noen friske diskusjoner rundt bordet. Men foreldrene mine var veldig tolerante og aksepterte at barna gikk egne veier.

– Advarte om umoral og grådighet

Selv måtte han forsøke å forklare faren at næringslivet ikke bare var umoral. Han fortalte at han ønsket å studere økonomi og jobbe i næringslivet.

– Da han fikk greie på mine planer satte han seg ned med meg og tok en prat. Han advarte om umoral, grådighet og markedsføring av verdiløse produkter. Han trodde ikke jeg ville få et godt liv i det private næringsliv. Han mente livet i akademia var mye bedre. Etter en to timer lang diskusjon var vi ferdige. Jeg dro til Canada og ble siviløkonom. Men samtalen satt i og jeg lovet meg selv at jeg aldri ville trosse mine verdier.

Strand-Nielsen var en god fotballspiller, og i Canada fikk han studere på stipend mens han spilte. Karrieren skjøt fart da han møtte Mitt Romney til jobbintervju. Nordmannen fikk jobb i Bain & Co. Kunnskapen herfra benyttet han til å starte Arkwright sammen med et par svenske medgründere i 1988.

– Sist gang jeg tok ut lønn fra et selskap jeg ikke startet selv var i 1987.

– For lite risikovilje rundt kjøkkenbordet

Arkwright ble til 130 konsulenter i London, Oslo, Paris, Hamburg og Stockholm i løpet av åtte år. Han kunne gjerne fortsatt der, men det var noe som manglet.

– Jeg syntes det var frustrerende å gå inn i store konsern, gjøre grundige analyser, komme med konkrete anbefalinger og deretter bare forlate rommet. Jeg tenkte at det ville være mye mer meningsfylt å leve med konsekvensene av de rådene man ga.

Det ble starten på FSN Capital, som nylig fikk prisen for Continental European PE House of the Year. I fjor vant selskapet Corporate Citizenship Award.

– Er det nok kapital i Norge for å utvikle nye bedrifter?

– For store selskaper er det nok kapital fordi de henvender seg til et globalt kapitalmarked. Svein Richard Brandtzæg i Hydro vil ikke ha problemer med å hente penger. Mellomstore selskaper har også mange muligheter, gjennom private equity, family offices, offentlige tilskudd og annet. Der det er for lite kapital og risikovilje er rundt kjøkkenbordet. Hos friends, family and fools.

– La oss si at datteren i huset har en god idé. Det å tromle sammen nok penger til å få henne i gang er vanskelig i Norge.

Frykter flere Brødboksen-historier

Og det er bekymringsfullt på sikt.

– Vi har nå vært i en fantastisk positiv gründer-era. Mange selskaper er skapt. Nå vil disse snart kommer til tredje og fjerde runde med finansiering. Da tviler jeg på at investorbasen er tilstrekkelig tålmodig. Jeg frykter at vi får flere historier tilsvarende Brødboksen, at vi ikke har nok tålmodige investorer.

Det er langt fra kjøkkenbenken til de selskapene Frode Strand-Nielsen putter penger i. Hvis han skal bla opp et sted mellom 300 millioner kroner og en milliard kroner må han først og fremst se én ting: En mulighet for å doble driftsresultatet.

– Hvis vi ikke ser den muligheten, kjøper vi ikke.

Denne muligheten skal være uavhengig av huskestuer, enten det er i råvarepriser, politiske vedtak, vær eller andre faktorer som forvalterne ikke kan påvirke.

– Vi skal ikke ta beta-risiko. Vi spekulerer ikke i ting vi ikke kan påvirke selv.

Hvis en investering oppfyller disse kriteriene er det bare å følge den magiske metoden: Sette en tydelig strategi, dypt forankret i markedet og en dyp forståelse av hva kundene vil ha. Deretter formulere målene, noen lave og noen skyhøye. Og til slutt lage lederteam som kan oppnå disse målene.

Så er det bare å fyre av raketten.

– Når du kjøper noe for 10 ganger driftsresultat, legger til litt gearing, dobler driftsresultatet og selger det igjen for 10 ganger driftsresultatet, da blir det bra avkastning.

– Jeg lever under et press, du lever under et press

– Dere krever ofte at ledere investerer mye egne penger. Hvor mange direktører har gått under etter å ha vært med dere på en investering?

– Det har skjedd, men det skjer ikke ofte. Vi anbefaler aldri å investere mer enn man tåler å tape. Men det finansielle betyr mindre for ledelsen enn det folk tror. Det vi leter etter er ledere som blir motivert av å gjøre fremskritt med den bedriften de leder.

Litt press må alle ha, mener han.

– Vi legger ikke press på noen på annen måte enn Nils Arne Eggen la press på Kåre Ingebrigtsen. Jeg lever under et press, du lever under et press. Det gjør vårt virke fargerikt.

Når Strand-Nielsen vil bort fra presset setter han seg på sykkelen eller tar på skiene og oppsøker skog og fjell. Lekeplassene finner han verden rundt.

– Nordmarka, Trollheimen, British Colombia, Himachal og Kashmir, sier han.

Familie er det også blitt tid til. Forvalteren har fire barn og tre barnebarn.

Presset han nå har på seg er å finne nok gode investeringer. Og det store spørsmålet er spørsmålet om prising, og om et krakk eller en korreksjon er like rundt hjørnet. Og hvis det kommer, om det blir kortsiktig som i 1987, syklisk som i 2001 eller strukturelt som i 2008.

– Ingenting i øyeblikket tyder på at vi skal få noe syklisk. Verdensøkonomien går så det suser. Det er ingen åpenbare strukturelle bobler. Det som kan oppstå er en kortsiktig korreksjon, og det er vi ikke så bekymret for. Men vi tror finansmarkedene vil normalisere seg i løpet av tre til fem år. Da vil prisene falle.

Artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no

Privatøkonomi
Populært