– En bedrift jeg aldri har sett maken til i mitt liv

HØNEFOSS (Finansavisen):Det er først når den siste skeptiker er blitt en «believer» at du skal bli veldig skeptisk.

Stig Myrseth om bitcoin i Finansavisen 2. januar.

– Jeg leste en artikkel like før jul. Da tok jeg kontakt med gründerne. Bare siden den gang har bedriften vokst veldig fort. Det er bare å ta av seg hatten. De kom først ut fra startstreken, og har greid å ta en pole position.

Stig Myrseth, mannen bak Dovre Forvaltning og kjent fra sin ukentlige aksjespalte i Finansavisen, der han alltid – i åtte år på rad – har slått hovedindeksen, har presset seg inn i baksetet på en Toyota. Han er på ukjent vei, i dobbel forstand. Investeringsmessig er han på kollisjonskurs med sine tidligere prinsipper. Fysisk er han på vei til et industriområde utenfor Hønefoss.

Vil bli en one-stop-shop

På Follum har det i generasjoner vært drevet med tømmer. I enorme fabrikkbygninger har stokkene kommet inn på den ene siden og gått ut som papir på den andre. Inntil 2012, da Norske Skog la ned virksomheten etter 137 år.

I dag holder biomasseselskapet Treklyngen hus her. Og Kryptovault, et gründerselskap fra Stavanger. I løpet av sin ni måneder lange levetid har selskapet sikret seg en ordrebok verdt 1 milliard kroner, hovedsakelig fra asiatiske kunder. Forretningsideen: Mining av kryptovaluta på vegne av kunder, de fleste av dem fra Asia. Myrseth har kjøpt 7 prosent av selskapet og blitt adm. direktør.

– Vårt langsiktige mål er å bli en one-stop-shop og et powerhouse innen blockchainøkonomien. I den forbindelse kan det bli aktuelt med en børsnotering, blant annet slik at vi kan bruke aksjer som oppgjørsmiddel ved oppkjøp, sier Myrseth.

For utvinningen av kryptovaluta er ikke plassen begrensningen, men strømtilførselen. På Follum er 25 av 40 megawatt tatt i bruk. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

83.000 minere

Kjøleviftene inne i den nedlagte papirfabrikken durer så høylytt at to personer ikke må stå lenger fra hverandre enn 30 centimeter for å høre hverandre. De er montert på det som ser ut som shippingcontainere. Et team på 15 til 20 mann kobler høyspentledninger og lodder fiberkabler. I hver av containerne er det installert en rekke minere , maskiner som utvinner kryptovaluta på vegne av Kryptovaults kunder. De fleste av dem er av typen Antminer s9, kjent som den beste og dyreste mineren det er mulig å få tak i. Markedsprisen er cirka 25.000 kroner. Fullt utbygget har anlegget på Follum plass til 25.000 maskiner, til en samlet verdi av 625 millioner kroner.

I Kryptovaults hovedanlegg på Dale, mellom Bergen og Voss, skal det etter planen jobbe 83.000 minere til en samlet verdi av over 2 milliarder kroner. Alt styres fra en felles, døgnbemannet sentral i Stavanger.

Kryptovault stiller med infrastrukturen, altså «kabinettene» med viftene, administrasjonen og strømtilførselen – som inkluderer store transformatorer – og strengt vakthold. Selve minerne eies av kundene, mens lokalene leies. Derfor mener gründerne at nedsiden er marginal.

– Vi bygget en testsite i Stavanger. Det var slik vi fikk den første kontrakten, sier Rein-Owe Flister, styreleder og gründer i Kryptovault.

Sammen med barndomsvennene Stian Førre-Wold og Kjetil Hove Pettersen startet han selskapet etter at Hove Pettersen nevnte kryptovaluta som en mulig inntektskilde i fjor. Flister har tatt permisjon fra jobben som politimann. Da var kursen på bitcoin – den mest kjente kryptovalutaen – på vei til nye høyder. Ved juletider, da Myrseth tok opp telefonen og ringte Kryptovault, var markedet rødglødende. Én bitcoin ble verdsatt til over 18.000 dollar. Oppgangen hadde vært på over 1.800 prosent i løpet av ett år, og Saxo Bank spådde en verdi på 60.000 dollar i løpet av 2018.

I skrivende stund har bitcoinkursen falt til drøyt 8.000 dollar. Onde banktunger hevder det hele bare er luft.

Saken fortsetter under

Gründer Kjetil Hove Pettersen (t.v), største eier Lars Helge Helvig i Norsk Vind og salgssjef Stian Førre-Wold foran noen av containerne som huser 9.500 minere. Kapasiteten blir på 25.000, noe Stig Myrseth jubler over. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

– Dette er litt som internett i 1995

– Hvert tiår har sin boble. Det var Japan på 80-tallet, IT-aksjer på 90-tallet, amerikansk eiendom på 00-tallet. Hva blir dette tiårets boble? Kryptovalutaer, sa Stig Myrseth til Finansavisen 2. januar.

– Det er ikke lenge siden du hevdet at dette var en boble?

– Kan jeg gå inn i arkivet deres og redigere dette? Hehe, det er jo selve kjernen i blokkjedeteknologien – at en sånn redigering er umulig, smiler Myrseth.

Han henter seg inn igjen. Kryptovaults motparter skal være solide, understreker Myrseth. Den største av dem er et japansk konsern med over 50.000 ansatte. Myrseth omtaler sin nye arbeidsgiver som en norsk enhjørning. Allerede er det blant de største i sitt slag i Vesten.

– Dette er litt som internett i 1995. Ingen vet hvor stort omfanget blir, men hvis du sover i timen har også det en stor risiko. Vi ser at storkapitalen satser på dette. Det er stort i Asia, sier mannen bak både Orion Securities og Dovre Forvaltning.

Norge produserer mye ren strøm, men den er ikke nødvendigvis billigere enn i Kina og Russland, hvor det meste av kryptogravingen finner sted. Moderne gruvedrift krever strøm. Mye strøm. Ifølge Digiconomist brukes det drøyt 60 terrawattimer på å hente frem kryptovaluta rundt om i verden i år. Det tilsvarer over 10 prosent av Tysklands årlige energiforbruk, og over 90 prosent av Tsjekkias.

Norge har likevel andre fortrinn.

– Utstyret er veldig dyrt. Det er ikke sikkert du tør å sende dette til et sted i Russland, hvor det plutselig kommer en kar på døra og sier «dette er mitt», sier Myrseth.

– Det går med like mye strøm som et lite land bruker hvert år?

– Det er ikke til å komme fra. Det er det viktigste pushbacket mot bitcoin.

– Vi har levd på renommé

«Fremtiden innen digitale valutaer er ikke bitcoin eller ethereum, men sentralbanksponsede eller myndighetsgodkjente valutaer,» skrev Myrseth i sin ukentlige artikkel i Finansavisen 18. september i fjor.

Da hadde Kina igjen slått ned på omsetningen av kryptovaluta, og utløst salgspanikk og kursfall.

Kryptovault bryr seg ikke om hvilke valutaer kundene vil utvinne. En kryptovaluta er desentralisert og kan startes av hvem som helst, og det finnes over 1.500 ulike. De største og mest kjente er bitcoin, ethereum og ripple.

– Vår oppgave er å drifte utstyret for kundene, sier styreformann Flister.

– Men i stor grad vet vi hvilke maskiner som brukes, og da vet vi også hvilke typer valuta som kan mines ut.

I vifteduren på Follum dreier alt seg om bitcoin. Kursraset har tilsynelatende ikke ført til at kundestrømmen har avtatt.

– Da vi startet, hadde vi små kunder. Men det vi ønsker er store, trygge kunder og motparter. Vi har sagt nei til en del store kunder fordi vi ikke har visst nok om selskapet, sier Flister.

– Hvordan har dere markedsført selskapet?

– Vi har levd på renommé.

– Men selskapet er jo nesten helt nytt?

– Vi er veldig kjent i Asia. I blockchainmiljøet er det veldig mange som kjenner hverandre.

Funnet bunnen?

Anlegget i Hønefoss er på 40 megawatt, mens anlegget i Dale er på 120 megawatt. Selskapet beregner omtrent 1 million kroner pr. megawatt i oppstartskostnader. Noe er hentet inn ved salg av aksjer, og investeringsselskapet Norsk Vind er nå største eier med 31 prosent av aksjebeholdningen.

– Vi solgte oss ut til Norsk Vind og et annet selskap via en emisjon, og har også sikret oss kapital via kontakter. Det er ikke gratis å bygge ting som dette, men kundene tar også en del av kosten på forskudd, sier Flister.

Men hva om alt rakner? At det hele er en boble? Kryptovault-gründerne har hørt innvendingen før:

– Det virker som om bitcoin har funnet sin bunn, men muligheten for å falle videre, vet vi lite om. Det går ikke an å vite. Men våre anlegg er ikke spesielt rettet inn mot kryptovalutamining, dette er datasentre som kan brukes til mye annet som også krever mye strøm, sier Kjetil Hove Pettersen, operasjonsansvarlig og hjernen bak det tekniske.

Ennå er bitcoin et litt merkelig betalingsmiddel for spesielt interesserte, om man ser bort fra lyssky transaksjoner som nyter godt av anonymiteten teknologien gir.

– Hovedproblemet med bitcoin er transaksjonstiden. Løses det og man kan betale for en lunsj med bitcoin, da er det ikke lenger bare en asset, en gullbarre. Om man ikke greier å løse det, vil bruken være veldig begrenset. Men det er så mange milliarder og kloke hoder på den saken akkurat nå at jeg tror man løser problemet, sier Myrseth.

– Akkurat nå er det veldig lønnsomt.

Saken er først publisert i Finansavisenlørdag 21. april