Meny

Investeringstrend:

– Ønsker å investere i teknologier som kan gi oss en bedre verden

FLYR UT: Andreas H. Lier og Ida Faldbakken er høyt og lavt for å jakte de beste investeringene i ny teknologi med gode hensikter. Her er de i New York. Foto: Andreas Klemsdal
På under et år har Nordic Impact og Katapult Future Fest blitt et internasjonalt fenomen.

Han setter seg på et fly i California, flyr til Oslo og går på scenen på Vippa under Katapult Future Fest i mai i fjor. Han er en av Norges best bevarte hemmeligheter. Hans Peter Brøndmo leder selskapet Google X, et selskap som har i oppdrag å utforske mulige «månelandinger» for Google, utvikle teknologier som kanskje en dag kan slå igjennom.

– La meg stille dere et spørsmål, begynner Brøndmo til salen.

– Dere får to valg. Dere kan enten gjøre en investering som med 100 prosent sikkerhet gir en avkastning på 1 millioner dollar. Eller dere kan velge en annen investering, en investering som med 1 prosent sannsynlighet gir en avkastning på 1 milliard dollar. Hva velger dere?

Det er den klassiske kontrollen på om folk kan regne. Alternativ to gir 10 ganger høyere forventet avkastning. Men Brøndmo har et annet budskap:

– Det handler i bunn og grunn ikke om hva du ville valgt. Men hva sjefen din tillater og hva som er forventet innenfor den bedriftskulturen du jobber i. Svært få selskaper i verden har en kultur der det er rom for å feile gang på gang, sier Brøndmo. Men Google X er et sånt sted.

Han snakker i 10 minutter om jakten på de store gjennombruddene uten å fortelle noe som helst om hva som skjer bak veggene hos Google X. Ikke uten grunn.

– Hvis vi får til det vi jobber med kan vi gjøre verden til et radikalt bedre sted å være, lover Brøndmo.

Når Finansavisen noen uker senere forsøker å få et intervju med Brøndmo i California får vi høflig avslag. «I am not available to speak at this point», skriver han.

Les også: – Bærekraftige investeringer snart større enn Oljefondet

– Vi skal tjene penger. Masse penger

Det norske miljøet rundt Nordic Impact og Katapult har fått astronautene ut av kontorene sine og fått til mer på ett år enn de fleste hadde forstilt seg. De sa de skulle sette Oslo på kartet og Oslo nevnes nå stadig vekk, når verden snakker om «impact investing».

Impact investing er investeringer i teknologier som skal gjøre verden til et bedre sted. Bidra til å gjøre slutt på fossilsamfunnet og hjelpe flere ut av fattigdom, for å nevne to eksempler. Men det er ikke veldedighet. Det skal gi avkastning.

Det var i april i fjor at Finansavisen gikk opp trappene i Kongens gate 11 for å møte investorene Tharald Nustad og Anders H. Lier. De var nyfrelste. De ville endre verden og hadde en nærmest religiøs tro på at ny teknologi skal løse gamle verdensproblemer. Og de skulle ikke drive veldedighet.

– Vi skal tjene penger. Masse penger. Om fem år har vi gode tall å vise frem, helt sikkert, sa Tharald Nustad skråsikkert om den nye investeringstrenden.

– Vil se tilbake og si at vi utrettet noe bra

Anders H. Lier er tidligere konsernsjef i Herkules-eide Enoro, mens Tharald Nustad er en av de mest erfarne engleinvestorene i Norge. I bunnen ligger investeringsselskapet Mallin, som er eid av tre søsken, som alle er Selvaag-arvinger.

– Jeg vil gjøre investeringer som også løser noen av de store problemene som samfunnet står overfor. Jeg ønsker ikke å investere kun for å se pengene vokse. Jeg skal kunne se tilbake på investeringene mine og si at vi utrettet noe som er bra, sa Nustad.

Han tror på at han kan løse samfunnsproblemer.

– Nå kan vi bruke eksponensielle teknologier til å løse de store problemene. Ja, og eksponensielle organisasjoner og eksponensielle måter å jobbe på.

Nordic Impact skal vise forskjellen på impact investing og sosialt entreprenørskap. Sosialt entreprenørskap er utvikling av næringer og tjenester som ikke nødvendigvis trenger å være lønnsomme. En god tjeneste kan gå med underskudd, dersom noen er villig til å finansiere den, så lenge gevinsten den leverer til samfunnet er stor nok. Impact investing er investeringer i gode teknologier, fordi det vil gi best avkastning i tiden som kommer.

Les også: 2017 ble et «drittår» - 2018 kan bli verre

Utvikler bedrifter

Katapult Future Fest ble et fenomen. Etter arrangementet i Oslo i mai har det vært arrangert ti Future Fest pop-up rundt omkring i verden. På kvinnedagen arrangerte for eksempel Katapult en samling sammen med SHE Invest på hotellet The Standard i New York, med stinn brakke.

Men samtidig har miljøet rundt Nordic Impact og Katapult også utviklet bedrifter. På sensommeren i fjor satte Katapult sammen den første akseleratoren, med 12 bedrifter fra hele verden. I løpet av tre måneder gikk de 12 bedriftene gjennom et hektisk program, med nærmere 100 mentorer involvert.

Katapult puttet sammen med medinvestorer fra hele verden inn rundt 15 millioner kroner i selskapene. 150.000 dollar til hver, der 100.000 er til selskapet og 50.000 er gjennom programmet. For dette har Katapult fått en eierandel på åtte prosent i hvert av selskapene.

Basert på emisjoner før og etter akseleratoren skal verdien på selskapene ha blitt tredoblet i løpet av disse hektiske månedene.

Et av selskapene hadde hentet penger til en pris på 1,25 millioner dollar før de kom inn. Etter de har vært gjennom programmet har de hentet penger til en selskapsverdi på 5 millioner dollar.

– Kunne velge mellom 1500 selskaper

Nå er Katapult i gang med ny runde. 12 nye bedrifter har fått plass og det var ikke uten konkurranse. De kunne velge fra hele 1.500 selskaper i andre runde av Katapult Accelerator.

– Vi hadde en ambisjon for ett år siden om å bli ledende på tidlig fase impact tech investing. Det synes jeg vi har lykkes godt med. Da vi arrangerte demoday – avslutning - for første runde av akseleratoren vår, samlet vi 200 impact investorer fra verden rund. Og da vi gikk løs på andre runde av kunne vi velge mellom 1.500 selskaper verden rundt. Ingen andre i verden har samme tilgang til lovende oppstartsbedrifter som oss, sier Ander H. Lier til Finansavisen.

Katapult hentet nylig inn 50 millioner kroner i det de betegner som sitt andre akselerator fond. Det er penger som skal gå til selskapene som er med i andre og tredje runde av Katapult Accelerator. I tillegg er det kapital til å følge opp selskapene etter at de har forlatt akseleratoren.

Les også: Endring er den nye hverdagen – er du klar?

– Godt i gang med milliardfond

– Under Katapult Future Fest i fjor gikk dere høyt ut og annonserte etableringen av et AI-fond på 1 milliard kroner. Hvor langt er dere kommet?

– Vi er godt i gang. Vi har dialog med store family-offices i Norge og utlandet og holder fortsatt på. Vi har allerede gjort de første investeringene og deler av teamet er på plass. Samtidig har de som har etablert fondet forpliktet seg til å gå inn med fem prosent av kapitalen, så dette ruller videre, sier Lier.

Det kan virke utenkelig at et lite miljø i Norge skal utrette store ting. Det ble tross alt solgt litt over 24 millioner personbiler i Kina i fjor. 97 prosent av dem er bensin- eller dieselbiler. Disse bilene vil rulle i 15 til 20 år. Oljeselskapene blir ikke borte med det første. Og verdens fremste programmerere jobber ikke med å redde verden, de jobber med å samle persondata fra brukere av sosiale medier eller forske på hva som får oss til å klikke på en annonse for en flyreise.

– Ønsker å investere i teknologier som kan gi oss en bedre verden

Men Lier mener det er håp, for stadig mer kapital går den riktige veien.

Da en privat gruppering ved navn TPG i fjor gikk ut i markedet for å hente 1,5 milliarder dollar til et globalt impact-fond fikk de ikke bare potten full, de måtte øke rammene. I dag er The Rise Fund på hele 2 milliarder dollar. Og det er et tegn på en trend, ifølge The Financial Times, for penger til slike investeringer øker med 18 prosent årlig, og skal nå være på rundt 40 milliarder dollar.

Stadig større penger finner veien til bærekraftige investeringer.

– Vi ser at det er en enorm interesse for dette feltet - fra family offices, fra store konsern og fra offentlig sektor. De ønsker å investere i teknologier som kan gi oss en bedre verden, og ikke det motsatte, sier Lier.

Artikkelen ble først publisert  i Finansavisen.

Privatøkonomi
Populært