I.M. Skaugen: Formuen som forsvant

Et lite gassrederi på Oslo Børs kjemper for å overleve. Bak ligger en lang og stolt historie. Den strekker seg over 101 år. En gang var det en av Norges store shippingsuksesser. Navnet er I.M. Skaugen.

I dag har de fleste snudd ryggen til selskapet som i børs-sammenheng er blitt en flue. Men en gang var alt annerledes:

«Når det er grumsete farvann, usikkerhet og problemer synes jeg det er morsomst. Blir været for pent og sikten for god, får noen andre være kaptein.»

Ordene kom fra Morits Skaugen jr. De ble ført i pennen av Aftenpostens shipping-journalist Grete De Lange. Shippingarvingen vakte oppsikt. Året var 1985. Skaugen hadde ennå ikke fylt 30 år, men var med å forme Oslos gryende finansliv. Han hadde allerede hatt en rekke toppjobber innen shipping og finans. Sommeren 1985 var han nylig avgått som adm. direktør for det børsnoterte investeringsselskapet Norhav, som ble overtatt av Den norsk Amerikalinje.

Han var født inn i en av Norges 29 rikeste familier, men hadde skaffet seg en karriere på egenhånd.

Fortsettelsen var like intens. Han ledet et omstridt oppkjøp av en av landets største malingsfabrikker og var med i maktkampen rundt 80-tallshelten Oslobanken. Han var også sentral i å ta over Kosmos i 1988, rederiet som Blystadbrødrene to år tidligere hadde forsøkt å raide.

Dirret i champagneglassene

Men én manøver på 1980-tallet overskygger alt annet. I.M. Skaugen solgte seg ut av cruise høsten 1988. Det regnet kontanter over rederiet. Det var slett ikke unge Morits Skaugens beslutning alene, men han skal ha vært sentral i forhandlingene.

Hans far og onkel skal ha stått for en ikke ubetydelig genistrek da de på 1970-tallet takket nei til å investere i stortank. For bare noen år senere kom tankkrisen, som slukte flere norske redere. I stedet hadde de investert i cruise.

I.M. Skaugen eide Royal Admiral Cruises, sammen med Gotaas-Larsen og Anders Wilhelmsen & Co. Royal Admiral Cruises besto av Royal Caribbean Cruise Lines og Admiral Cruise Lines, inkludert det som den gang var verdens største cruiseskip, «Sovereign of the Seas».

På sensommeren 1988 ble det kjent at Gotaas-Larsen ønsket å selge sine 36 prosent av aksjene i Royal Admiral til rivalen Carnival Cruise for rundt 1,8 milliard kroner, en pris som vakte oppsikt selv i shippingkretser.

Det var helt uhørt og det dirret i champagneglassene til den norske shippingadelen. Hva ville de to andre gjøre?

Det lå en forkjøpsrett for I.M. Skaugen og Anders Wilhelmsen & Co i avtalen, men Skaugen trodde ikke på den. De kastet kortene. «Vi følte oss nærmest tvunget til å selge», uttalte adm. direktør Cato Holmsen i I.M. Skaugen til Aftenposten høsten det året. Morits Skaugen jr., da 32 år, skal ha hatt en sentral rolle i fremforhandlingen av avtalen med Carnival Cruise Lines og den profilerte toppsjefen Mickey Arison. Avtalen var knakende god.

Den var også generøs overfor Anders Wilhelmsen & Co, for den ga Arne Wilhelmsen 40 dager til å tre inn på forkjøpsrett og kjøpe begge postene. 40 dager til å bla opp tre-fire milliarder kroner.

Fem dager før fristens utløp kunne Oslo-rederiet Anders Wilhemsen & Co erklære at det vil benytte seg av forkjøpsretten til kjøp av 70 prosent av Royal Admiral Cruises, sammen med en amerikansk investor. 29Rederiet I.M. Skaugen fikk over halvannen milliarder kroner inn på konto.

1980-tallet viste seg fra sin beste side. Fra 1980 og til inngangen av 1990-tallet hadde den verdijusterte egenkapitalen i Skaugengruppen vokst fra i underkant av 500 millioner kroner til over 3 milliarder kroner. Et eventyr.

På dette tidspunktet ble også gruppen delt, da brødrene Morits og Brynjulf Skaugen senior begge hadde passert 70 år. Etter en forhandlingsprosess på 14 dager med to høyesterettsadvokater involvert, gikk de to familiegrenene hver til sitt.

Morits Skaugen jr. og hans tre søstre tok med seg verdier for 1,6 milliarder kroner.

Les også: Ny rekord i kortbruk på Black Friday

(Saken fortsetter under)

I.M. Skaugen - akjsekurs etter 1997

Gjelden styrer selskapet

Høsten 2017 er det helt andre verdier i rederiet. Denne uken kunne investorer kjøpe en aksje for 1 krone og 89 øre. Markedet rundt Oslo Børs mener at selskapets børsverdi nå ikke er mer enn 50 millioner kroner. På konsernbasis har selskapet negativ egenkapital.

I mai kom gassrederiet til enighet med obligasjonseierne og de sikrede kreditorene. To obligasjonslån ble slått sammen til ett, på drøyt 51 millioner dollar, med forfall 6. april neste år. Ved halvårsskiftet hadde I.M. Skaugen en netto rentebærende gjeld på 104 millioner dollar, hvorav obligasjonslånet utgjør halvparten.

I dag er det gjelden som styrer det børsnoterte selskapet. Mer gjeld enn Isak Martinius Isaksen (Skaugen, 1875–1962) noen gang kunne ha forestilt seg. Han kom fra enkle kår. Han vokste opp på et småbruk i Gjerpen. Dro til sjøs og jobbet seg opp fra dekksgutt til skipper og senere skipsreder. Han grunnla det som i dag er firmaet I.M. Skaugen i 1916.

Et av de beste BMW-kjøpene akkurat nå

LES SAKEN

Første generasjon bygger. Andre generasjon bevarer. Tredje generasjon...

Hva gjør egentlig tredje generasjon?

Etter krumspringene på 1980-tallet gikk Morits Skaugen jr. inn i 1990-tallet med masse kontanter. Mens avisartiklene forteller om milliartransaksjoner var det ikke bare kontanter og glede på 1990-tallet. En tidligere nøkkelmedarbeider forteller at rederiet også på 1990-tallet var nær konkurs. Rett etter delingen av konsernet opplevde Morits-grenen elendige markeder. Rederiet tapte 2 milliarder kroner på to år, gjennom kursfall på aksjene i rederiene I.M. Skaugen og Skaugen PetroTrans.

Les også: Medietopper i #metoo-møte med kulturministeren

«Arvet 400 millioner – bor i lager»

Saddam Husseins invasjon i Kuwait og den etterfølgende krigen i Persiabukta rammet hardt for et shippingselskap i Oslo. 74 skip ble til 29, på bare noen få år.

Men Morits Skaugen jr. har aldri vært redd for å kjempe.

Han kjemper mot den Volkswagen-eide skipsmotorprodusenten MAN, som han hevder har jukset med drivstofforbruket. Han saksøkte MAN fordi han mente drivstoffjuks også hadde foregått også til sjøs. Saken er viet en side i den siste halvårsrapporten fra det børsnoterte selskapet, uten at det er kommet en avklaring.

Motor-konflikten er på alle måter en note i regnskapet sammenlignet med den store familiefeiden. Den 4. juni 2011 viet VG hele førstesiden til Eva Skaugen, 29Morits Skaugen juniors søster. Hele Norge ble presentert for en bitter søsken-krangel.

«Arvet 400 millioner – bor i lager» skrev VG på forsiden.

Time Inc. solgt for 22,8 milliarder kroner

LES SAKEN

Søsteren hadde saksøkt Morits Skaugen og søstrene Elenor Falkenberg og Monica Skaugen, for å få tvangsinnløst sine aksjer i familieselskapet, hvor de fire eide en fjerdedel hver. For selv om Eva Skaugen eide en stor del av rederiet I.M. Skaugen hadde hun ikke tilgang på midlene. Søsknene hadde flertallet. Samtidig dro Eva med seg et betydelig skattekrav, på grunn av formueskatt, angivelig på over halvannen million kroner.

«Jeg har mistet alt. Vennene mine, pengene mine og livet mitt», uttalte søsteren.

Da rettssaken startet sa Morits Skaugen at konflikten inneholdt «musikk som går tilbake til oppveksten». Søsteren innrømmet i et intervju med VG at hun alltid hadde opponert mot familien, og flyttet hjemmefra i ung alder.

Eva Skaugen ble tilkjent 40 millioner kroner i tingretten, og senere bare 20 millioner kroner i lagmannsretten.

Les også: Advokat om ansatte som sex-trakasserer

(Saken fortsetter under)

Morits Skaugen, Stein Erik Hagen, Fredrik Olsen og Jens P. Heyerdahl (bak) under Eierskapskonferansen i Plenumssalen i Regjeringsbygget i 2010. Foto: Berit Roald / SCANPIX

Mektig nettverk

Morits Skaugen har også ligget i krig med bobestyrer i Anders Jahres dødsbo. I flere leserinnlegg i Aftenposten gikk han hardt ut og karakteriserte borapporten til Sandefjord tingrett om Anders Jahres dødsbo som en «drittpakke» og et «makkverk».

Morits Skaugen ble en aktør i spillet om på Jahres utenlandsformue. For I.M. Skaugen hadde tatt kontrollen i Kosmos, og hevdet at utenlandsformuen tilhørte selskapet Kosmos.

Finansavisen ber om et intervju med rederen denne uken, vi spør om han kan kommentere de lange linjene i I.M. Skaugens over 100 år lange historie. Vi får et høflig avslag. Tiden er for knapp, reiseprogrammet for stramt.

«Jeg undres sterkt på at mine synspunkter på «de lange linjer» skulle ha noe interesse for noen… Lykke til», skriver rederen i en epost.

Morits Skaugen har mektige venner. Stein Erik Hagen og Jens Ulltveit-Moe har vært viktige støttespillere. Da Wenche Foss ble gikk bort var han en av seks som bar båren.

Når får du Porsche Cayenne-SUVen på billigsalg

LES SAKEN

Han har også en mektig kone, styregrossisten Grace Reksten Skaugen. Sammen kjøpte de Prinsessealléen 18 på Skøyen for 7,6 millioner kroner i 1990. I 2005 ble den solgt videre til Kjell Inge Røkke.

Tidligere i høst kunne Finansavisen fortelle at Grace Reksten Skaugen og ektemannen forsøkte å selge sin Frogner-villa i Gyldenløves gate 49 for utrolige 80 millioner. Byvillaen er bygget i 1906 og ble kjøpt av Grace Reksten Skaugen i 2003. Paret har allerede kjøpt to toppleiligheter i et nybygg som oppføres i Halvdan Svartesgate. Prislappen for disse to leilighetene er 50 millioner kroner til sammen. Ja, samme sum som rederiet prises til på Oslo Børs.

– Ikke verdens mest sympatiske personalsjef

Til tross for spenningen rundt I.M. Skaugen blir det stadig færre tilskuere. På selskapets egne hjemmesider blir fem analytikere navngitt. Men ingen av dem vi får tak i følger lenger med på selskapet.

Vi ringer tidligere ansatte og samarbeidspartnere, men også de er høflig tilbakeholdne med å tegne bilder av Morits Skaugen i avisen. Men oppsummert sier de dette:

Morits Skaugen er visjonær. Han har en enorm arbeidskapasitet og et stort kontaktnett. Han er også en god forhandler. Han er den samme som han var på 1980-tallet. Han har også sådd mange frø, nyvinninger, som det er rart at det ikke er kommet mer ut av. Han er kanskje ikke verdens mest sympatiske personalsjef, blir det anført, men det er ikke det som har senket skuten. Det er selvsagt markedet som har tatt livet av I.M. Skaugen.

«Et jævlig marked over forbanna mange år», som en aktør sier om frakt av LPG.

Les også: Klager på at kinesisk selskap skal bygge bru i Nord-Trøndelag

(Saken fortsetter under)

Morits Skaugen bærer Wenche Foss' båre etter bisettelsen i Oslo Domkirke sammen med Liss Marthinsen, Inger Johanne Fuglesang, Fabian Emil og Christian August Stang, og Harald Knudtzon. Foto: Heiko Junge / Scanpix

Urolige aksjonærer

Etter tusenårsskiftet har Skaugen opplevd en lang opptur, og en lang nedtur på børs. I vinter nådde aksjen nye bunner. Men plutselig kom rederiet med en melding, som førte til at aksjen mangedoblet seg.

Selskapet fortalte om et kommersielt gjennombrudd i markedet for småskala-transport og lagring av flytende naturgass, LNG. I.M. Skaugens multigas-skip skal etter planen settes inn i en slags shuttle-trafikk for en kunde som representerer to gasskraftverk i Ghana. Gassen tas inn på et anlegg som omdanner denne til strøm som går inn på strømnettet. Avtalene kunne ifølge rederiet gi driftsinntekter på 42 millioner dollar pr. år, eller 420 millioner dollar over ti år, langt over dagens inntekter.

På topp ble det handlet Skaugen-aksjer til 21 kroner. Men aksjonærene savner nyheter og oppdateringer om prosjektet. Gjentatte ganger har rederiet forsikret om at prosjektet går fremover.

Kong Harald og Fabian Stang etter Wenche Foss sin bisettelse i Oslo Domkirke. Morits Skaugen jr bak. Foto: Morten Holm / Scanpix

Aksjen har falt betydelig denne høsten og en av ryktene går ut på at Skagen Fondene har fått nok og selger seg ut. Det hjelper ikke om inntektene kommer neste år, hvis du blir spist av obligasjonseieren i år.

Noen få har tjent på den illikvide aksjen. Men de fleste har tapt. Og mange er sure, inkludert en aktør på diskusjonsforumet Xtrainvestor:

«Vedr. svadameldinger, så føyer gårsdagens #IMSK melding seg inn i en rekke tilsvarende meldinger fra selskapet, gjerne bakt inn i Q-rapporter, som alle har rent ut i ingenting.»

En dårlig nyhet kommer sjelden alene. Fredag for en drøy uke siden gikk gassaksjen rett i bakken etter beskjeden om at Teekay bryter et viktig samarbeid med I.M. Skaugen.

Skaugen-familiens selskap Eikland er største eier i I.M. Skaugen med litt under 36 prosent av aksjene.

Les også: Paradise Papers avslører interessekonflikt for prins Charles

Setter sin lit til Ghana

Er eventyret nå over? Vent litt, hør på en investor fra Vestlandet som har kjøpt aksjer med begge hender denne høsten. En mellomstor investor, som følger Oslo Børs tett, som foretrekker å være anonym.

– Jeg har ikke vært med så lenge, jeg begynte å se på selskapet rett over sommeren. Da hadde aksjen falt mye etter toppen i mai. Det som gjorde meg interessert var de bokførte verdiene, som nå er på 480 millioner kroner, et hav unna børsverdien på 50 millioner. Med den annonserte kontantstrømmen fra prosjektet i Ghana er selskapet ekstremt attraktivt priset. Oppstarten skal være nært forestående og vil gjøre selskapet istand til å reforhandle all gjeld.

Veddemålet er, innrømmer investoren, hvorvidt prosjektet i Ghana faktisk kommer i gang.

– Selskapet opplyser at de har alt klart på bakken. Det som mangler er godkjenning av offentlige myndigheter. Og ting kan ta tid, det er tross alt Afrika. Det er en politisk risiko. Men jeg vil tro at myndighetene ønsker et prosjekt som gir innbyggere stabil strøm.

Det er akkurat på dette punktet at investoren ikke synes I.M. Skaugen har levert varene.

– Flere aksjonærer, inkludert meg selv, er misfornøyd med kommunikasjonen fra selskapet. De har ikke vært tydelige nok om hva status er i Ghana.

Investoren innrømmer at bruddet med Teekay var mer enn uheldig. Men setter sin lit til at Ghana leverer. Da vil de ha et helt nytt konsept.

Men, det er et men.

– Uten den kontrakten har de ingenting.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 25. november