Meny

Nedgang på børsen til tross for at børsnissen kom på besøk

Julenissen åpnet handelen på Oslo Børs og ringte med børsbjellen fredag morgen. Bjelleseremoni. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Tradisjonen tro ringte børsnissen inn julen på siste handelsdag før jul. Likevel falt hovedindeksen på Oslo Børs med 0,15 prosent til 806,68 prosent.

Børsåret betegnes likevel som «sjeldent godt» av børsdirektør Bente A. Landsnes. I løpet av 2017 steg hovedindeksen med 18,1 prosent, og det ble registrert hele 50 toppnoteringer i løpet av året.

–Det er det lenge siden vi har vært i nærheten av. Og dette er historiske toppnoteringer. Vi må helt tilbake til 2006 for å finne et år som har hatt flere toppnoteringer enn dette, sier hun til NTB.

På det vanligvis travle handelsgulvet ble det servert gløgg og pepperkaker før nissen delte ut godteri til børsens ansatte og gjester.

I løpet av børsens siste handelsdag før jul, var det DNB-aksjen som ble mest omsatt. Den gikk ned med 1,88 prosent. På de neste plassene over de mest omsatte aksjene, fulgte Statoil (+0,29 prosent), Telenor (+0,73 prosent), Norsk Hydro (+0,08 prosent).

Høyere oljepris

Hele åtte av årets tolv måneder har endt med pluss på børsen, og den første toppnoteringen kom allerede i januar. Aksjeeierne har kunnet hente ut 93,2 milliarder kroner i utbytte, og de børsnoterte selskapene hentet inn rekordhøye 403 milliarder i frisk kapital.

På den energitunge norske børsen har et godt oljeår bidratt til veksten. Prisen på nordsjøolje har steget med 13,4 prosent, noe som hjalp for en børs som i løpet av året ble noe mer oljeavhengig. Rundt klokka 17.30 ble ett fat nordsjøolje omsatt for 64,8 dollar.

Andre sektorer vokser imidlertid enda raskere, og det er telekom, finans og materialer som har bidratt mest til oppgangen. Telekom-aksjene har steget med hele 44,4 prosent.

– Her er det spesielt Telenor som har bidratt mest. Generelt sett er trenden at det er de store selskapene som har steget mest i år, sier Landsnes.

Laksekrasj

Kun fire av årets børsmåneder har endt i minus, og da har nedgangen vært marginal. Den verste måneden var juni, da hovedindeksen endte ned 1,6 prosent.

Årets store skuffelse har vært sjømatindeksen. I løpet av de seks siste årene har den steget med 524,9 prosent – men i år dundret den ned med 9 prosent. Verst har det gått med lakseselskapene.

–Prisene på laks har jo falt mye. De var veldig høye ved inngangen til året, men så har de i perioder vært helt nede i 45 kroner per kilo, sier Landsnes.

–Men norsk eksportindustri har generelt gjort det veldig bra, godt hjulpet av en svak krone, legger hun til.

Ikke redde for Trump

Hovedstadsbørsen har ikke vært alene om å ha et sjeldent godt år. S&P-indeksen i New York har løftet seg 19,9 prosent, og også i Tokyo, Frankfurt, London og Stockholm har børsene styrket seg kraftig i løpet av året.

Det til tross for at verden har vært preget av politisk uro i 2017. USAs uforutsigbare president Donald Trump har truet med «ild og vrede» mot Nord-Korea og vil trekke landet fra en rekke handelsavtaler, mens oljerike deler av Midtøsten har vært preget av krig og konflikt.

Den mye omtalte fryktindeksen har imidlertid ikke preget markedet så mye som man kanskje skulle tro den ville.

–Det virker som om markedene reagerer mindre nå etter hvert enn det de gjorde til å begynne med. Nervøsiteten var kanskje høyere når man ikke kjente personene som kom med disse utspillene, men når det kommer såpass jevnlig, virker det som at markedsuroen blir svakere, sier Landsnes.

Solskinn

Når det gjelder framtidsutsiktene understreker Landsnes at hun ikke er noen børsanalytiker. Hun ser imidlertid foreløpig ingen bobler som plutselig skal sprekke i 2018.

– De norske analytikerne som har vært ute i mediene, spår et godt børsår, og da håper vi de har rett, sier børsdirektøren, og fortsetter:

– Når vi ser ut av vinduet akkurat nå, er det sol og rolig i verden.

Privatøkonomi
Populært