Meny

Klatrer mot børstoppen

Ifølge Gaute Eie i ABG Sundal Collier (f.v), Kjetil Holta i Holta Invest, Pernille S. Christensen i Carnegie Asset Management, Martin Mølsæter i First Fondene og Peter Hermanrud i SpareBank 1 Markets vil vi se mer uro i markedene. Foto: Eivind Yggeseth
Lytter man til erfarne aksjefolk, har børsen ennå ikke nådd toppen. Aksjestrateg Peter Hermanrud tror markedet kan stige ytterligere 20 prosent.

Solen skinner over en islagt Aker Brygge, hvor vinteren ennå ikke har sluppet taket. Selv om kalenderen viser vår, er dressene fortsatt pakket inn i parkaser. Inn på fasjonable The Thief kommer en kjent bergensk finansmann i denne standarduniformen, men på beina har han Crocs, en slags hybrid av bildekk og tresko. Det er underlige tider.

Oslo Børs har gått inn i sitt tiende år med oppgang og lagt bak seg en korreksjon på 7 prosent, uten at panikken har fått fotfeste. I stedet støtter markedet seg til det solide makrofundamentet, med flere prosents økonomisk vekst, og på at rentene ennå ikke har kommet ordentlig opp.

Aksjetips

Martin Mølsæter, forvalter i First Fondene:

  • Yara
  • MPC Container
  • Volkswagen

Kjetil Holta, investor:

  • Komplett Bank
  • Storebrand
  • Yara

Pernille S. Christensen, investeringsdirektør i Carnegie Asset Management:

  • Storebrand
  • Schibsted
  • Subsea 7

Gaute Eie, aksjesjef i ABG Sundal Collier:

  • Veidekke
  • Awilco Drilling
  • Fjordkraft

Peter Hermanrud, aksjestrateg i SpareBank 1 Markets:

  • Subsea 7

  • Yara

  • Golden Ocean

– Selv etter flere dager med kraftige kursfall, ble ikke investorene redde. I nesten alle korreksjoner blir de skikkelig negative etter hvert, men ikke denne gangen. Så lenge økonomien er såpass sterk, ser det ut som det ikke blir noen børskrise, sier Peter Hermanrud, aksjestrateg i SpareBank 1 Markets, som forklarer skovalget med voldsomme gnagsår etter Birkebeinerrennet.

– Men fallet kan være startskuddet på noe, og en av mange korreksjoner som følge av høyere realrente, så det kan komme igjen med fornyet styrke, sier han til Finansavisen.

Saken var først publisert i Finansavisen 28. mars.

Kunstig lav volatilitet

Investor Kjetil Holta opplever det som et paradigmeskift i markedet, med større svingninger og økte muligheter for aktive forvaltere. Noe som passer Martin Mølsæter, forvalter i First Fondene, svært bra.

– Volatiliteten har vært kunstig lav lenge, og kan derfor bli ekstremt høy fremover. Investorene har tilpasset porteføljene sine til at det ikke skal svinge så mye, og det kan vi tjene penger på, sier han.

Nye eiere for Martin Mølsæter (i midten) i First Fondene. Foto: Eivind Yggeseth

– Jeg ønsker også volatiliteten velkommen. Det gir muligheter når man i perioder får feilprisinger av kvalitetsaksjer, sier Pernille S. Christensen, investeringsdirektør i Carnegie Asset Management.

First Fondene har akkurat fått Fredrik Halvorsen og hans Ubon Partners inn på eiersiden, og Christensen lurer på hva som er planen.

– Vi trenger ikke så mye nye penger i eksisterende fond. Vi må ha nye fond og Ubon kan bidra med startkapital. Hvis det kommer en eller to gode karer, setter vi opp nye fond, sier Mølsæter.

– Eller damer! Jeg får helt fnatt av dere snart, altså. Det er så mange flinke jenter der ute. Det var nettopp en jente som tok rotta på alle guttene i børskonkurransen mellom NHH, NTNU og BI, svarer Christensen, og fortsetter:

– Når du skal sette opp et nytt fond, er det så lett å ansette et par «karer» som er ganske like deg selv. Man må bare begynne å ansette flere jenter, men det gjelder å finne de.

– Det er sant. Det er ikke så lett å få inn jenter i finans, men jeg tar gjerne imot tips, sier Mølsæter.

– Hvor mange fond tenker du, spør Gaute Eie, aksjesjef i ABG Sundal Collier.

– Vi har seks fond nå, hvorav fire er aksjefond, men de går litt for mye i tandem. Vi må ha flere, og andre typer fond. Vi vil bygge et system som fungerer når det blir dårligere tider, sier Mølsæter.

Les også: Dette vil påvirke Oslo Børs

Saken fortsetter under

Pernille S. Christensen venter en smell i finanssektoren. Peter Hermanrud hører etter. Foto: Eivind Yggeseth

Farene truer

Det er enighet rundt frokostbordet på Tjuvholmen om at markedet nærmer seg toppen. Verdsettelsen er høy og stemningen er god, men farene truer.

EIE: Korreksjonen var et forvarsel på det som kan komme. Markedet minner meg om slik som det var i 2007. Alt går ekstremt bra, og folk er så redde for å gå glipp av siste del av oppgangen at de tviholder på argumenter om at det går så bra i økonomien. Det betyr egentlig ingenting at det vil bli 4 prosent verdensvekst de to neste årene, for det er indiskontert. Man får signaler på at ting ikke er helt som de skal, og konspirerer om hva som kan være denne tidens subprime, så det er litt skummelt.

CHRISTENSEN: Men skjer det allerede nå, når rentene er så lave?

EIE: Aksjer er såpass dyrt, så det vet man aldri. Det kan bli utløst av eksogene faktorer, som at det går opp for alle hvor høyt belånt ETF-ene er. Det vi vet om disse passivt forvaltede fondene er at det finnes flere av dem enn antallet aksjer.

MØLSÆTER: Når volatiliteten tiltar, tror jeg det vil bli mer av typen «flash crash», siden handelsrobotene har programmert inn at det ikke skal svinge mye. Det kan utløse panikk.

EIE: Markedet har steget såpass lenge, samtidig som risikoviljen har økt, så det er helt sikkert ubalanser vi ikke har oversikt over et sted. Det var jo verdsettelsen som knakk markedet i 2007 også, subprime kunne jo fortsatt hvis det ikke hadde kommet til overflaten.

Les også: Pangstart på Oslo Børs

HERMANRUD: Ja, det er noen tyngdelover her. Kommer man for langt bort fra likevektspunktet skal det mindre og mindre til før markedet faller tilbake.

Investor Kjetil Holta er skeptisk til utbytteaksjer. Foto: Eivind Yggeseth

CHRISTENSEN: Jeg synes det er for tidlig å si at oppgangen i markedet er over. Nå har bedriftene solide balanser, og siden 2014 har de kjøpt tilbake aksjer og nedbetalt gjeld. I tillegg har de fått opp inntjeningen igjen, så det kan komme en investeringsbølge. At volatiliteten kommer tilbake, betyr ikke at det blir et veldig dårlig børsår.

HOLTA: Markedet var mer presset i 2007. Da satt jeg i råvarebransjen og eide Tinfos, og hadde en aksje som Eramet som hadde gått fra rett under 100 til 660, drevet av kapasitetsmangel på produksjonssiden. Slike ting ser man ikke i dag, for nå er det mye ledig kapasitet, noe Yara er et godt eksempel på.

HERMANRUD: Det er helt påfallende innenfor sykliske næringer, i forhold til med andre høykonjunkturer. I 2007 bygget de jo skip og rigger som gale. Nå er det mye ledig gammel kapasitet, og lite ny kapasitet som kommer inn. Derfor tror jeg nedsiden er mindre, og at det ikke blir så ille denne gangen.

EIE: Sykliske næringer er jo en liten del av verdensøkonomien. Boblene der ute er i de fleste andre næringer.

HERMANRUD: Ja, men en stor del av Oslo Børs.

CHRISTENSEN: Det er kanskje der det største potensialet ligger også, ettersom oljeselskapene endelig har begynt å bruke penger igjen. En aksje som Subsea 7 kan ha et potensial på 30–40 prosent når det fundamentale kommer, og som følge av at tilbudssiden ikke er bygget i hjel denne gangen.

HOLTA: Det som var spesielt i 2007 var at det var mange ting som gikk galt samtidig.

EIE: De sykliske sektorene på Oslo Børs trenger minst ett til to år til med god makroøkonomi for å komme seg i balanse. Hvis de ikke rekker det før det kommer en generell syklisk nedtur, blir det tøft. Ordreinntaket til Subsea 7 tilsier eksempelvis en P/E på 40 for i år og neste år, for det er ikke kommet inn tilstrekkelig med ordrer ennå.

Selskaper som lever sitt eget liv

Det er litt det samme med makroøkonomien som med enkeltaksjer, man må vurdere om estimatene kan stige ytterligere. Hvis de ikke kan det, og det blir mer volatilt, gjelder det å finne gode enkeltaksjer som ikke nødvendigvis er sykliske.

HERMANRUD: Logikken din er helt upåklagelig, men når man historisk sett har markedet vært ulogisk sterkt på slutten av oppgangsperiodene. Jeg lurer på om det er sånn det burde være, men det er nok sånn det blir denne gangen også.

Spørsmålet er som alltid hvor potensialet og pengene ligger.

EIE: Det er lenge siden alt har dreid seg om «stockpicking». Det gjelder å finne selskaper som ikke er kjempesykliske, men som lever litt sitt eget liv. Vi børsnoterer Fjordkraft nå, som er et typisk eksempel. Men man kan like gjerne finne et selskap som gjør det bra og kan vokse innad i sin bransje, og som kan stå imot når markedet tryner. Se bare på Veidekke, som har falt på grunn av frykt for fall i boligmarkedet. Kursene til konkurrentene har steget inntil 50 prosent, mens Veidekke har stått helt stille. Der kan det være mye å hente.

MØLSÆTER: Jeg liker faktisk Awilco Drilling. Avtalen de fikk til med Keppel-verftet om bestilling av en ny rigg og opsjoner på tre er helt fantastisk.

EIE: De kjøper seg muligheten til at oljeservicemarkedet kommer tilbake i denne oppgangsperioden, men har mulighet til å skyve riggene til 2022. Det er helt revolusjonerende, og Awilco vil uansett stå igjen som en soleklar vinner. Det er jo spikeren i kisten for de som sitter med 30 og 40 år gamle rigger.

HERMANRUD: Det er bra for Awilco Drilling dersom det går ad undas nå, for da blir det skrapet enda flere rigger, og markedet blir enda bedre i 2022. Men det er ikke like bra for de andre riggselskapene.

Saken fortsetter under

Kjetil Holta, Pernille S. Christensen, martin Mølsæter og Gaute Eie tror det blir et godt år på Børsen. Peter Hermanrud (midten) tror det kan bli kjempebra. Foto: Eivind Yggeseth

– Jeg tror det blir bra

Det grunnleggende problemet med hele oljeservicesektoren er skiferproduksjonen, som har kommet voldsomt de siste månedene. Som forvalter ville jeg likevel vært ganske tungt inne i oljeservice. Det sier en del at det nesten ikke er sanksjonert nye oljeutbygginger de siste årene. Et kvalitetsselskap som Subsea 7 kan se dyrt ut for 2018 og 2019, men det kommer seg hvert fall gjennom disse årene. I verste fall må man lide litt, og i beste fall blir det mye bedre enn man trodde. Jeg tror det blir bra.

CHRISTENSEN: Det gjør jeg også. Det gjelder Northern Drilling også, selv om de får riggene sine før Awilco Drilling. Jeg er helt enig i at desto lengre tid det tar før oppturen kommer, jo bedre blir det.

HOLTA: Jeg støtter dette, det høres veldig riktig ut. I tillegg ville jeg tatt sjansen på Komplett Bank, som er et litt mindre selskap. På sikt kan det være en doblingskandidat.

EIE: Ja, det er kjempespennende! Ingen analytikere følger aksjen nå, men når børsverdien har doblet seg vil alle følge den.

CHRISTENSEN: Da ville jeg også sett på B2 Holding, som krever inn pengene fra de som ikke klarer å gjøre opp for seg. Det kan bli bra business hvis markedene snur.

MØLSÆTER: Jeg har akkurat kjøpt meg inn i Axactor igjen. Det er en ordentlig trading-aksje.

EIE: Tiden er inne for å være i det markedet. For et år siden, da B2 Holding var i en oppbygningsfase og ikke tjente penger, lå kursen på 13 kroner. Så regnet alle med at de skulle tjene 500 millioner i fjor, og plutselig var P/E-en på 10. Sånn er det i Axactor nå, de tjente ingenting i fjor, og skal ha 1 milliard på bunnlinjen i år, og det er heller ikke noen ulempe at selskapet har John Fredriksen tilgjengelig på eiersiden. Det er akkurat når det går opp for alle at selskapet tjener penger at man skal eie en aksje.

CHRISTENSEN: I tillegg er både Axactor og B2 oppkjøpskandidater.

Hvis man skal ta noen av de større aksjene, og vi er redde for renteoppgang, er det fortsatt mye å hente i Storebrand. Det er en litt kjedelig og lang historie, men det er den lange spare- og pensjonshistorien. Nå solgte Trøim alle aksjene sine for å bruke pengene et annet sted, men han var en katalysator for endring i bedriften. Det kommer vi som aksjonærer til å nyte godt av i lang tid, og nå er det en aksje hvor man kan få 30 prosent avkastning. I dette markedet er det kanskje nok.

HOLTA: Vi har også Storebrand i porteføljen vår, og jeg deler synspunktet ditt på at selv om det ikke er noen kule, kan du få over 10 prosent i løpet av det nærmeste året. Og hvis renteoppgangen tikker inn, kan det være en grei motvekt.

CHRISTENSEN: Et annet stort selskap er Schibsted, som tidligere har skuffet litt med høyere investeringer enn ventet. Nå tyder mye på at EBITDA-veksten kommer, ettersom de underliggende markedene for rubrikkannonser går kjempebra i både Frankrike, Spania og i Norge. I tillegg begynner selskapet å tjene penger i de nye markedene de er inne i, så her kan man få en EBITDA-vekst på 50 prosent i år – som ikke er priset inn.

EIE: Vi oppgraderte Schibsted i dag.

CHRISTENSEN: Jeg så det.

MØLSÆTER: Jeg har en del Yara-aksjer i porteføljen min. Kursen er kjørt litt ned, etter en kald periode i Europa, men med den lave kapasitetsveksten tror jeg det er en bra aksje å eie fremover.

HERMANRUD: Når det gjelder Hydro, er jeg er tilbøyelig til å tro at det finnes en løsning på problemene deres. Når man kommer mot slutten av året vil dette være tilbakelagt, og estimatene vil være tilbake der de kom fra. Det er litt fristende å se på Hydro som en mulighet sammenlignet med konkurrentene, etter den har falt såpass mye selv i forhold til andre aluminiumsaksjer.

CHRISTENSEN: Men den var dyr før det inntraff.

EIE: Jeg vil ikke eie Hydro så sent i en oppgangsperiode.

HERMANRUD: Jeg er usikker, men akkurat nå er plutselig alle i tvil om alt. Det kan hende at når vi kommer til sommeren er alle «happy go lucky», og veksten øker i Kina og aluminiumsprisene stiger.

HOLTA: Vi har ikke Hydro, men det høres riktig ut at man kan gjøre en kortsiktig trade på den. Ellers ville jeg vært forsiktig med utbytteaksjer i et marked hvor rentene stiger og hvor inntjeningen til selskapene ikke er så trygg. Det samme gjelder selskaper som er i en tidlig fase. Mange jakter på oppstartsbedrifter som kan være mulige doblingskandidater, men man skal vokte seg vel når pengene tørker bort og aksjeinvestorene rømmer.

CHRISTENSEN: Jeg tror den første sektoren som får seg en smell er finans, som var vinnersektoren i fjor. Spesielt egenkapitalbevis gikk noe voldsomt, på lavere innlånskostnader, økte marginer og lave kostnader. I år blir konkurransen så hard at de ikke klarer å sette opp utlånsrenten, samtidig som de får økte innlånsrenter, slik at de ikke har så mye å gå på når det gjelder kostnadskutt.

Det er fortsatt entusiasme å spore blant investorer, strateger og forvaltere. Fire av dem tror på et godt år på børsen, med en oppgang på mellom 5 og 10 prosent, mens en viss bergenser nok en gang skiller seg ut.

HERMANRUD: Jeg tror fort børsen kan stige 20 prosent i år også, selv om jeg ikke kan regne det hjem. I snitt går børsen 30 prosent det siste året av en oppgang, fra prisingsnivåer som allerede er ganske høye . Det grunnleggende er at det ikke er så mange år eller prosent igjen før det antagelig blir ganske surt, for dette varer jo ikke. Prisingen sier ingenting om når det snur, men den sier veldig mye om hvor mye markedet faller.

EIE: Jeg håper du får rett. Da får vi virkelig sett grådigheten, for folk er mye mer investert enn de har vært noen gang tidligere. Da er det en «no brainer» å komme seg ut, og det ville vært en perfekt avslutning på ti gode år.

Privatøkonomi
Populært